Landsstyremøtet 2000

Hans Petter Aarseth Om forfatteren
Artikkel

Den store saken som skulle prege årets ordinære landsstyremøte var selvfølgelig fastlegeordningen. Som kjent ble forhandlingene om avtaler som gir rammebetingelser for ordningen, sluttført så sent at det ikke var mulig å ha en god organisatorisk behandling før landsstyremøtet. Et ekstraordinært landsstyremøte 14. november vil derfor behandle denne saken.

Det var likevel ikke mangel på temaer til debatt på landsstyremøtet. Flere delegater uttrykte imidlertid en viss skuffelse over at man bruker mye av tiden til retrospektive betraktninger istedenfor fremtidsrettet arbeid. Landsstyret er vårt høyeste organ og sentralstyret skal selvfølgelig stå til ansvar både for det som er gjort og det som ikke er gjort. Tilbakeblikket er en vesentlig del i en demokratisk prosess, men det kan fort bli til at man styrer etter kjølvannet hvis man ikke også makter å se fremover.

Det som først og fremst ble tatt opp ved årets møte er forhandlingene og forhandlingsresultatene. Siden Legeforeningen har drevet intense forhandlinger på svært mange områder helt fra begynnelsen av februar og frem til dagen før landsstyremøtet, er dette ikke overraskende. Det ble stilt spørsmål både ved den interne prosessen i Legeforeningen foran og under forhandlingene, og til resultatene. Det å ha en god prosess internt slik at alle organisasjonsledd opplever å være delaktig og bli tatt på alvor, er av avgjørende betydning for Legeforeningen, og det er kritikkverdig når vi mislykkes i dette. Ikke å få gjennomslag for sine krav enten internt eller i det videre forhandlingsforløpet kan imidlertid ikke tas til inntekt for at man ikke har hatt innflytelse. Det vil være kryssende interesser som foreningen må forsøke å ivareta på best mulig måte. Våre krav og prioriteringer vil også måtte tåle å bli stilt opp mot andre foreningers krav internt i Akademikerne foran et hovedtariffoppgjør. Det blir nokså meningsløst om Legeforeningen tre år etter at Akademikerne ble stiftet, skal sette spørsmålstegn ved hensiktsmessigheten i dette samarbeidet hvis ikke våre krav vinner frem i første runde.

Helseminister Tore Tønne innledet til helsepolitisk debatt første møtedag. I sitt innlegg la han vekt på betydningen av å satse på primærmedisinens forebyggende og kurative arbeid, hensiktsmessigheten i å samle Sykehus-Norge til ett rike og de store utfordringene vi står overfor når vi skal definere hvilke helsetjenester det offentlige skal levere. Dessverre ble tiden noe knapp, men delegatene fortjener ros for mange svært gode og poengterte innlegg både om problemer og løsninger. Jeg tror helseministeren reiste fra Lillehammer med et inntrykk av at det fortsatt vil være hensiktsmessig å spille på lag for å nå de målene vi er enige om.

Legeforeningens organisasjon var også et tema. I forbindelse med debatten om forhandlingene ble det fremmet flere forslag om å se på sentralstyrets sammensetning, lønnsutvalgets posisjon og vår organisatoriske saksbehandling. Sentralstyret har fått pålegg om frem til neste landsstyremøte å se på lønnsutvalgs og tariffutvalgs funksjon, mandat og sammensetning samt samspillet med sentralstyret og å utrede dagens organisasjonsformer med henblikk på å identifisere mulige konfliktområder mellom fagforening, fag og forvaltningsoppgaver. Disse påleggene må sees i sammenheng med sentralstyrets forslag om å nedsette et utvalg for å se på den økonomiske ansvarsfordelingen mellom hovedforening og yrkesforeninger. Sentralstyret arbeider også med et forslag om å endre kontingentsystem. Samlet sett er det ikke tvil om at det i disse vedtakene ligger en kime til en ny organisasjonsdebatt.

Det arbeid som er gjort som ledd i en prosess for å ansette ny generalsekretær i løpet av 2001, legger til rette for en endret arbeidsmåte i vårt sekretariat. De lovendringer som ble vedtatt tydeliggjør den politiske ledelsen i foreningen og gir en klarere ansvarsplassering ved at generalsekretæren har den totale ledelse og ansvar for sekretariatet og står ansvarlig overfor sentralstyret som ansetter og eventuelt sier opp generalsekretær.

Sentralstyret hadde også opprinnelig foreslått at Tidsskriftets redaktør for fremtiden skulle ansettes av sentralstyret, men at det kunne prøves for landsstyret for å sikre redaktørens uavhengighet. Dette forslaget møtte imidlertid så mange velbegrunnede motforestillinger at sentralstyret valgte å trekke forslaget.

Legeforeningen har i løpet av et par tiår gjennomgått en betydelig vekst og utvikling. Organisasjonens struktur må selvfølgelig være gjenstand for kontinuerlig evaluering og må utvikle seg i tråd med de krav som stilles fra et samfunn i endringer. Vedtakene som ble gjort av årets landsstyre, vil bidra til en slik debatt.

Anbefalte artikler