Er fysisk aktivitet av betydning i behandling og rehabilitering av kreftpasienter?

Tema Tema: Fysisk aktivitet
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Abstract

    I tidligere tider ble kreftpasienter, på lik linje med andre pasienter med kronisk sykdom, rådet til å holde seg i ro og unngå fysisk anstrengelse. På denne måten sparte de på kreftene og unngikk ubehag. Ny kunnskap har endret oppfatningene om betydningen av fysisk aktivitet i rehabiliteringen når det gjelder enkelte kroniske sykdommer, men man har hatt lite kunnskap om betydningen av fysisk aktivitet for kreftpasienter. Publikasjoner registrert under fysisk aktivitet i behandling og rehabilitering av kreftpasienter i Medline og Pubmed ble identifisert, og det ble lagt hovedvekt på betydningen for livskvalitet og overlevelse. Ved gjennomgang av forskning innenfor området ble 38 studier om betydningen av fysisk aktivitet for kreftpasienters livskvalitet inkludert.

    Innen behandling og rehabilitering av kreftpasienter er det konsistente resultater som tyder på at fysisk aktivitet kan forbedre livskvaliteten i behandlingsperioden og ha effekt på behandlingsrelatert ”fatigue” hos kurerte kreftpasienter. Disse kliniske studiene er preget av små utvalg, manglende justering for potensielle konfunderende faktorer og korte intervensjonsperioder. Fysisk aktivitet er ennå ikke en del av tradisjonell behandling og/eller rehabilitering, men kliniske studier er lovende. Det er nødvendig med flere studier, studier hvor effekten og nytten av fysisk aktivitet i lys av spesifikk kreftsykdom studeres. Effekten av fysisk aktivitet i forhold til gjennomgått kirurgisk inngrep og pågående tradisjonell kreftbehandling som kjemoterapi og strålebehandling bør vurderes. Gjennom nye studier kan vi få økt kunnskap om betydningen av fysisk aktivitet også for denne pasientgruppen, på lik linje med pasienter med andre kroniske sykdommer.

    Abstract

    Background.

    In the past, patients suffering from cancer and other chronic diseases were told to avoid physical activity in order to rest and reduce discomfort. Recently, many studies have published new scientific evidence which indicates that physical activity may be an important factor in the rehabilitation for several chronic diseases. However, less is known about the importance of physical activity in the treatment and rehabilitation of cancer patients.

    Material and methods

    . We performed a search on Medline and Pubmed. A total of 38 studies focusing on the importance of physical activity in the treatment and rehabilitation of cancer patients are included in the present study.

    Results.

    The performed studies that have assessed the effects of physical activity on quality of life following cancer diagnosis, consistently suggest that physical activity may improve quality of life for cancer patients and influence fatigue. No information exists on whether physical activity increases survival. The limitations of these clinical studies include small sample size, lack of adjustment for possible confounders, and short intervention spans.

    Interpretation

    . Physical activity is not part of the usual cancer rehabilitation program, yet clinical studies are promising and important. More studies are needed to improve our understanding of the effects and feasibility of physical activity for different groups of cancer patients. Furthermore, the importance of physical activity in relation to surgery, current conventional chemotherapy and radiation for these patients needs to be studied if we are to reduce the knowledge gap regarding the potential role of exercise in rehabilitation programmes for cancer patients compared with patients with other chronic diseases.

    Artikkel

    At fysisk aktivitet kan være av betydning for kreftutvikling, ble drøftet allerede på 1700-tallet (1), men kun i de siste ti år har dette vært interessant innenfor rehabilitering av kreftpasienter. I tidligere tider ble kreftpasienter, på lik linje med andre pasienter med kronisk sykdom, rådet til å holde seg i ro og unngå fysisk anstrengelse (fig 1). På denne måten sparte de på kreftene og unngikk ubehag. Ny kunnskap har endret oppfatningene om betydningen av fysisk aktivitet i rehabiliteringen når det gjelder enkelte kroniske sykdommer. Inkluderingen av fysisk aktivitet i rehabiliteringen av hjerteinfarktpasienter er et godt eksempel og har åpnet for helt nye perspektiver.

