Forekomsten av fedme blant 40 – 42-åringer i to perioder

Klinikk og forskning
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Abstract

    Forekomsten av fedme (kroppsmasseindeks  30 kg/m²) blant 40 – 42-åringer er studert ved de to siste runder med hjerte- og karundersøkelser i 18 fylker. Åtte av fylkene ble besøkt både i 1994 – 96 og i 1997 – 99. For disse fylkene er forekomsten av fedme relatert til livsstilsfaktorer, helse og utdanning.

    Prevalensen av fedme i åtte fylker var 14,0 % og 11,6 % for henholdsvis menn og kvinner undersøkt i 1997 – 99. De tilsvarende tall for dem som møtte til undersøkelse i 1994 – 96 var 9,6 % og 8,8 %. Den prosentvise forskjellen mellom kohortene var gjennomgående homogen i alle undergrupper.

    Det var sterke tverrsnittssammenhenger med fedme for samtlige variabler som ble studert. F.eks. ble andelen med fedme som kunne tilskrives mindre enn tre timer i uken med hard mosjon estimert til vel 25 %. Forskjell i fordeling av livsstilsfaktorer og de andre faktorer kunne ikke forklare forskjellen i fedmeprevalens mellom generasjonene.

    Over en treårsperiode har det funnet sted en markert økning i forekomsten av fedme, og økningen har funnet sted i alle lag av befolkningen.

    Abstract

    Background

    . The prevalence of obesity is increasing.

    Material and methods

    . Cardiovascular screening among persons 40 – 42 years has been carried out since 1985 in all but one of the 19 Norwegian counties. In eight counties, screening was carried out both in 1994 – 96 and 1997 – 99.

    Results

    . The prevalence of obesity (body mass index 30 kg/m2) in the eight counties increased from 9.6 % in men and 8.8 % in women in 1994 – 96 to 14.0 % and 11.6 % in 1997 – 99. The relative increase was on the whole the same in all subgroups of the study population. There were strong cross-sectional relationships between life-style factors, general health, length of education and obesity. Changes in the distribution of these factors between the two periods did not at all explain the increased prevalence of obesity.

    Interpretation

    . The prevalence of obesity is increasing in practically all segments of the population.

    Artikkel

    Menn i alderen 40 – 42 år som har møtt til skjermbilde- eller hjerte-kar-undersøkelsene er i årene 1963 – 95 blitt tyngre enn menn i samme alder som møtte ved foregående undersøkelser (1). For kvinner har det vært en U-formet utvikling – med lavest vekt for dem som møtte i 1970-årene. Fra rundt 1980 har det også for kvinnene vært en jevn vektøkning. Utover det generelle faktum at dette henger sammen med en stadig større ubalanse mellom energiinntak og energiforbruk, er årsakene til denne utviklingen ukjent. Konsekvensene er uklare. For visse grupper kan det bety et økende helseproblem, f.eks. gjennom en sannsynlig økende hyppighet av diabetes (2). Formålet med denne studien er å:

    • – Oppdatere tallene for vektutviklingen

    • – Studere sammenhengen mellom utdanningslengde, sivilstand, livsstil, sykdomshistorie og hyppighet av fedme

    • – Studere hvorvidt økningen i hyppighet av fedme finner sted i alle deler av befolkningen

    Materiale og metode

    Materiale og metode

    Oppdateringen av tallene for vektutviklingen baserer seg på de to siste runder med 40-åringsundersøkelser, som omfatter menn og kvinner i alderen 40 – 42 år. Undersøkelsene har vært gjennomført i samtlige fylker, unntatt Oslo. I forhold til en tidligere studie, som gikk frem til 1995, er det gjennomført ytterligere en undersøkelse i samtlige fylker, bortsett fra Vestfold og Telemark (1).

    For åtte fylker – Buskerud, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nordland – var det tre år mellom nest siste og siste runde med undersøkelse. Spørreskjemaet ble utvidet fra ett til tre sider underveis, men mange spørsmål var identiske i de to rundene. Resultatene fra disse åtte fylkene ligger til grunn for studien av hvilke faktorer som er relatert til fedme og hvorvidt fedmeøkningen har funnet sted i alle deler av befolkningen.

