Notiser

Artikkel

Milliardindustri i Norge

De 25 største legemiddelfirmaene i Norge omsatte for drøyt 6,4 milliarder kroner i 2000, melder Farmastat og Legemiddelindustriforeningen. Størst var AstraZeneca, med en omsetning på 739,5 millioner kroner. Glaxo Wellcome og SmithKline Beecham, som har fusjonert til GlaxoSmithKline, omsatte for til sammen 744 millioner kroner. De neste er Pfizer (omsetning på 616,6 millioner kroner), MSD (604,5 millioner) og Pharmacia (452,4 millioner).

De tre parallellimportørene Paranova, Farmagon og Euromedica er blant de 25 største og omsatte for nesten 480 millioner kroner i 2000. Parallellimportørene kjøper originalprodusentenes legemidler billig fra et lavkostland. I motsetning til direkteimportørene har de ingen kostnader forbundet med forskning på og utvikling av legemidler.

Legemidler på fjerde siste plass

Statlig refusjon til legemidler utgjør en

relativt liten andel av folketrygdens samlede utgifter, viser tall fra Rikstrygdeverket. Den desidert største utgiftsposten er alderspensjon, som i 1999 utgjorde 62,3 milliarder kroner. På de neste plassene følger uførestønader (30,6 milliarder kroner i 1999) og sykepenger (18,8 millioner kroner). Utgifter til legemidler var på 5,3 milliarder kroner, hvilket plasserer denne utgiftsposten på fjerde siste plass. Refusjonsordningen omfatter ikke alle legemidler. Produsentene må derfor søke om å få legemidlet tatt opp i blåreseptordningen.

Pasienten betaler mer av legemidlene

Det offentlige finansierte i 1999 til sammen 64,3 % av legemiddelforbruket i Norge gjennom Rikstrygdeverket og (53,2 %) og sykehusene (11,3 %). Egenandelene på blåreseptmedisiner gikk opp fra 6 % i 1998 til 8,3 % i 1999. Forbrukerne finansierer en stadig større andel av det totale legemiddelforbruket. I 1999 var det 35,5 % fordelt på hvitresepter, reseptfrie legemidler, veterinærpreparater og egenandeler for blåresepter. Året før var andelen 31 %. Tallene er hentet fra Tall og fakta 2001, publisert av Legemiddelindustriforeningen.

Mer grønt på menyen

Nordmenn spiser grønt som aldri før.

For første gang har inntaket av grønnsaker utenom poteter passert 60 kilo i året per innbygger. Samtidig har reduksjonen i fettinntaket flatet ut, melder Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet.

– Gjennomsnittsnordmannen spiser fortsatt ca. tre porsjoner frukt og grønt hver dag, så totalt sett har ikke frukt- og grønnsakforbruket økt så mye de siste årene. Det er langt igjen til vi når målet om fem enheter frukt og grønt om dagen, sier rådets direktør, Gunn-Elin Aa. Bjørneboe. Nå vil etaten konsentrere seg om abonnementsordningen med frukt i grunnskolen som alle skoler skal få tilbud om.

Nordmenn på pillebunnen

Norge ligger på sisteplass i legemiddelbruk per innbygger sammenliknet med andre OECD-land, viser statistikk fra

Legemiddelindustriforeningen. Vårt Land skriver at nordmenn bare bruker to tredeler i forhold til svenskene og en tredel av amerikanerne. Danskene som ligger på nest siste plass, har et legemiddelforbruk som er 20 % høyere enn det norske forbruket.

Den lave bruken av legemidler i Norge forklares ved at leger i Norge er mer uavhengig av legemiddelindustrien enn leger i andre land og at de tradisjonelt er mer tilbakeholdne med å bruke legemidler for enhver anledning.

Døgnåpen trygdetelefon

Du kan ringe telefonnummer 810 33 810 hele døgnet og få informasjon om folketrygdens ytelser og hva man har krav på i forskjellige livssituasjoner. Det er også mulig å bestille forhåndsberegning av alderspensjonen. Trygdeetatens servicetelefon inneholder informasjon om utbetalingsbeløp og utbetalingsdatoer. Det gis også opplysninger om grunnbeløp, egenandeler og frikort, samt generell informasjon om trygdeetaten. For å få adgang til tjenestene på servicetelefonen må man ha telefon med firkant- og stjernetast. Brosjyre med menyvalg finnes ved trygdekontorene.

