Notiser

Artikkel

Sorggrupper reddet

Pionerarbeidet som psykolog Gunvor Svenberg tok initiativ til på 1980-tallet gjorde at Bærum kommune var først ute i landet med et organisert tilbud, beregnet på barn og ungdom som har mistet sine nærmeste i sykdom eller ulykker. Det så lenge ut til at kommunen ikke hadde råd til å drive arbeidet videre. Men nå får sorggruppene for barn og unge likevel fortsette, melder NTB.

Små barn opptatt av slanking

Jenter helt ned i femårsalderen er opptatt av vekten sin og tenker på slanking. Det viser en undersøkelse foretatt blant amerikanske middelklassefamilier. Foreldrene legger press på barna om at de må holde seg tynne svært tidlig. Mange utvikler derfor helseskadelige spiseforstyrrelser allerede før de begynner på skolen, melder avisen The Observer ifølge Dagsavisen.

Leann Birch fra Pennsylvania State University la resultatene frem på en

ernæringskonferanse i Glasgow i høst.

– Vi har avdekket at små barn vet mye om slanking og dietter og tidlig snakker om å være fete. Dette er atferd man normalt ikke har sett før barn har nådd

puberteten. Ifølge forskerne er det

mødre som selv ofte slanker seg og går på diett som er mest opptatt av å holde barna slanke.

Barn i krig og krise

Hvordan er det å vokse opp under krig, som asylsøker, under barnevern, i skyggen av HIV-/AIDS-epidemien eller andre sykdommer? Disse spørsmålene vil bli tatt opp på det 14. John Lind-symposiet, som er lagt til Oslo 28. oktober. Den svenske legen John Lind var nyfødtlege og hadde som visjon å gjøre det lettere å være barn. Det årlige symposiet belyser barns livssituasjon fra forskjellige sider. Symposiet avholdes i Rikshospitalets store auditorium og er åpent for alle som er interessert i barns levevilkår.

Arrangør er Pediatrisk forskningsinstitutt. Påmelding på telefon 23 07 27 90

eller per e-post:

elisabeth.karlsen@klinmed.uio.no

Legeforeningens kurskatalog må bestilles

Legeforeningens kurskatalog for videre- og etterutdanning er tilgjengelig på Legeforeningens hjemmeside på adressen www.legeforeningen.no/videre/kurs/main.htm

Kurskatalogen blir ikke lenger trykt som et eget nummer av Tidsskriftet (nr. 24 B). De som likevel ønsker papirutgaven av katalogen, kan bestille en enklere trykt versjon fra posten@legeforeningen.no, eller fra Den norske lægeforening, Postboks 1152 Sentrum, 0107 Oslo. Prisen er 150 kroner, porto inkludert.

Kan statlig styring redusere forskjellene?

I 1996 ble innsatsstyrt finansiering innført. Siden da har alle fylker hatt en

økning i driftsutgifter til somatiske

sykehus per innbygger, lavest i Sør-Trøndelag med 7 %, høyest i Finnmark med 28 %. Statlige midler, i hovedsak innsatsstyrt finansiering, har hatt en klart utjevnende effekt. Når forskjellen i den samlede ressursinnsats mellom fylkene likevel ikke er endret i perioden, må dette skyldes en økende ulikhet i fylkeskommunal egenfinansiering. Hvorfor dette har skjedd, kan rapporten SAMDATA sykehus ikke forklare.

Effektivitet

Den tekniske effektiviteten ved sykehusene, det vil si utnyttelsen av innsatsfaktorer, er svakt forbedret i løpet av 1990-årene, men kostnadseffektiviteten har vært klart fallende. Regionsykehusene kommer relativt sett best ut i perioden. Noen utjevning mellom sykehusene er ikke kommet til, og man har beregnet et teoretisk effektiviseringspotensial på 2,5 milliarder kroner.

Vinning opp i spinning?

Helsemyndighetene i Kiel-området i Tyskland har svart ja til å ta imot Buskerud-pasienter som har ventet på operasjon i mer enn seks måneder. Mens en artroskopioperasjon koster 9 700 kroner i Norge, vil den koste ca. 5 000 kroner ved et sykehus i Kiel.

I tillegg kommer reise- og oppholdsutgifter, som foreløpig ikke inngår i regnestykket som fylkets folkevalgte skal ta stilling til i løpet av høsten.

Fylkeshelsesjefens kontor opplyser at opplegget i Kiel fullt ut kan dekke behovet i Buskerud, og på den måten få slutt på lange ventelister til ortopediske operasjoner og mindre inngrep. Det er imidlertid en kjensgjerning at Ringerike sykehus har reservekapasitet. Det gjør at enkelte politikere har stilt seg kritiske til gevinsten av å sende pasientene ut av landet.

