Forekomsten av fedme blant 40 – 42-åringer i to perioder

Aage Tverdal Om forfatteren

Menn i alderen 40 – 42 år som har møtt til skjermbilde- eller hjerte-kar-undersøkelsene er i årene 1963 – 95 blitt tyngre enn menn i samme alder som møtte ved foregående undersøkelser (1). For kvinner har det vært en U-formet utvikling – med lavest vekt for dem som møtte i 1970-årene. Fra rundt 1980 har det også for kvinnene vært en jevn vektøkning. Utover det generelle faktum at dette henger sammen med en stadig større ubalanse mellom energiinntak og energiforbruk, er årsakene til denne utviklingen ukjent. Konsekvensene er uklare. For visse grupper kan det bety et økende helseproblem, f.eks. gjennom en sannsynlig økende hyppighet av diabetes (2). Formålet med denne studien er å:

  • – Oppdatere tallene for vektutviklingen

  • – Studere sammenhengen mellom utdanningslengde, sivilstand, livsstil, sykdomshistorie og hyppighet av fedme

  • – Studere hvorvidt økningen i hyppighet av fedme finner sted i alle deler av befolkningen

Materiale og metode

Oppdateringen av tallene for vektutviklingen baserer seg på de to siste runder med 40-åringsundersøkelser, som omfatter menn og kvinner i alderen 40 – 42 år. Undersøkelsene har vært gjennomført i samtlige fylker, unntatt Oslo. I forhold til en tidligere studie, som gikk frem til 1995, er det gjennomført ytterligere en undersøkelse i samtlige fylker, bortsett fra Vestfold og Telemark (1).

For åtte fylker – Buskerud, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nordland – var det tre år mellom nest siste og siste runde med undersøkelse. Spørreskjemaet ble utvidet fra ett til tre sider underveis, men mange spørsmål var identiske i de to rundene. Resultatene fra disse åtte fylkene ligger til grunn for studien av hvilke faktorer som er relatert til fedme og hvorvidt fedmeøkningen har funnet sted i alle deler av befolkningen.

Fremmøtet til undersøkelsene har vært avtakende over tid (1, 3). For de åtte fylkene var fremmøtet for menn 61,8 % og 55,1 % i henholdsvis nest siste og siste undersøkelsesrunde. For kvinner var de tilsvarende tall 71,4 % og 66,0 %.

Undersøkelsene er beskrevet tidligere (1, 4). Kort nevnes at høyde er målt til nærmeste hele centimeter og vekt til nærmeste hele kilo. Kroppsmasseindeks er vekten i kilo dividert på kvadratet av høyden i meter. Fedme er definert som kroppsmasseindeks på 30 kg/m² eller mer. For sammenlikningens skyld vil det også bli gitt andel større enn 30 kg/m², som er definisjonen som har vært benyttet i flere studier.

Det ble stilt sju spørsmål om sjelelig velvære. Disse var: Har du de siste to ukene følt deg a) Nervøs og urolig? b) Plaget av angst? c) Trygg og rolig? d) Irritabel? e) Glad og optimistisk? f) Nedfor/deprimert? g) Ensom? Sammenhengen med fedme var analog for samtlige spørsmål, slik at kun resultatene for spørsmålet om angst er presentert i detalj.

Spørreskjemaet inneholdt spørsmålet: ”Hva slags margarin eller smør bruker du vanligvis på brødet?” Det var seks svaralternativer: 1) Bruker ikke smør/margarin, 2) Meierismør, 3) Hard margarin, 4) Bløt (soft) margarin, 5) smør-margarin-blanding, 6) Lettmargarin. Bruk av fett på brødet er definert ved alternativene 2, 3, og 5.

