Prosjekt Rikskultur
Kunst ved Rikshospitalet er mer enn kunstnerisk utsmykking. I 1998 startet hospitalet det toårige prosjektet Rikskultur, og engasjerte en egen kulturrådgiver. For inneværende år er prosjektet tilgodesett med 800 000 kroner, inkludert kulturrådgiverens lønn.
– Min oppgave er å koordinere den kulturelle virksomheten ved sykehuset og orientere meg om hvilke arenaer som kan brukes til å gjennomføre konkrete kulturaktiviteter. Målet er å involvere alle pasientbehandlende avdelinger, sier Nina Buer.
Pasientene er den viktigste målgruppen for hennes virksomhet, men hun tror også at kulturelle innslag kan virke som kjærkomne pustehull for ansatte.
– En annen viktig dimensjon er å åpne sykehuset mot omverdenen. Dette skal være en arena åpen for alle, mener Buer.
Mindre konserter, forfatterbesøk, små dramatiseringer og teaterforestillinger er blant innslagene som er prøvd ut. Dukketeater har gitt noen ekstra fine øyeblikk. Månedens dikt og ukedikt er etablert som en fast rutine; et utvalgt dikt blir lagt på pasientens frokostbrett to ganger i uken, en liten Prøysen-fortelling følger med brettet hver lørdag.
– Å lage et velegnet kulturprogram for pasienter er en utfordring. Jeg kunne selvfølgelig ønsket mer publikum. Responsen har nok blant annet med informasjon og samspill med helsepersonellet å gjøre samt med kort liggetid og at pasienter helt enkelt er slitne. I samfunnet generelt er også terskelen for å benytte kulturtilbud høy. På den annen side: Hvis 20 personer overværer en konsert, så ser vi at de som kommer har glede av den. Målet for det offentlige må være å senke terskelen og gjøre kultur tilgjengelig for alle. I slutten av november vil vi arrangere en nasjonal kultur- og helsekonferanse hvor dette vil være et av flere temaer, opplyser Buer.
Rikskulturprosjektet avsluttes i desember i år. Nina Buer vet ikke om det vil bli videreført.
– Hvis resultatet blir at Rikshospitalet ønsker å satse på dette, må man være villig til å gjøre det skikkelig. Da må ikke kultur bare være en dekorativ sidebemerkning, men bli tatt på alvor som eget fagområde, mener Nina Buer.