    Fremmøtet til undersøkelsene har vært avtakende over tid (1, 3). For de åtte fylkene var fremmøtet for menn 61,8 % og 55,1 % i henholdsvis nest siste og siste undersøkelsesrunde. For kvinner var de tilsvarende tall 71,4 % og 66,0 %.

    Undersøkelsene er beskrevet tidligere (1, 4). Kort nevnes at høyde er målt til nærmeste hele centimeter og vekt til nærmeste hele kilo. Kroppsmasseindeks er vekten i kilo dividert på kvadratet av høyden i meter. Fedme er definert som kroppsmasseindeks på 30 kg/m² eller mer. For sammenlikningens skyld vil det også bli gitt andel større enn 30 kg/m², som er definisjonen som har vært benyttet i flere studier.

    Det ble stilt sju spørsmål om sjelelig velvære. Disse var: Har du de siste to ukene følt deg a) Nervøs og urolig? b) Plaget av angst? c) Trygg og rolig? d) Irritabel? e) Glad og optimistisk? f) Nedfor/deprimert? g) Ensom? Sammenhengen med fedme var analog for samtlige spørsmål, slik at kun resultatene for spørsmålet om angst er presentert i detalj.

    Spørreskjemaet inneholdt spørsmålet: ”Hva slags margarin eller smør bruker du vanligvis på brødet?” Det var seks svaralternativer: 1) Bruker ikke smør/margarin, 2) Meierismør, 3) Hard margarin, 4) Bløt (soft) margarin, 5) smør-margarin-blanding, 6) Lettmargarin. Bruk av fett på brødet er definert ved alternativene 2, 3, og 5.

    Logistisk regresjon med fedme (0;< 30 kg/m², 1; 30 kg/m²) som avhengig variabel er utført. Variablene alkohol, hard mosjon, fett på brødet, daglig røyking, som vil bli betegnet livsstilsvariabler, samt sivilstand og utdanningslengde inngår som uavhengige variabler. Alkohol, hard mosjon og utdanningslengde er definert som kontinuerlige variabler, med verdier 1, 2, 3 . . . osv. Sivilstand, hvor det ikke er noen naturlig ordning av kategoriene, er definert ved to dummyvariabler: ugift og tidligere gift. Referansekategorien er de som er gift. Testing for trend eller likhet på tvers av grupper er gjort ved å sammenlikne modeller med og uten aktuell variabel eller aktuelle dummyvariabler ved sannsynlighetskvotetesten.

    Interaksjoner, som for eksempel om sammenhengen mellom fedme og hard mosjon var den samme i de to periodene, er testet ved å sammenlikne modeller med og uten interaksjonsledd.

    Resultater

    Resultater

    Tabell 1 viser gjennomsnittlig kroppsmasseindeks og andelen med fedme i nest siste og siste runde i 18 fylker. I Østfold er det åtte år mellom undersøkelsene, i de øvrige fylker tre år. I Vestfold og Telemark har det ikke vært undersøkelser siden henholdvis 1994 og 1995. Tendensen er klar – kohorten av 40 – 42-åringer som møtte siste gang, er tyngre enn kohorten som møtte nest siste gang. Dette gjelder begge kjønn og alle fylker. En test på om økningen av andelen med fedme var lik i de åtte fylkene hvor det ble gjort undersøkelser både i 1994 – 96 og 1997 – 99, gav ikke signifikans (p = 0,08).

    I figur 1 er gjennomsnittsverdiene for kroppsmasseindeks plottet mot andelen med kroppsmasseindeks 30 kg/m². For både menn og kvinner er sammenhengen like sterk i de to undersøkelsesperiodene. Estimering av en regresjonslinje for menn viste at en forskjell i gjennomsnittlig kroppsmasseindeks på 1 kg/m² tilsvarte en forskjell i andelen med fedme på fem prosentenheter. Tilsvarende for kvinner var det fire prosentenheter. Uttrykt på en annen måte – en gjennomsnittsøkning i kroppsmasseindeks på 0,20 – 0,25 kg/m² forventes å gi en økning i andelen med fedme på ett prosentpoeng.