Logistisk regresjon med fedme (0;< 30 kg/m², 1; 30 kg/m²) som avhengig variabel er utført. Variablene alkohol, hard mosjon, fett på brødet, daglig røyking, som vil bli betegnet livsstilsvariabler, samt sivilstand og utdanningslengde inngår som uavhengige variabler. Alkohol, hard mosjon og utdanningslengde er definert som kontinuerlige variabler, med verdier 1, 2, 3 . . . osv. Sivilstand, hvor det ikke er noen naturlig ordning av kategoriene, er definert ved to dummyvariabler: ugift og tidligere gift. Referansekategorien er de som er gift. Testing for trend eller likhet på tvers av grupper er gjort ved å sammenlikne modeller med og uten aktuell variabel eller aktuelle dummyvariabler ved sannsynlighetskvotetesten.

Interaksjoner, som for eksempel om sammenhengen mellom fedme og hard mosjon var den samme i de to periodene, er testet ved å sammenlikne modeller med og uten interaksjonsledd.

Resultater

Tabell 1 viser gjennomsnittlig kroppsmasseindeks og andelen med fedme i nest siste og siste runde i 18 fylker. I Østfold er det åtte år mellom undersøkelsene, i de øvrige fylker tre år. I Vestfold og Telemark har det ikke vært undersøkelser siden henholdvis 1994 og 1995. Tendensen er klar – kohorten av 40 – 42-åringer som møtte siste gang, er tyngre enn kohorten som møtte nest siste gang. Dette gjelder begge kjønn og alle fylker. En test på om økningen av andelen med fedme var lik i de åtte fylkene hvor det ble gjort undersøkelser både i 1994 – 96 og 1997 – 99, gav ikke signifikans (p = 0,08).

I figur 1 er gjennomsnittsverdiene for kroppsmasseindeks plottet mot andelen med kroppsmasseindeks 30 kg/m². For både menn og kvinner er sammenhengen like sterk i de to undersøkelsesperiodene. Estimering av en regresjonslinje for menn viste at en forskjell i gjennomsnittlig kroppsmasseindeks på 1 kg/m² tilsvarte en forskjell i andelen med fedme på fem prosentenheter. Tilsvarende for kvinner var det fire prosentenheter. Uttrykt på en annen måte – en gjennomsnittsøkning i kroppsmasseindeks på 0,20 – 0,25 kg/m² forventes å gi en økning i andelen med fedme på ett prosentpoeng.

Figur 1  Sammenhengen mellom gjennomsnitt og andel med kroppsmasseindeks 30 kg/m² i 18 fylker

Fordelingen av kroppsmasseindeks i åtte fylker i 1994 – 96 og i 1997 – 99 er gitt i figur 2. Grensen for fedme, 30 kg/m², er trukket med en loddrett strek. Fordelingen for siste periode ligger noe forskjøvet til høyre. Gjennomsnittet av kroppsmasseindeks er 0,6 kg/m² høyere i siste periode (tab 2). Andelen med fedme er økt med 4,4 prosentpoeng for menn og 2,8 prosentpoeng for kvinner. Dette var i prosent 45,8 for menn og 31,8 for kvinner. Det fremgår av figur 2 at det er noe større areal under kurvene helt til høyre i fordelingen for kvinner enn for menn. For eksempel er andelen med kroppsmasseindeks på 35 kg/m² eller høyere 2,9 % for kvinner i 1997 – 99, mot 2,1 % for menn.

Figur 2  Andel med kroppsmasseindeks 30 kg/m² i 1994 – 96 og i 1997 – 99 blant menn og kvinner i alderen 40 – 42 år i Buskerud, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nordland. Grensen for fedme ( 30 kg/m²) er avmerket

Tabell 1  Gjennomsnitt og andel med kroppsmasseindeks 30 kg/m² for personer i alderen 40 – 42 år ved de to siste runder med undersøkelser i fylkene