    Økte insidensrater kombinert med økt overlevelse har resultert i at ca. 133 000 nordmenn i dag lever med en kreftdiagnose, og ca. 35 % av den norske befolkning kan ventes å få en kreftdiagnose i løpet av livet (2). Kombinasjonen av økt metabolisme, dårlig appetitt, krevende behandlingsregimer og vanskelig livssituasjon, ofte med depresjon, hos kreftpasienter resulterer ofte i mangel på fysisk aktivitet og redusert funksjonsnivå. Uavhengig av krefttype har det vært estimert at så mye som en tredel av den dårlige fysiske tilstanden skyldes et inadekvat fysisk aktivitetsnivå (3). Dette er ikke relatert til kreftsykdommens stadium (4). Tretthet eller fatigue er et symptom som ikke bare er knyttet til pasienter med aktiv eller avansert kreftsykdom, det sees også hos kurerte kreftpasienter (5). Tilstanden påvirker i stor grad pasientenes livskvalitet. Det er en betydelig økende interesse og forskningsaktivitet relatert til fysisk aktivitet som en faktor av betydning for kreftoverlevelse og livskvalitet hos kreftpasienter (6 – 8). Ved sammenlikninger av 68 283 tykktarmskreftspasienter i ti europeiske land viste det seg at både stadieinndeling og livskvalitet var årsaken til de observerte forskjeller i overlevelse (9).

    Målsettingen med vår studie er derfor å gi en oversikt over den kunnskapen som foreligger om fysisk aktivitet i behandlings-/rehabiliteringsopplegg for kreftpasienter. Vi vil ved gjennomgang av publiserte studier belyse om fysisk aktivitet har en rolle i behandlingen og i rehabiliteringen av kreftpasienter.

    Metode

    Metode

    Litteraturen som danner basis for denne artikkelen ble identifisert gjennom søk på Medline og Pubmed og egen gjennomgang av litteratur på området. Publikasjoner registrert under fysisk aktivitet i behandling og rehabilitering av kreftpasienter ble identifisert, og det ble lagt hovedvekt på betydningen for livskvalitet og overlevelse. I studier relatert til rehabiliterings-/behandlingsopplegg for kreftpasienter er kun studier hvor målsettingen er bedring av hjerte- og lungekapasitet og/eller muskelstyrke inkludert. Studier ble også ekskludert dersom man ikke så på den spesifikke effekt av fysisk aktivitet.

    Variasjon i design og bruk av ulike målemetoder av fysisk aktivitet og samtidig tilstedeværelse av komplekse biologiske prosesser ved malign utvikling kompliserer sammenlikninger mellom studier. Av denne grunn ble det ikke gjort noe forsøk på å estimere overordnede kvantifiserbare summasjonsmål på observerte effekter. I stedet laget vi en tabell som summerer den observerte betydningen av fysisk aktivitet i behandlingen/rehabilitering.

    Resultater

    Resultater

    Totalt

    Totalt

    38 publiserte studier inkluderte 1 451 pasienter, og halvparten av disse hadde brystkreft (18 studier – 786 pasienter – 54 %) (7, 8, 10 – 24). Antall pasienter i hver studie varierte fra fem til 167 (gjennomsnitt 40 pasienter). De fleste studiene var intervensjonsstudier, men ikke alle (7 – 18, 24) To studier var randomiserte kliniske intervensjonsforsøk (17, 25). I tillegg til disse 38 studiene har man i én studie sett på betydningen av fysisk aktivitet for overlevelse (25).