    Fordelingen av kroppsmasseindeks i åtte fylker i 1994 – 96 og i 1997 – 99 er gitt i figur 2. Grensen for fedme, 30 kg/m², er trukket med en loddrett strek. Fordelingen for siste periode ligger noe forskjøvet til høyre. Gjennomsnittet av kroppsmasseindeks er 0,6 kg/m² høyere i siste periode (tab 2). Andelen med fedme er økt med 4,4 prosentpoeng for menn og 2,8 prosentpoeng for kvinner. Dette var i prosent 45,8 for menn og 31,8 for kvinner. Det fremgår av figur 2 at det er noe større areal under kurvene helt til høyre i fordelingen for kvinner enn for menn. For eksempel er andelen med kroppsmasseindeks på 35 kg/m² eller høyere 2,9 % for kvinner i 1997 – 99, mot 2,1 % for menn.

    Tabell 1  

    Gjennomsnitt og andel med kroppsmasseindeks 30 kg/m² for personer i alderen 40 – 42 år ved de to siste runder med undersøkelser i fylkene

    Menn

    Kvinner

    Fylke

    Undersøkelsesår

    Antall

    Gjennomsnitt k g/m²

    30 kg/m2 %

    Antall

    Gjennomsnitt kg/m²

    30 kg/m2 %

    Østfold

    1991 – 92

    3 435

    26,0

    10,5

    3 791

    24,6

     8,8

    1999

    2 425

    26,6

    16,2

    2 998

    25,3

    13,5

    Akershus

    1993

    5 790

    25,7

     9,3

    6 723

    24,1

     7,7

    1996 – 97

    5 073

    26,3

    13,1

    5 972

    24,5

     9,1

    Hedmark

    1994

    2 709

    25,9

    10,6

    3 012

    24,7

    10,7

    1997

    2 342

    26,5

    15,1

    2 727

    25,2

    13,4

    Oppland

    1994

    2 585

    26,1

    11,0

    2 854

    24,7

    10,6

    1997 – 98

    2 563

    26,6

    15,3

    2 757

    25,2

    12,6

    Buskerud

    1996

    2 926

    26,2

    11,8

    3 363

    24,9

     9,9

    1999

    2 375

    26,6

    15,2

    2 919

    25,4

    13,1

    Vestfold

    1991

    2 640

    25,4

     8,0

    3 099

    23,9

     6,3

    1994

    2 654

    25,7

     9,5

    3 110

    24,1

     7,7

    Telemark

    1992 – 93

    2 286

    25,5

     8,5

    2 507

    24,1

     7,8

    1995 – 96

    2 075

    26,1

    11,3

    2 318

    24,8

     9,2

    Aust-Agder

    1995

    1 191

    25,9

     8,7

    1 483

    24,9

     9,6

    1998

    1 005

    26,8

    14,4

    1 231

    25,2

    11,4

    Vest-Agder

    1996

    1 865

    25,9

    11,2

    2 095

    24,8

     9,6

    1999

    1 587

    26,3

    13,7

    1 840

    25,1

    12,1

    Rogaland

    1994 – 95

    4 548

    25,7

     8,4

    4 949

    24,2

     7,8

    1998 – 99

    4 474

    26,4

    12,1

    5 168

    24,9

    10,6

    Hordaland

    1992 – 93

    6 146

    25,3

     6,9

    6 527

    24,0

     7,2

    1997

    5 134

    26,2

    12,2

    5 963

    24,6

     9,7

    Sogn og Fjordane

    1996

    1 596

    25,8

     9,0

    1 662

    24,6

     9,3

    1999

    1 443

    26,5

    13,7

    1 643

    25,2

    12,4

    Møre og Romsdal

    1996

    3 359

    25,8

     8,7

    3 791

    24,3

     8,2

    1999

    2 891

    26,5

    14,1

    3 493

    24,8

    10,8

    Sør-Trøndelag

    1995

    3 458

    25,6

     8,2

    3 764

    24,3

     7,6

    1998

    3 197