Menn

Kvinner

Fylke

Undersøkelsesår

Antall

Gjennomsnitt k g/m²

30 kg/m2 %

Antall

Gjennomsnitt kg/m²

30 kg/m2 %

Østfold

1991 – 92

3 435

26,0

10,5

3 791

24,6

 8,8

1999

2 425

26,6

16,2

2 998

25,3

13,5

Akershus

1993

5 790

25,7

 9,3

6 723

24,1

 7,7

1996 – 97

5 073

26,3

13,1

5 972

24,5

 9,1

Hedmark

1994

2 709

25,9

10,6

3 012

24,7

10,7

1997

2 342

26,5

15,1

2 727

25,2

13,4

Oppland

1994

2 585

26,1

11,0

2 854

24,7

10,6

1997 – 98

2 563

26,6

15,3

2 757

25,2

12,6

Buskerud

1996

2 926

26,2

11,8

3 363

24,9

 9,9

1999

2 375

26,6

15,2

2 919

25,4

13,1

Vestfold

1991

2 640

25,4

 8,0

3 099

23,9

 6,3

1994

2 654

25,7

 9,5

3 110

24,1

 7,7

Telemark

1992 – 93

2 286

25,5

 8,5

2 507

24,1

 7,8

1995 – 96

2 075

26,1

11,3

2 318

24,8

 9,2

Aust-Agder

1995

1 191

25,9

 8,7

1 483

24,9

 9,6

1998

1 005

26,8

14,4

1 231

25,2

11,4

Vest-Agder

1996

1 865

25,9

11,2

2 095

24,8

 9,6

1999

1 587

26,3

13,7

1 840

25,1

12,1

Rogaland

1994 – 95

4 548

25,7

 8,4

4 949

24,2

 7,8

1998 – 99

4 474

26,4

12,1

5 168

24,9

10,6

Hordaland

1992 – 93

6 146

25,3

 6,9

6 527

24,0

 7,2

1997

5 134

26,2

12,2

5 963

24,6

 9,7

Sogn og Fjordane

1996

1 596

25,8

 9,0

1 662

24,6

 9,3

1999

1 443

26,5

13,7

1 643

25,2

12,4

Møre og Romsdal

1996

3 359

25,8

 8,7

3 791

24,3

 8,2

1999

2 891

26,5

14,1

3 493

24,8

10,8

Sør-Trøndelag

1995

3 458

25,6

 8,2

3 764

24,3

 7,6

1998

3 197

26,5

13,8

3 430

25,0

10,3

Nord-Trøndelag

1992

1 913

25,7

11,0

2 057

24,7

10,1

1995 – 97

1 852

26,4

13,1

2 124

25,4

13,5

Nordland

1994 – 95

3 599

26,1

11,1

3 762

25,0

 9,9

1997 – 98

3 336

26,6

15,7

3 635

25,5

13,4

Troms

1994¹

1 296

26,0

11,5

1 452

24,9

10,2

1997¹

1 212

26,5

13,7

1 315

25,4

12,9

Finnmark

1993

1 067

26,0

11,7

1 071

25,1

12,1

1996 – 97

  916

26,5

14,7

1 006

25,3

12,3

  • Ikke Tromsø

Tabell 2  Kroppsmasseindeks i åtte fylker, Buskerud, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nordland, i 1994 – 96 og 1997 – 99

Menn

Kvinner

1994 – 96

1997 – 99

1994 – 96

1997 – 99

Antall

22 542

20 308

24 869

23 359

Gjennomsnitt (SD)(kg/m²)

25,9 (3,2)

26,5 (3,4)

24,5 (3,8)

25,1 (4,2)

30 kg/m² (%)

 9,6

14,0

 8,8

11,6

> 30 kg/m² (%)

 9,2

13,4

 8,7

11,5

Tabell 3 gir prevalensen av fedme i to perioder i forskjellige grupper. Det er meget klare tverrsnittssammenhenger. F.eks. varierte prevalensen over utdanningsgruppene med en faktor på 2. Alle tester for trend eller likhet over grupper var signifikante (p< 0,001). Disse resultatene endret seg lite når det ble justert for livsstil, utdanning og sivilstand.

