TV-aksjonen 2000 til Sos-barnebyer

Erik Reistad Om forfatteren
Artikkel

Når et barn kommer til Sos-barnebyer, blir det der til det kan stå på egne bein. Foto Sos-barnebyer

I Sos-barnebyer kan du se barn som tegner. Du kan se rennende neser og klemmer og omfavnelser. Du kan høre latter i veggene. Du kan også se oppvask og møkkete tallerkener. Og familiekrangler. Dører som slenges hardt igjen og sutrende underlepper. Rett og slett alt du vanligvis finner i et hjem med barn.

Et virkelig hjem bygges ikke i løpet av noen få dager eller uker. Når et barn kommer til Sos-barnebyer, blir det der til det kan stå på egne bein. Det er morens personlige ansvarsfølelse som skaper stabilitet i barnas liv.

– Vi er forventningsfulle, forteller Sos-barnebyers generalsekretær, Svein Grønnern, som er opptatt av at TV-aksjonen i tillegg til å samle inn midler skal få frem barns problemer og hva som kan gjøres for å bedre forholdene deres.

De innsamlede midlene skal gå til å bygge nye barnebyer i India, Zimbabwe, Haiti, Colombia og Russland. I vårt naboland skal barnebyen ligge i Murmansk, et fylke som sårt trenger en slik institusjon. Blant de russiske barna er det sosial foreldreløshet som er problemet. Alkoholiserte foreldre, mange av dem med en kriminell løpebane, er ofte bakgrunnen til barna som Sos-barnebyer ønsker å hjelpe.

I Colombia er det barna som lider mest under borgerkrigen som herjer landet, og en ny barneby vil være et kjærkomment tilbud. Haiti er ett av verdens fattigste land, og mangler et offentlig barnevern som tar seg av barn uten omsorg. AIDS-epidemien har medført en hel generasjon foreldreløse barn i det sørlige Afrika og behovet for hjelp er stort, ikke minst i Zimbabwe. I Orissa i India er kapasiteten til den eksisterende barnebyen sprengt til det ytterste, etter at en syklon rammet i fjor og tusenvis av mennesker mistet livet.

Anbefalte artikler