    26,5

    13,8

    3 430

    25,0

    10,3

    Nord-Trøndelag

    1992

    1 913

    25,7

    11,0

    2 057

    24,7

    10,1

    1995 – 97

    1 852

    26,4

    13,1

    2 124

    25,4

    13,5

    Nordland

    1994 – 95

    3 599

    26,1

    11,1

    3 762

    25,0

     9,9

    1997 – 98

    3 336

    26,6

    15,7

    3 635

    25,5

    13,4

    Troms

    1994¹

    1 296

    26,0

    11,5

    1 452

    24,9

    10,2

    1997¹

    1 212

    26,5

    13,7

    1 315

    25,4

    12,9

    Finnmark

    1993

    1 067

    26,0

    11,7

    1 071

    25,1

    12,1

    1996 – 97

      916

    26,5

    14,7

    1 006

    25,3

    12,3

    • Ikke Tromsø

    Tabell 2  

    Kroppsmasseindeks i åtte fylker, Buskerud, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nordland, i 1994 – 96 og 1997 – 99

    Menn

    Kvinner

    1994 – 96

    1997 – 99

    1994 – 96

    1997 – 99

    Antall

    22 542

    20 308

    24 869

    23 359

    Gjennomsnitt (SD)(kg/m²)

    25,9 (3,2)

    26,5 (3,4)

    24,5 (3,8)

    25,1 (4,2)

    30 kg/m² (%)

     9,6

    14,0

     8,8

    11,6

    > 30 kg/m² (%)

     9,2

    13,4

     8,7

    11,5

    Tabell 3 gir prevalensen av fedme i to perioder i forskjellige grupper. Det er meget klare tverrsnittssammenhenger. F.eks. varierte prevalensen over utdanningsgruppene med en faktor på 2. Alle tester for trend eller likhet over grupper var signifikante (p< 0,001). Disse resultatene endret seg lite når det ble justert for livsstil, utdanning og sivilstand.

    Tabell 3  

    Andel med kroppsmasseindeks 30 kg/m² i åtte fylker, Buskerud, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nordland, i 1994 – 96 og 1997 – 99

    Menn

    Kvinner

    1994 – 96

    1997 – 99

    1994 – 96

    1997 – 99

    N

    30 (%)

    N

    30 (%)

    N

    30 (%)

    N

    30 (%)

    Alkohol (ganger/md.)

      Totalavhold

     1 809

    12,2

       617

    16,7

     3 065

    13,0

     1 066

    19,4

      0 – 4

    15 121

     9,9

    13 506

    14,9

    18 666

     8,8

    18 096

    12,3

      5 – 14

     5 068

     8,1

     5 427

    11,4

     2 896

     4,1

     3 667

     6,4

       15

       448

     5,8

       517

    11,8

       155

     2,6

       211

     6,2

    Røyker daglig

      Ja

     8 298

     8,5

     7 138

    11,8

     9 576

     7,9

     8 720

    10,1

      Nei

    14 214

    10,2

    12 300

    15,1

    15 256

     9,3

    13 294

    12,3

    Hard mosjon (t/uke)

      0

     6 999

    12,0

     4 547

    17,2

    10 630

    10,3

     6 669

    14,2

      < 1

     5 623

    10,4

     5 509

    15,2

     5 592

     9,1

     6 045

    12,5

      1 – 2

     6 063

     7,8

     5 947

    12,4

     6 305

     6,5

     6 824

     9,2

       3

     3 750

     6,9

     3 521

    10,4

     2 208

     6,9

     2 479

     8,6

    Fett på brødet

      Ja

     3 595

     8,0

     2 335

    11,0

     3 258

     6,0

     2 285

     8,9

      Nei

    18 924

     9,9

    17 887

    14,3

    21 593

     9,2

    20 994

    11,9

    Utdanningslengde (år)