Tabell 3  Andel med kroppsmasseindeks 30 kg/m² i åtte fylker, Buskerud, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nordland, i 1994 – 96 og 1997 – 99

Menn

Kvinner

1994 – 96

1997 – 99

1994 – 96

1997 – 99

N

30 (%)

N

30 (%)

N

30 (%)

N

30 (%)

Alkohol (ganger/md.)

  Totalavhold

 1 809

12,2

   617

16,7

 3 065

13,0

 1 066

19,4

  0 – 4

15 121

 9,9

13 506

14,9

18 666

 8,8

18 096

12,3

  5 – 14

 5 068

 8,1

 5 427

11,4

 2 896

 4,1

 3 667

 6,4

   15

   448

 5,8

   517

11,8

   155

 2,6

   211

 6,2

Røyker daglig

  Ja

 8 298

 8,5

 7 138

11,8

 9 576

 7,9

 8 720

10,1

  Nei

14 214

10,2

12 300

15,1

15 256

 9,3

13 294

12,3

Hard mosjon (t/uke)

  0

 6 999

12,0

 4 547

17,2

10 630

10,3

 6 669

14,2

  < 1

 5 623

10,4

 5 509

15,2

 5 592

 9,1

 6 045

12,5

  1 – 2

 6 063

 7,8

 5 947

12,4

 6 305

 6,5

 6 824

 9,2

   3

 3 750

 6,9

 3 521

10,4

 2 208

 6,9

 2 479

 8,6

Fett på brødet

  Ja

 3 595

 8,0

 2 335

11,0

 3 258

 6,0

 2 285

 8,9

  Nei

18 924

 9,9

17 887

14,3

21 593

 9,2

20 994

11,9

Utdanningslengde (år)

  £ 10

 4 081

12,3

 3 466

18,4

 5 715

12,6

 4 565

16,3

  11

 9 231

10,1

 8 081

14,0

 9 443

 9,0

 8 326

12,0

  12

 1 842

10,3

 2 130

15,0

 2 582

 7,9

 3 099

10,6

  13 – 16

 4 155

 8,0

 3 789

12,6

 4 290

 6,2

 4 154

 8,4

   17

 3 171

 6,0

 2 753

 9,2

 2 768

 4,7

 3 104

 8,5

Sivilstand

  Ugift

 3 756

12,9

 4 436

17,6

 2 401

12,3

 3 130

16,1

  Gift

16 444

 9,0

13 823

13,1

18 840

 8,4

17 000

11,0

  Tidligere gift

 2 301

 8,0

 2 030

11,6

 3 588

 8,1

 3 210

10,7

Infarkt i familien før 60 år¹

  Ja

 4 015

11,5

 3 573

15,9

 4 330

10,3

 4 044

13,6

  Nei

18 253

 9,1

15 866

13,4

20 248

 8,4

18 508

11,0

Hvordan er helsen din nå?