Slutt på språktest

Myndighetene skal ikke lenger teste helsepersonell fra utlandet om de er flinke nok i norsk, melder NTB.

Arbeidsdirektoratet mener det er opp til den lokale arbeidsgiveren å vurdere om språkkunnskapene holder mål. Hittil har helsepersonell fra EØS-land sluppet å ta en omfattende språktest, mens personell fra andre land måtte ta testen for å få

lisens eller autorisasjon. Fungerende arbeidsdirektør Odd-Erik Marthinsen håper vedtaket vil øke rekrutteringen fra land utenfor EØS. Samtidig understreker han at det bør bli opp til den lokale arbeidsgiveren å ta ansvar for tilfredsstillende opplæring.

Det var tidligere helseminister Dagfinn Høybråten som i mai 1999 ønsket tiltak for å bøte på lege- og sykepleiermangelen. Forslaget om å fire på krav til norskkunnskapene ble sendt ut på høring til alle landets sykehus.

Utenlanske leger og fortrinnsrett

Statens helsetilsyn vil informere om at EFTAs overvåkningsorgan ESA har

pekt på at ordningen med at utenlanske leger med statsborgerskap og utdanning fra EU/EØS-området må ha minst ett års tjeneste i Norge før de kan påberope seg fortrinnsrett til assistentlege

II-stillinger, er i strid med EØS-avtalen. Ordningeen ble opphevet med øyeblikkelig virkning i august 1999 i skriv fra Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling.

Komedie spilles ved Oslo-sykehus

Komedien Den innbilt syke av Jean Baptiste Molière spilles ved fem sykehus i Oslo 20.–25. oktober. Det er et tilbud til sykehusenes ansatte og pasienter samt for andre interesserte, som ledd i byens 1000-årsjubileum.

Stykket handler om hypokonderen Argan som prøver å gifte bort sin datter til en lege for å sikre sin fremtid. Handlingen er lagt til 1600-tallet. Moliéres komiske fantasi preger også dette verket som inneholder mange komplikasjoner underveis, både med ekte og falske leger, varmblodige friere og velgjørende klysterer.

Denne versjonen av Den innbilt syke er produsert av Grenland Friteater i samarbeid med Riksteatret. Turnéplan finnes på www.legeforeningen.no

Etterutdanning av leger i Norge

Sentralstyret vedtok Legeforeningens policy om legers etterutdanning i oktober 1999. Sentralstyret ønsker ikke å gå inn for obligatorisk etterutdanning eller regodkjenning av spesialister på nåværende tidspunkt, men vil arbeide for en synliggjøring og dokumentasjon av legers etterutdanning som ledd i livslang læring. Hvordan dette skal gjøres i praksis, vil man prøve ut gjennom et pilotprosjekt som iverksettes i høst med deltakelse fra Rana sykehus, kirurgisk klinikk ved Aker sykehus og privatpraktiserende øyeleger i Telemark.

Landsstyremøter uten reklame

Fra og med 2001 skal Legeforeningens landsstyremøter arrangeres uten at medisinske firmaer deltar med utstillinger. Medisinalindustrien har bidratt med delvis finansiering av den arrangerende fylkesavdelings utgifter. Etter uttalelser fra avdelinger og fylkesforeninger har sentralstyret vedtatt at møtet skal avholdes uten industriens hjelp.

Landsstyremøtet 2000

Landsstyremøtet 2000 finner sted på Radisson SAS Lillehammer Hotel på Lillehammer fra 18—20. oktober. Første dag står helsepolitisk debatt på dagsordenen, mens det de to neste dagene blir behandling av landsstyresaker. Landsstyremøtet er åpent for alle medlemmer av Legeforeningen.

Attestasjon for søkere til assistentlege II-stillinger

Alle leger som søker assistentlege II-stillinger må legge ved attestasjon på hva som mangler av tjeneste for å oppnå spesialiteten de utdanner seg i.

Innstillingen til slike stillinger skjer lokalt og er basert på denne attestasjonen, som utstedes av Legeforeningen. Attestasjonen bygger på legens egne dokumenterte opplysninger. Det er utarbeidet et skjema som søkerne må fylle ut og sende til Legeforeningen sammen med dokumentasjon. Sekretariatet i Legeforeningen påfører opplysninger om manglende tjeneste. Skjemaet kan fås i utdanningsavdelingen i Legeforeningen, telefon 23 10 90 00, eller lastes ned fra Legeforeningens nettsider: www.legeforeningen.no/skjemaer/ass2.rtf

Anbefalte artikler