    De fleste av pasientene fikk aktivitetsprogram med gang- og ergometersykkeltrening av moderat intensitet tre – fem dager i uken ã 20 – 30 minutter hver gang. Således er selvrapport fysisk aktivitet og objektive mål på fysisk funksjonsevne, som symptomavgrenset gradert aktivitet på ergometersykkel, tredemølleaktivitet og feltaktiviteter som gangdistanser, brukt i de fleste studiene. Hudfoldtykkelse og immunrespons ble også målt i noen studier (7, 8). Intervensjonene startet både under pågående og etter avsluttet behandling og varte fra uker til et halvt år.

    De fleste kreftpasientene var i et kurativt behandlingsopplegg som inkluderte strålebehandling, konvensjonell kjemoterapi, beinmargstransplantasjon og hormonell behandling (7, 8, 13, 16, 22, 24). De hadde således ikke langtkommet sykdom og mottok ikke palliasjonsbehandling (kurativ behandling ikke avsluttet). I de fleste av de hittil publiserte studiene har man sett på livskvalitet, fysisk og psykologisk funksjonsevne og tretthet (fatigue) (tab 1). Ingen studier har rapport noen store bivirkninger ved fysisk aktivitet hos kreftpasienter, men kontraindikasjoner som ofte brukes er flere, Hb< 8,0 g/100 ml, nøytrofile celler £ 0,5 × 10 9 /l, beinsmerter, alvorlig kvalme, feber> 38 ˚C og dyspné (8).

    Brystkreft

    Brystkreft

    Selv om betydningen av fysisk aktivitet har vært mest studert blant brystkreftpasienter, er det allikevel kun i én studie man har sett på betydningen av fysisk aktivitet for overlevelsen. Ingen effekt av fysisk aktivitet ble observert på overlevelsen hos 412 brystkreftpasienter med en oppfølgingstid på 5,5 år (25). Denne studien inkluderte ikke langtkommet sykdom, og dette reduserer derfor muligheten til å påvise sammenheng. Derimot viser både de observasjonelle (tverrsnittsundersøkelser og retrospektive undersøkelser) (13, 16, 18) og intervensjonsstudiene (7, 8, 17, 20) konsistent bedret funksjonell kapasitet, større muskelstyrke og gunstig vektutvikling, redusert kvalme og tretthet og bedring i psykologiske faktorer som selvtillit og tilfredshet med økende fysisk aktivitet (tab 1). Mange av disse studiene karakteriseres av små utvalg, manglende justering for stadium og tid siden diagnose samt seleksjonsbias. Biologisk plausibilitet og konsistens i resultatene er allikevel slående.

    Andre kreftsykdommer

    Andre kreftsykdommer

    Pasienter med kolorektalkreft (16), beinmargstransplanterte med maligne blodsykdommer, lymfompasienter og pasienter med solide svulster har også vært studert (8). Også i disse studiene har det vært konsistente funn ved at fysisk aktivitet bedrer fysisk og funksjonell psykologisk kapasitet observert ved redusert angst og økt selvtillit og tilfredshet med livet.

    Betydning av fysisk aktivitet i rehabilitering

    Betydning av fysisk aktivitet i rehabilitering

    De ovenfornevnte kliniske studiene er svært konsistente og indikerer at fysisk aktivitet kan ha en positiv effekt på livskvaliteten hos kreftpasienter. Spesielt gjelder dette de 18 studiene av brystkreftpasienter, hvorav én er et randomisert intervensjonsforsøk (17). Men studiene preges av få inkluderte pasienter og ulike aldersgrupper, og aktivitetsnivået før kreftsykdommen ble diagnostisert er ofte ikke tatt i betraktning. Pasientene er dessuten ofte i ulikt stadium og fase av sin kreftsykdom, og seleksjonsbias med inklusjon av de friske kan ikke utelukkes. Flere spesifikke studier hvor inndeling på kreftsykdom, stadium, behandlingsopplegg og spesifikke intervensjonsprogrammer med fysisk aktivitet er nødvendig.

    I de deskriptive studier kan man grunnet design ikke utelukke ”recall bias”. Justering for aktivitetsnivå før diagnose og andre eventuelle konfundere kan også influere på resultatene. Behovet for kontrollerte intervensjonsstudier samt studier av fysisk aktivitet sett i relasjon til spesifikk kreftoverlevelse er forskningsområder som bør prioriteres. Samtidig kan det tenkes at et visst aktivitetsnivå med en viss intensitet, frekvens og lengde avhengig av alder og kjønn er å foretrekke.

    Til tross for disse ovenfornevnte mangler har man ved flere sykehus nå begynt å ta i bruk fysisk aktivitet i behandling/rehabilitering av kreftpasienter (8). Retningslinjene er foreslått og går oftest på type, intensitet, frekvens og varighet av fysisk aktivitet. Disse retningslinjene er vurdert i forhold til konkrete kontraindikasjoner (8).

    Tabell 1  

    Sammendrag av studier hvor fysisk aktivitet er brukt i behandling/rehabilitering av kreftpasienter

    Type studier

    Antall studier

    Antall pasienter

    Fysisk aktivitet

    Endepunkt

    Resultater

    Kommentarer

    Brystkreft

    Tverrsnitt

    4

    279

    Selvrapportert 

    Livskvalitet 

    • Funksjonsevne bedret

    • Mestringsevne bedret, kvalme redusert

    • Ingen effekt

    Konsistente funn Mange studier Stor heterogenitet i studiedesign

    Retrospektive

    2

    238

    Kohort

    1

    Overlevelse 

    Intervensjons studier

    12

    269

    Overvåking av aktivitet

    Fitness/O 2 -opptak

    • Funksjonsevne/O 2 bedret

    • Vekt redusert , humør bedret

    • Aktivitet til naturlige drepeceller

    • Tretthet redusert

    Ergometer sykkel

    Immunfunksjon

    Tretthet

    Kolorektal kreft

    Tverrsnitt

    1

    110

    Selvrapportert

    Livskvalitet

    • Bedret livskvalitet

    • Funksjonsevne bedret

    • -

    Få studier

    Retrospektive

    1

    53

    Selvrapportert

    Selvvurdert helse

    Intervensjons studier

    -

    -

    -

    Andre krefttyper (leukemi, non-Hodgkins lymfom o.fl.)

    Tverrsnitt

    1

    78

    Selvrapportert

    Livskvalitet

    Bedret livskvalitet

    Konsistente funn Mange krefttyper

    Retrospektive

    1

    53

    Selvvurdert helse

    Kohort

    1

    25

    Intervensjonsstudier

    14

    356

    Overvåking av aktivitet

    • Fitness/O 2 -opptak

    • Funksjonsevne

    • Immunfunksjon Tretthet

    • Funksjonsevne bedret

    • Vekt redusert

    • Aktivitet til naturlige drepeceller bedret

    • Tretthet redusert

    Konklusjon

    Konklusjon

    Fysisk aktivitet kan forbedre livskvaliteten for kreftpasienter. De få studiene er imidlertid preget av små utvalg, manglende justering for potensielle konfunderende faktorer, korte intervensjoner og mangelfulle kontrollgrupper. Fysisk aktivtet er ennå ikke en del av tradisjonell behandling og/eller rehabilitering, men kliniske studier er lovende. Det er nødvendig med flere studier, studier hvor effekten og nytten av fysisk aktivitet i lys av spesifikk kreftsykdom studeres. Effekten av fysisk aktivitet i forhold til gjennomgått kirurgisk inngrep og pågående tradisjonell kreftbehandling som kjemoterapi og strålebehandling bør vurderes. Gjennom nye studier kan vi få økt kunnskap om betydningen av fysisk aktivitet for denne pasientgruppen, på lik linje med pasienter med andre kroniske sykdommer (fig 1).

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media