  Dårlig

   187

18,7

   161

28,0

   228

17,1

   183

19,1

  Ikke helt god

 2 750

14,8

 2 270

21,2

 3 683

14,4

 3 204

20,0

  God

14 962

 9,7

13 242

14,3

14 294

 8,8

13 672

12,0

  Svært god

 4 602

 5,7

 4 533

 8,8

 5 975

 4,9

 6 182

 6,1

Plaget av angst

  Nei

19 490

 9,3

17 226

13,5

20 872

 8,1

19 248

11,1

  Litt

 1 989

11,0

 1 909

16,8

 2 421

11,7

 2 320

13,3

  En god del

   435

13,8

   384

17,5

   597

15,6

   529

17,6

  Svært mye

   102

14,7

    94

21,3

   193

15,0

   158

24,7

Muskel- og skjelettplager

  Ja

 5 217

11,2

 8 218

15,4

 7 289

10,7

10 515

14,0

  Nei

17 274

 9,1

11 987

13,0

17 512

 7,9

12 738

 9,6

Hjerteinfarkt, angina pectoris, slag eller diabetes

  Ja

   412

19,7

   417

21,3

   291

19,6

   308

27,6

  Nei

22 098

 9,4

19 715

13,8

24 547

 8,6

22 837

11,4

Astma

  Ja

 1 326

12,6

 1 271

19,6

 1 516

15,0

 1 611

20,1

  Nei

21 195

 9,4

18 918

13,5

23 323

 8,4

21 583

11,0

Medisin mot høyt blodtrykk

  Ja

   451

25,5

   441

33,8

   386

32,6

   454

31,1

  Før

   258

24,8

   196

24,0

   350

21,1

   292

27,1

  Aldri

21 718

 9,0

19 640

13,4

23 979

 8,2

22 574

11,0

  • Tre svaralternativer i 1997 – 99: Ja, nei, vet ikke

I tillegg til spørsmålet om antall timer i uken med hard mosjon (svett/andpusten) ble det stilt et spørsmål om lett mosjon (ikke svett/andpusten) med de samme svaralternativene. Sammenhengen med fedme er tilsvarende den som ble funnet for hard mosjon – avtakende andel med fedme med økende antall timer lett mosjon (p< 0,001).

Spørsmålet om angstplager inngikk i et batteri på til sammen sju spørsmål. Sammenhengen med fedme pekte i samme retning for alle disse: Jo mer nervøs og urolig, mindre trygg og rolig, mer plaget av angst, mer irritabel, mer nedfor/deprimert og mer ensom, desto høyere prevalens av fedme. Alle sammenhengene var signifikante (p< 0,001), men spørsmålet om angst, som presentert, var sterkest relatert til fedme.

Testing av om tverrsnittssammenhengene var like sterke både hos kvinner og hos menn, gav signifikans (p< 0,05) for følgende variabler: alkohol, utdanning, egen helse, angst, muskel- og skjelettplager, kardiovaskulær historie eller diabeteshistorie, astma og medisin mot hypertoni. For disse variablene var tverrsnittssammenhengene noe sterkere hos kvinner.

Tabell 4 gir resultatene av logistisk regresjon. Oddsratio estimert ved variablene enkeltvis i modellen skilte seg lite fra oddsratio estimert med alle variablene i modellen. Det betyr for eksempel at forskjellen i utdanningsgruppene ikke kan forklares med forskjeller i livsstil, inklusive mosjon. Vi ser også at den lavere oddsratio for dem som bruker fett på brødet, er den samme i univariat og multivariat analyse. Oddsratio etter utdanningslengde er også uendret. Forskjellen i forekomst av fedme etter utdanningslengde kan altså ikke forklares med forskjeller i livsstil, inklusive mosjon. Tilsvarende kan heller ikke det noe overraskende faktum at de som bruker fett på brødet, har en lavere prevalens av fedme, forklares ved forskjell i utdanning og mosjonsvaner.

Tabell 4  Andel med fedme og oddsratio for fedme estimert ved logistisk regresjon. Menn og kvinner 40 – 42 år i Buskerud, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nordland, i 1994 – 96 og 1997 – 99

Justert analyse

Andel fete (%)

Ujustert analyse Oddsratio

Oddsratio

95 % konfidensintervall

Kjønn

  Kvinne

10,2

Referanse

Referanse

  Mann

11,7

1,2

1,3

(1,2 – 1,3)

Fødselskohort, 40 – 42 år i

  1994 – 96

 9,2

Referanse

Referanse

  1997 – 99

12,7

1,4

1,5

(1,4 – 1,6)

Alkohol (ganger/måned)

  Totalavhold

14,2

Referanse

Referanse

  0 – 4

11,3

0,7

0,8

(0,7 – 0,8)

  5 – 14

 8,1

0,5

0,6

(0,5 – 0,6)

   15

 7,8

0,4

0,4

Hard mosjon (timer/uke)

  0

12,7

Referanse

Referanse

  < 1

11,8

0,8

0,8

(0,8 – 0,9)

  1 – 2

 8,9

0,7

0,7

(0,7 – 0,7)

