Enighet om spesialistutdanningen

Ellen Juul Andersen Om forfatteren
Artikkel

Dekanene og Legeforeningen har hatt et møte for å klarlegge enighet og uenighet i forbindelse med de tilrådinger Nasjonalt råd for spesialistutdanning for leger og legefordeling er kommet med om spesialistutdanningen (1).

Partene er enige om å bidra til å sikre en spesialistutdanning på høyt faglig nivå med en nasjonal standard. Forskning skal være en del av spesialistutdanningen. Forsknings- eller fordypningsoppgaven skal vurderes tatt inn som et selvstendig læringselement og den skal ikke komme som erstatning for gruppeføring. Spesialistutdanningen bør inneholde perioder med klinisk tjeneste ved avdelinger med pågående forskningsaktivitet og akademisk kompetanse.

Betydningen av praksisbasert læring understrekes. Denne type læring danner den pedagogiske basis i spesialistutdanningen av leger. Det skal fortsatt foretas en evaluering av kandidater mot spesifiserte målbeskrivelser, og attesterte prosedyrelister er nødvendig også i fremtiden. Ordningen med vurdering av den enkelte utdanningsavdeling mot minimumskrav og vurdert læringsmiljø skal videreføres.

Partene enige om at ledelsen ved de medisinske fakulteter og Legeforeningen skal møtes regelmessig for å utdype felles problemområder som gjelder spesialistutdanningen.

Det er uenighet mellom partene på noen områder. Blant annet mener fakultetene at spesialistkandidatene skal ha minimum tre måneders obligatorisk forsknings- eller fordypningsoppgave og at denne ikke skal komme istedenfor eller erstattes av klinisk praksis ved spesialiserte avdelinger.

Legeforeningen mener at en 12 måneders tjeneste ved akademisk avdeling, alternativt en seks måneders prosjektoppgave, er den mest fleksible og pedagogisk best egnede måten å innpasse forskning i spesialistutdanningen.

Begge parter mener at det må reserveres tid til forsknings-/fordypningsoppgave og at te må synliggjøres i avdelingenes budsjetter.

Anbefalte artikler