Yngst, eldst, flest i Legeforeningen

Den norske lægeforening har registrert den første legen som har fem godkjente hovedspesialiteter. Erling A. Brubakk ble godkjent spesialist i psykiatri 15. desember 2000. Fra før av er han spesialist i revmatologi (1977), indremedisin (1979), fysikalsk medisin og rehabilitering (1984) og nevrologi (1996).

Legeforeningen har to andre medlemmer med fem godkjente spesialiteter, men da er minst én av spesialistgodkjenningene i grenspesialiteter.

Foreningens eldste nåværende medlem fylte 100 år i februar. Det er registrert noen leger som er eldre, men de er ikke medlemmer av Legeforeningen. Yngste nåværende medlem er 17 år og student i Polen.

Eldste registrerte utenlandske medlem av Legeforeningen er dansk statsborger og 87 år gammel.

Blant alle leger i legeregisteret født i perioden 1961–65, er hele 1 400 eller 40,9 % utenlandske statsborgere. Dette utgjør 19,1 % av alle utenlandske leger i registeret. Av disse er det 571 som er registrert bosatt i Norge. Dette utgjør 25,6 % av de 2 227 legene i Norge som er født i perioden 1961–65.

Ungdom og sex

Hvilken prevensjon skal jeg velge? Hvor sikkert er det? Hvordan træ på et kondom? Svarene finnes i et lite hefte på bare 9 × 5 cm fra Statens helsetilsyn. Heftet Kort om seksualitet og prevensjon henvender seg til ungdom. Det informeres om seksuelt overførbare sykdommer og hvordan man kan unngå å få dem. Illustrasjoner og språk er tilpasset målgruppen.

Heftet er gratis (IK-2642) og kan bestilles på faksnummer 22 24 95 90 eller e-postadresse: trykksak@helsetilsynet.dep.telemax.no

Hva er lymfekreft?

Den Norske Kreftforening har gitt ut en brosjyre om lymfekreft, en sykdom som rammer 700 nordmenn hvert år. Pasienter med lymfekreft er intervjuet og de gir råd om hvordan man skal takle sykdomsperioden og livet etterpå. I brosjyren beskrives lymfesystemet, symptomer, undersøkelsesmetoder og behandlingsformer i lett forståelig språk. Bakerst finnes en ordliste som forklarer faguttrykk og oversikt over omsorgssentre i Norge.

Brosjyren Lymfekreft er gratis og kan bestilles via e-post kreft@kreft.no eller på telefaks 22 60 69 80. Noe av innholdet er lagt ut på Internett:www.kreft.no/kreftsykdommer.

Fastlegeordningen for helsepersonell

Sosial- og helsedepartementet har utgitt en brosjyre om fastlegeordningen spesielt rettet mot helsepersonell. I denne brosjyren omtales regelverket om fastlegeavtalene og offentlig legearbeid, samarbeid med kommunen, rett til avtale, sentralt avtaleverk og fritt legevalg. Det gis også et innblikk i erfaringer fra forsøkskommunene og fra Danmark.

Brosjyren ligger på nettet: www.fastlegeordningen.dep.no og den kan bestilles fra Statens forvaltningstjeneste, Informasjonsforvaltning, telefaks 22 24 27 86, bestillingsnummer I-101. E-post: publikasjons-bestilling@ft.dep.no

Presidenten på nett

Omkring 40 lesere klikket inn spørsmål om fastlegeordningen til president Hans Petter Aarseth på Aftenpostens nettsider 31. januar.

– Dette var en artig erfaring som viser at publikum benytter forskjellige kanaler for å søke svar på sine spørsmål. Det viser også at fastlegeordningen opptar publikum, et godt tegn på at de som virkelig ønsker en bestemt lege, er klar over at de må velge denne legen på legevalgskjemaet de får tilsendt, sier Aarseth.

Anbefalte artikler