   3

 8,3

0,6

0,6

(0,5 – 0,6)

Fett på brødet

  Ja

 8,2

Referanse

Referanse

  Nei

11,2

1,4

1,4

(1,3 – 1,5)

Utdanningslengde (år)

  £ 10

14,6

Referanse

Referanse

  11

11,2

0,8

0,8

(0,8 – 0,8)

  12

10,8

0,7

0,7

(0,7 – 0,7)

  13 – 16

 8,7

0,6

0,6

(0,6 – 0,6)

   17

 7,1

0,5

0,5

(0,5 – 0,5)

Sivilstand

  Gift

10,2

Referanse

Referanse

  Ugift

15,1

1,6

1,5

(1,4 – 1,6)

  Tidligere gift

 9,5

0,9

1,0

(0,9 – 1,1)

Røyker daglig

  Ja

 9,4

Referanse

Referanse

  Nei

11,6

1,3

1,4

(1,4 – 1,5)

Diskusjon

Hyppigheten av fedme blant 40 – 42-åringer varierte klart med livsstil, helse/sykdommer/plager, utdanning og sivilstand. Det var en markert høyere hyppighet av fedme blant dem som ble undersøkt i 1997 – 99 sammenliknet med dem som ble undersøkt tre år tidligere. Denne forskjellen var ikke knyttet til spesielle grupper.

Kjønnsforskjellene var små, men statistisk signifikante, og viste en noe sterkere sammenheng mellom de studerte faktorer og fedme blant kvinner og en noe større forskjell i fedmeprevalens mellom kohortene blant menn.

Forskjellen mellom årskullene

Studien gir ingen svar på årsakene til denne forskjellen utover det interessante faktum at forklaringen på økningen i fedmeprevalens ikke er å finne i endringer i de faktorer vi har studert. I og med at økningen har skjedd i alle grupper, i alle åtte fylker og, hvis vi ser på data fra Nord-Trøndelag, i alle aldersgrupper over 20 år (2), så synes det å være en økende ubalanse mellom inntak og forbruk av energi som er gjennomgripende. Kostanbefalingene har gått ut på redusert energiinntak fra mettet fett. Andelen av energien fra mettet fett har gått ned fra 41 % til 34 %. Dette har vært ledsaget av en gunstig utvikling i kolesterolnivået (3). Gjennomsnittlig kolesterolnivå i de åtte fylkene var 5,74 mmol/l i 1994 – 96 og 5,72 mmol/l i 1997 – 99 for menn og 5,36 mmol/l og 5,33 mmol/l for kvinner. Økningen av andelen med fedme har altså ikke vært ledsaget av en økning i kolesterolnivået. Vi kan ikke se bort fra den muligheten at kostanbefalingene har hatt en gunstig virkning på kolesterolnivået, men en ugunstig virkning på kroppsmasseindeksen. Det er i denne sammenheng verdt å merke seg at andelen med fedme var lavere blant dem som svarte at de brukte fett på brødet, mens kolesterolnivået var noe høyere, ca. 0,05 mmol/l for både menn og kvinner.

Tverrsnittssammenhengene

Disse var tydelige for samtlige undersøkte variabler, og sammenhengen med fedme ble ikke vesentlig svakere når det ble justert for de øvrige variablene. For noen variabler kan dette ha en naturlig forklaring. Hard mosjon per se vil trolig ha en effekt på forekomsten av fedme, alle andre faktorer holdt konstant. Plager i muskler og ledd og kardiovaskulær sykdom og astma kan like gjerne være en følge av fedme som risikofaktorer for fedme.

