Ny tungvekter i geografisk epidemiologi

Artikkel

Målgruppen for denne boken er mangfoldig. Som ”state of the art”-verk innen geografisk epidemiologi vil den ha en selvskreven plass for forskere orientert mot geografisk fordeling av helse og sykdom. Dessuten samfunnsmedisinere og kommuneleger som ønsker å begrave seg ned i forklaringer på opphopning av sykdom vil kunne fylle mang en ledig nattetime med interessant lesing. Men ikke minst har denne en allmennmedisinsk interesse selv om noen kapitler har såpass tung statistisk vekt at den står i fare for å skyves ut av det allmenne interessefelt.

Boken kan deles i fire hoveddeler. I første del gis en selvstendig og bred introduksjon over fem kapitler. Så følger statistiske metoder med bl.a. fyldig beskrivesle av metoder i bayesiansk statistikk, opphopning (clustering) og anvendelse på økologiske data. Tredje del går dypere i forhold til opphopning og medisinske kart med eksempler fra ulike sykdomsgrupper. Siste del tar for seg ulike typer eksponering.

Bokens tyngde ligger i at den favner over nyere utvikling i dette feltet som særlig de siste årene har skutt fart. Dessuten evner forfatterne å fremheve de historiske linjene i et fagfelt og dermed viser de leseren hvor sentralt dette har vært og er som medisinsk kunnskapskapital. Her følger vi smitteoppsporingens geografi fra koleradagene i London til dagens smitteoppsporing. Og hva ville kreftepidemiologien vært om vi ikke hadde hatt kreftkart? Men som det ofte er med slike bøker: Dens tyngde blir også dens problem. Jeg savner en ordliste som kan hjelpe leseren med forklaringer på vanskelige ord og dermed hjelpe til at det vanskelige blir noe lettere tilgjengelig.

Sett under ett kan boken anbefales til lesere som ønsker oppdatert informasjon om metodologi, slik som for eksempel bruk av småområdestatistikk, og for lesere som ønsker en bred og nærmest fullstendig innføring i dette feltet.

Øyvind Næss

Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin

Universitetet i Oslo

Anbefalte artikler