      £ 10

     4 081

    12,3

     3 466

    18,4

     5 715

    12,6

     4 565

    16,3

      11

     9 231

    10,1

     8 081

    14,0

     9 443

     9,0

     8 326

    12,0

      12

     1 842

    10,3

     2 130

    15,0

     2 582

     7,9

     3 099

    10,6

      13 – 16

     4 155

     8,0

     3 789

    12,6

     4 290

     6,2

     4 154

     8,4

       17

     3 171

     6,0

     2 753

     9,2

     2 768

     4,7

     3 104

     8,5

    Sivilstand

      Ugift

     3 756

    12,9

     4 436

    17,6

     2 401

    12,3

     3 130

    16,1

      Gift

    16 444

     9,0

    13 823

    13,1

    18 840

     8,4

    17 000

    11,0

      Tidligere gift

     2 301

     8,0

     2 030

    11,6

     3 588

     8,1

     3 210

    10,7

    Infarkt i familien før 60 år¹

      Ja

     4 015

    11,5

     3 573

    15,9

     4 330

    10,3

     4 044

    13,6

      Nei

    18 253

     9,1

    15 866

    13,4

    20 248

     8,4

    18 508

    11,0

    Hvordan er helsen din nå?

      Dårlig

       187

    18,7

       161

    28,0

       228

    17,1

       183

    19,1

      Ikke helt god

     2 750

    14,8

     2 270

    21,2

     3 683

    14,4

     3 204

    20,0

      God

    14 962

     9,7

    13 242

    14,3

    14 294

     8,8

    13 672

    12,0

      Svært god

     4 602

     5,7

     4 533

     8,8

     5 975

     4,9

     6 182

     6,1

    Plaget av angst

      Nei

    19 490

     9,3

    17 226

    13,5

    20 872

     8,1

    19 248

    11,1

      Litt

     1 989

    11,0

     1 909

    16,8

     2 421

    11,7

     2 320

    13,3

      En god del

       435

    13,8

       384

    17,5

       597

    15,6

       529

    17,6

      Svært mye

       102

    14,7

        94

    21,3

       193

    15,0

       158

    24,7

    Muskel- og skjelettplager

      Ja

     5 217

    11,2

     8 218

    15,4

     7 289

    10,7

    10 515

    14,0

      Nei

    17 274

     9,1

    11 987

    13,0

    17 512

     7,9

    12 738

     9,6

    Hjerteinfarkt, angina pectoris, slag eller diabetes

      Ja

       412

    19,7

       417

    21,3

       291

    19,6

       308

    27,6

      Nei

    22 098

     9,4

    19 715

    13,8

    24 547

     8,6

    22 837

    11,4

    Astma

      Ja

     1 326

    12,6

     1 271

    19,6

     1 516

    15,0

     1 611

    20,1

      Nei

    21 195

     9,4

    18 918

    13,5

    23 323

     8,4

    21 583

    11,0

    Medisin mot høyt blodtrykk

      Ja

       451

    25,5

       441

    33,8

       386

    32,6

       454

    31,1

      Før

       258

    24,8

       196

    24,0

       350

    21,1

       292

    27,1

      Aldri

    21 718

     9,0

    19 640

    13,4

    23 979

     8,2

    22 574

    11,0

    • Tre svaralternativer i 1997 – 99: Ja, nei, vet ikke

    I tillegg til spørsmålet om antall timer i uken med hard mosjon (svett/andpusten) ble det stilt et spørsmål om lett mosjon (ikke svett/andpusten) med de samme svaralternativene. Sammenhengen med fedme er tilsvarende den som ble funnet for hard mosjon – avtakende andel med fedme med økende antall timer lett mosjon (p< 0,001).

    Spørsmålet om angstplager inngikk i et batteri på til sammen sju spørsmål. Sammenhengen med fedme pekte i samme retning for alle disse: Jo mer nervøs og urolig, mindre trygg og rolig, mer plaget av angst, mer irritabel, mer nedfor/deprimert og mer ensom, desto høyere prevalens av fedme. Alle sammenhengene var signifikante (p< 0,001), men spørsmålet om angst, som presentert, var sterkest relatert til fedme.

    Testing av om tverrsnittssammenhengene var like sterke både hos kvinner og hos menn, gav signifikans (p< 0,05) for følgende variabler: alkohol, utdanning, egen helse, angst, muskel- og skjelettplager, kardiovaskulær historie eller diabeteshistorie, astma og medisin mot hypertoni. For disse variablene var tverrsnittssammenhengene noe sterkere hos kvinner.

    Tabell 4 gir resultatene av logistisk regresjon. Oddsratio estimert ved variablene enkeltvis i modellen skilte seg lite fra oddsratio estimert med alle variablene i modellen. Det betyr for eksempel at forskjellen i utdanningsgruppene ikke kan forklares med forskjeller i livsstil, inklusive mosjon. Vi ser også at den lavere oddsratio for dem som bruker fett på brødet, er den samme i univariat og multivariat analyse. Oddsratio etter utdanningslengde er også uendret. Forskjellen i forekomst av fedme etter utdanningslengde kan altså ikke forklares med forskjeller i livsstil, inklusive mosjon. Tilsvarende kan heller ikke det noe overraskende faktum at de som bruker fett på brødet, har en lavere prevalens av fedme, forklares ved forskjell i utdanning og mosjonsvaner.

    Tabell 4  

    Andel med fedme og oddsratio for fedme estimert ved logistisk regresjon. Menn og kvinner 40 – 42 år i Buskerud, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nordland, i 1994 – 96 og 1997 – 99

    Justert analyse

    Andel fete (%)

    Ujustert analyse Oddsratio

    Oddsratio

    95 % konfidensintervall

    Kjønn

      Kvinne

    10,2

    Referanse

    Referanse

      Mann

    11,7

    1,2

    1,3

    (1,2 – 1,3)

    Fødselskohort, 40 – 42 år i

      1994 – 96

     9,2

    Referanse

    Referanse

      1997 – 99

    12,7

    1,4

    1,5

    (1,4 – 1,6)

    Alkohol (ganger/måned)

      Totalavhold

    14,2

    Referanse

    Referanse

      0 – 4

    11,3

    0,7

    0,8

    (0,7 – 0,8)

      5 – 14

     8,1

    0,5

    0,6

    (0,5 – 0,6)

       15

     7,8

    0,4

    0,4

    Hard mosjon (timer/uke)

      0

    12,7

    Referanse

    Referanse

      < 1

    11,8

    0,8

    0,8

    (0,8 – 0,9)

      1 – 2

     8,9

    0,7

    0,7

    (0,7 – 0,7)

       3

     8,3

    0,6

    0,6

    (0,5 – 0,6)

    Fett på brødet

      Ja

     8,2

    Referanse

    Referanse

      Nei

    11,2

    1,4

    1,4

    (1,3 – 1,5)

    Utdanningslengde (år)

      £ 10

    14,6

    Referanse

    Referanse

      11

    11,2

    0,8

    0,8

    (0,8 – 0,8)

      12

    10,8

    0,7

    0,7

    (0,7 – 0,7)

      13 – 16

     8,7

    0,6

    0,6

    (0,6 – 0,6)

       17

     7,1

    0,5

    0,5

    (0,5 – 0,5)

    Sivilstand

      Gift

    10,2

    Referanse

    Referanse

      Ugift

    15,1

    1,6

    1,5

    (1,4 – 1,6)

      Tidligere gift

     9,5

    0,9

    1,0

    (0,9 – 1,1)

    Røyker daglig

      Ja

     9,4

    Referanse

    Referanse

      Nei

    11,6

    1,3

    1,4

    (1,4 – 1,5)

    Diskusjon

    Diskusjon

    Hyppigheten av fedme blant 40 – 42-åringer varierte klart med livsstil, helse/sykdommer/plager, utdanning og sivilstand. Det var en markert høyere hyppighet av fedme blant dem som ble undersøkt i 1997 – 99 sammenliknet med dem som ble undersøkt tre år tidligere. Denne forskjellen var ikke knyttet til spesielle grupper.

    Kjønnsforskjellene var små, men statistisk signifikante, og viste en noe sterkere sammenheng mellom de studerte faktorer og fedme blant kvinner og en noe større forskjell i fedmeprevalens mellom kohortene blant menn.

    Forskjellen mellom årskullene

    Forskjellen mellom årskullene

    Studien gir ingen svar på årsakene til denne forskjellen utover det interessante faktum at forklaringen på økningen i fedmeprevalens ikke er å finne i endringer i de faktorer vi har studert. I og med at økningen har skjedd i alle grupper, i alle åtte fylker og, hvis vi ser på data fra Nord-Trøndelag, i alle aldersgrupper over 20 år (2), så synes det å være en økende ubalanse mellom inntak og forbruk av energi som er gjennomgripende. Kostanbefalingene har gått ut på redusert energiinntak fra mettet fett. Andelen av energien fra mettet fett har gått ned fra 41 % til 34 %. Dette har vært ledsaget av en gunstig utvikling i kolesterolnivået (3). Gjennomsnittlig kolesterolnivå i de åtte fylkene var 5,74 mmol/l i 1994 – 96 og 5,72 mmol/l i 1997 – 99 for menn og 5,36 mmol/l og 5,33 mmol/l for kvinner. Økningen av andelen med fedme har altså ikke vært ledsaget av en økning i kolesterolnivået. Vi kan ikke se bort fra den muligheten at kostanbefalingene har hatt en gunstig virkning på kolesterolnivået, men en ugunstig virkning på kroppsmasseindeksen. Det er i denne sammenheng verdt å merke seg at andelen med fedme var lavere blant dem som svarte at de brukte fett på brødet, mens kolesterolnivået var noe høyere, ca. 0,05 mmol/l for både menn og kvinner.

    Tverrsnittssammenhengene

    Tverrsnittssammenhengene

    Disse var tydelige for samtlige undersøkte variabler, og sammenhengen med fedme ble ikke vesentlig svakere når det ble justert for de øvrige variablene. For noen variabler kan dette ha en naturlig forklaring. Hard mosjon per se vil trolig ha en effekt på forekomsten av fedme, alle andre faktorer holdt konstant. Plager i muskler og ledd og kardiovaskulær sykdom og astma kan like gjerne være en følge av fedme som risikofaktorer for fedme.

    Men hvorfor lar f.eks. ikke fedmegradienten etter utdanningslengde seg justere bort? En nærliggende forklaring kan være at noen variabler, f.eks. fysisk aktivitet og fett på brødet, ikke er valid registrert. Spørsmålet som ble stilt uttrykker muligens kun e…n av flere interessante dimensjoner. I siste runde ble det stilt en rekke spørsmål rundt kostholdet, og en studie fra Hedmark viste at inntaket av samtlige matvarer var relatert til utdanningslengden (5). Men sammenhengene var til dels ikke entydige. F.eks. økte andelen som ikke brukte smør/margarin/olje på brødet med utdanningslengden, men det gjorde også andelen som brukte smør/hard margarin på brødskiven (5). En annen forklaring kan være at forekomsten av fedme på et gitt tidspunkt er et resultat av en prosess som har gått over lengre tid, mens vi kun registrerer et øyeblikksbilde.

    Noen beregninger illustrerer betydningen av tverrsnittssammenhengene. Fedmeprevalensen blant menn var 14,0 % i 1997 – 99. Hvis alle hadde hatt sammen prevalens som de mest fysisk aktive, 10,4 %, så ville prevalensen vært redusert med 25,7 %. Uttrykt på en annen måte – hvis mangel på hard mosjon er årsak til fedme, så kan 25,7 % av tilfellene av fedme tilskrives mindre enn tre timer i uken med hard mosjon. Tilsvarende tall for kvinner er 26,7 %. Benyttes samme resonnement for spørsmålet om fett på brødet, så åpenbarer det harde faktum seg at over 20 % av forekomsten av fedme kan tilskrives at det ikke brukes fett på brødet.

    Mulige konsekvenser

    Mulige konsekvenser

    Sammenhengen mellom høy vekt og diabetes er godt dokumentert (6). Det er derfor naturlig å tro at økt forekomst av fedme vil følges av en økning i forekomsten av diabetes. Prevalensen av selvrapportert diabetes økte fra 0,88 % i 1994 – 96 til 1,02 % i 1997 – 99 for menn og fra 0,75 % til 0,82 % for kvinner, altså en utvikling som forventet. I Nord-Trøndelag var det en parallell økning over en 11-årsperiode i prevalens av fedme og prevalens av diabetes hos menn (2). Hos kvinner var det tilsvarende parallell utvikling opp til alder 60 år. For kvinner over 60 år sank imidlertid diabetesprevalensen, mens fedmeprevalensen steg.

    De tydelige tverrsnittssammenhengene med fedme skulle også forventes å gi seg utslag i tverrsnittssammenhenger med diabetes. Så er også tilfellet. Alle livsstilsfaktorene er signifikant relatert til selvrapportert diabetes på tilsvarende måte som fedme – bortsett fra røyking. Der er prevalensen av diabetes høyere blant røykere, men forskjellen er ikke statistisk signifikant. I det store og hele synes fedmeepidemien å falle sammen med diabetesepidemien.

    Vi kan på den annen side aldri være sikre på at sammenhenger på individnivå vil gjenspeiles på gruppenivå. Et eksempel er den tidligere omtalte økende prevalensen av fedme som har vært ledsaget av en nedgang i kolesterolnivået. Dødeligheten av hjerteinfarkt har gått ned siden 1970, mens vekten for menn har økt jevnt i hele perioden.

    Styrke og svakhet ved studien

    Styrke og svakhet ved studien

    En styrke ved studien er at høyde og vekt faktisk er målt og at det er gjort på en standardisert måte. Selvrapportert høyde og vekt ville trolig gitt lavere kroppsmasseindeks, mest sannsynlig gjennom en underrapportering av vekten. En indikasjon på at så er tilfellet, får vi ved å sammenlikne tallene for Østfold med tallene i Helseprofilen for Østfold 1997, hvor høyde og vekt var selvrapportert (7). I Helseprofilen var det 9,0 % av mennene og 4,8 % av kvinnene i alderen 25 – 44 år som hadde kroppsmasseindeks over 30 kg/m². For kvinner er dette om lag en tredel av det som vi har funnet i Østfold i 1999 (tab 1). Selv om aldersgruppen ikke er helt sammenfallende, så er det rimelig å tro at tallene i Helseprofilen ligger for lavt. Videre synes underrapporteringen av fedme å være større for kvinner enn for menn.

    En svakhet ved denne studien er lavt fremmøte. Vi vet ikke hvordan prevalensen av fedme er hos dem som ikke møtte. Estimatet for prevalens av fedme kan således ligge for høyt eller for lavt. Mens prevalensestimatet er mest sårbart overfor seleksjoner knyttet til lavt fremmøte, så vil estimatene av tverrsnittssammenhengene være minst sårbare. Det er vanskelig å tenke seg at disse sammenhengene skulle være vesensforskjellig hos dem som møtte og hos dem som ikke møtte.

    Prevalensøkningen fra 1994 – 96 til 1997 –  99 kan neppe tilskrives seleksjoner knyttet til fremmøtet. Det er rimelig grunn til å tro at seleksjonen har slått ut i samme retning ved begge undersøkelsesrunder, f.eks. ved at de feteste uteble begge ganger. Skal seleksjonen forklare prevalensøkningen, må i så fall de som ikke møtte siste gang, ha vært usannsynlig lite fete i forhold til dem som ikke møtte tre år tidligere.

    Vil fedmeøkningen fortsette?

    Vil fedmeøkningen fortsette?

    Undersøkelsene i Nord-Trøndelag viste klare prevalensforskjeller mellom årskull allerede i aldersgruppen 20 – 29 år (2). Når disse blir 40 år, vil vi sannsynligvis finne igjen forskjellene. På den annen side viser tallene for vernepliktige at det ikke har vært noen vektøkning fra 1995, som er det første året vekten ble målt, og til 1999 (8, 9). Tvert imot har det vært en svak nedgang, samtidig som det har vært en svak økning i gjennomsnittshøyden. Så for disse to kullene av vernepliktige er det en noe lavere kroppsmasseindeks, gjennomsnittlig, hos siste kull. Hvorvidt fedmeøkningen for menn nå har stoppet opp, eller om forskjellene oppstår etter vernepliktsalderen, gjenstår å se.

    Konklusjon

    Konklusjon

    Det er klare forskjeller i befolkningen i forekomst av fedme. Over en treårsperiode har det vært en markert økning i forekomsten av fedme, men forskjellene i befolkningen har holdt seg uendret.

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media