Men hvorfor lar f.eks. ikke fedmegradienten etter utdanningslengde seg justere bort? En nærliggende forklaring kan være at noen variabler, f.eks. fysisk aktivitet og fett på brødet, ikke er valid registrert. Spørsmålet som ble stilt uttrykker muligens kun e…n av flere interessante dimensjoner. I siste runde ble det stilt en rekke spørsmål rundt kostholdet, og en studie fra Hedmark viste at inntaket av samtlige matvarer var relatert til utdanningslengden (5). Men sammenhengene var til dels ikke entydige. F.eks. økte andelen som ikke brukte smør/margarin/olje på brødet med utdanningslengden, men det gjorde også andelen som brukte smør/hard margarin på brødskiven (5). En annen forklaring kan være at forekomsten av fedme på et gitt tidspunkt er et resultat av en prosess som har gått over lengre tid, mens vi kun registrerer et øyeblikksbilde.

Noen beregninger illustrerer betydningen av tverrsnittssammenhengene. Fedmeprevalensen blant menn var 14,0 % i 1997 – 99. Hvis alle hadde hatt sammen prevalens som de mest fysisk aktive, 10,4 %, så ville prevalensen vært redusert med 25,7 %. Uttrykt på en annen måte – hvis mangel på hard mosjon er årsak til fedme, så kan 25,7 % av tilfellene av fedme tilskrives mindre enn tre timer i uken med hard mosjon. Tilsvarende tall for kvinner er 26,7 %. Benyttes samme resonnement for spørsmålet om fett på brødet, så åpenbarer det harde faktum seg at over 20 % av forekomsten av fedme kan tilskrives at det ikke brukes fett på brødet.

Mulige konsekvenser

Sammenhengen mellom høy vekt og diabetes er godt dokumentert (6). Det er derfor naturlig å tro at økt forekomst av fedme vil følges av en økning i forekomsten av diabetes. Prevalensen av selvrapportert diabetes økte fra 0,88 % i 1994 – 96 til 1,02 % i 1997 – 99 for menn og fra 0,75 % til 0,82 % for kvinner, altså en utvikling som forventet. I Nord-Trøndelag var det en parallell økning over en 11-årsperiode i prevalens av fedme og prevalens av diabetes hos menn (2). Hos kvinner var det tilsvarende parallell utvikling opp til alder 60 år. For kvinner over 60 år sank imidlertid diabetesprevalensen, mens fedmeprevalensen steg.

De tydelige tverrsnittssammenhengene med fedme skulle også forventes å gi seg utslag i tverrsnittssammenhenger med diabetes. Så er også tilfellet. Alle livsstilsfaktorene er signifikant relatert til selvrapportert diabetes på tilsvarende måte som fedme – bortsett fra røyking. Der er prevalensen av diabetes høyere blant røykere, men forskjellen er ikke statistisk signifikant. I det store og hele synes fedmeepidemien å falle sammen med diabetesepidemien.

Vi kan på den annen side aldri være sikre på at sammenhenger på individnivå vil gjenspeiles på gruppenivå. Et eksempel er den tidligere omtalte økende prevalensen av fedme som har vært ledsaget av en nedgang i kolesterolnivået. Dødeligheten av hjerteinfarkt har gått ned siden 1970, mens vekten for menn har økt jevnt i hele perioden.

Styrke og svakhet ved studien

En styrke ved studien er at høyde og vekt faktisk er målt og at det er gjort på en standardisert måte. Selvrapportert høyde og vekt ville trolig gitt lavere kroppsmasseindeks, mest sannsynlig gjennom en underrapportering av vekten. En indikasjon på at så er tilfellet, får vi ved å sammenlikne tallene for Østfold med tallene i Helseprofilen for Østfold 1997, hvor høyde og vekt var selvrapportert (7). I Helseprofilen var det 9,0 % av mennene og 4,8 % av kvinnene i alderen 25 – 44 år som hadde kroppsmasseindeks over 30 kg/m². For kvinner er dette om lag en tredel av det som vi har funnet i Østfold i 1999 (tab 1). Selv om aldersgruppen ikke er helt sammenfallende, så er det rimelig å tro at tallene i Helseprofilen ligger for lavt. Videre synes underrapporteringen av fedme å være større for kvinner enn for menn.

En svakhet ved denne studien er lavt fremmøte. Vi vet ikke hvordan prevalensen av fedme er hos dem som ikke møtte. Estimatet for prevalens av fedme kan således ligge for høyt eller for lavt. Mens prevalensestimatet er mest sårbart overfor seleksjoner knyttet til lavt fremmøte, så vil estimatene av tverrsnittssammenhengene være minst sårbare. Det er vanskelig å tenke seg at disse sammenhengene skulle være vesensforskjellig hos dem som møtte og hos dem som ikke møtte.

Prevalensøkningen fra 1994 – 96 til 1997 –  99 kan neppe tilskrives seleksjoner knyttet til fremmøtet. Det er rimelig grunn til å tro at seleksjonen har slått ut i samme retning ved begge undersøkelsesrunder, f.eks. ved at de feteste uteble begge ganger. Skal seleksjonen forklare prevalensøkningen, må i så fall de som ikke møtte siste gang, ha vært usannsynlig lite fete i forhold til dem som ikke møtte tre år tidligere.

Vil fedmeøkningen fortsette?

Undersøkelsene i Nord-Trøndelag viste klare prevalensforskjeller mellom årskull allerede i aldersgruppen 20 – 29 år (2). Når disse blir 40 år, vil vi sannsynligvis finne igjen forskjellene. På den annen side viser tallene for vernepliktige at det ikke har vært noen vektøkning fra 1995, som er det første året vekten ble målt, og til 1999 (8, 9). Tvert imot har det vært en svak nedgang, samtidig som det har vært en svak økning i gjennomsnittshøyden. Så for disse to kullene av vernepliktige er det en noe lavere kroppsmasseindeks, gjennomsnittlig, hos siste kull. Hvorvidt fedmeøkningen for menn nå har stoppet opp, eller om forskjellene oppstår etter vernepliktsalderen, gjenstår å se.

Konklusjon

Det er klare forskjeller i befolkningen i forekomst av fedme. Over en treårsperiode har det vært en markert økning i forekomsten av fedme, men forskjellene i befolkningen har holdt seg uendret.

1

Tverdal A. Høyde, vekt og kroppsmasseindeks for menn og kvinner i alderen 40 – 42 år. Tidsskr Nor Lægeforen 1996; 116: 2152 – 6.

2

Midthjell K, Krüger Ø, Holmen J, Tverdal A, Claudi T, Bjørndal A et al. Rapid changes in the prevalence of obesity and known diabetes in an adult Norwegian population. The Nord-Trøndelag Health Surveys: 1984 – 1986 and 1995 – 1997. Diabetes Care 1999; 22: 1813 – 20.

3

Wøien G, Graff-Iversen S. 22 år med hjerte-karundersøkelser i norske fylker. Bør vi være tilfreds med den utviklingen risikofaktorene har hatt? Norsk Epidemiologi 1997; 7: 255 – 64.

4

Håndboka for hjerte-karundersøkelsen 1987. 40-åringsprosjektet. Oslo: Statens helseundersøkelser, 1987.

5

Kvaavik E, Meyer HM, Selmer RM, Egeland G, Tverdal A. Kostvaner i Hedmark i forhold til kjønn, utdanning og sivilstand. Tidsskr Nor Lægeforen 1999; 119: 3406 – 9.

6

National Health Screening Service, Oslo, Health Services of Finnmark, Sogn og Fjordane and Oppland Counties, Ullevål Hospital, Central Laboratory, Oslo. The cardiovascular disease study in Norwegian counties. Results from second screening. Oslo: Statens helseundersøkelser, 1988.

7

Wangberg A, Kopjar B, Engeland A. Helseprofilen for Østfold 1997. Folkehelseprosjektet. Sarpsborg: Østfold fylkeskommune, 1998.

8

Statistisk årbok 1995. Oslo: Statistisk sentralbyrå, 1995.

9

Statistisk årbok 1999. Oslo: Statistisk sentralbyrå, 1999.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler