Utdrag fra sentralstyrets møte 15.2. 2000

Fra foreningen
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel
    Justering av honorarer

    Justering av honorarer

    Sentralstyret vedtok å fastsette honorarsatsene for veiledere i allmenn-, arbeids- og samfunnsmedisin til 500 kroner per time.

    Økning i egenandelen

    Økning i egenandelen

    Sentralstyret vedtok å øke egenandelen for reise- og oppholdskostnader ved de toårige utdanningsprogrammene i allmenn-, arbeids- og samfunnsmedisin til kr 15 000 fra 1.7. 2000.

    Honorering av forfattere av Internett-kurs

    Honorering av forfattere av Internett-kurs

    Honorar for forfattere av Internett-kurs, som det nå er utviklet fire av i Legeforeningens regi, fastsettes til originalsatser for forelesning (1 200 kroner) for det antall timer kurset godkjennes for. I tillegg får kursforfatterne 10% av kursavgiften. Det fastsettes imidlertid minimums- og maksimumshonorar på 20 000 og 40 000 kroner. Honorarene er en prøveordning for de fire kursene for allmennpraktikere.

    Yrkesforeningskurs 2000

    Yrkesforeningskurs 2000

    Sentralstyret vedtok å fordele resten av den økonomiske støtten til yrkesforeningskurs fra Utdanningsfond I for 2000 slik: Yngre legers forenings seminar i 2000 kr 222 000, Overlegeforeningens høstkurs kr 523 230, Foreningen for Leger i vitenskapelige stillingers konferanse ved årsmøtet 2000 kr 137 500. Bevilgningene utgjør til sammen kr 882 730.

    Spesialitetskomiteenes budsjett

    Spesialitetskomiteenes budsjett

    Sentralstyret hadde gitt spesialitetskomiteene et samlet budsjett for 2000 på 2,5 millioner kroner. Dette var skjønnsmessig fordelt til den enkelte komité etter aktivitetsnivå, antall godkjente spesialister per år, antall utdanningsinstitusjoner og møter i 1998.

    Noen av spesialitetskomiteene har kommentert at de trange rammene begrenser muligheten for å intensivere arbeidet i en periode med store omstillinger i spesialistutdanningen. Sentralstyret vedtok å tilleggs-bevilge kr 880 000 fra Utdanningsfond I som sekretariatet fordeler.

    Endring i spesialitetsrådet

    Endring i spesialitetsrådet

    Lise Heiberg løses fra vervet som personlig vararepresentant for Grethe Aasved i spesialitetsrådet.

    Anne Mørch Larsen oppnevnes som ny personlig vararepresentant for Aasved. Leif Næss løses fra vervet som personlig vararepresentant for John-Arne Røttingen. Røttingen løses fra vervet som medlem av spesialitetsrådet, han blir i stedet personlig vararepresentant for Bente K. Johansen som blir nytt medlem av spesialitetsrådet.

    Hvem bør eie kliniske kvalitetsregistre?

    Hvem bør eie kliniske kvalitetsregistre?

    Statens helsetilsyn og Sosial- og helsedepartementet har i 1999 begynt arbeidet med å utforme en politikk for nasjonale kliniske kvalitetsregistre. Målet er å stimulere til etablering av slike registre og styrke dem som allerede finnes.

    Sentralstyret understreket behovet for å klargjøre hva slags registre det er tale om og målet med disse. Styret mener at nasjonale kvalitetsregistre er et viktig tiltak for kvalitetsforbedringsarbeidet i helsetjenesten og at finansiering må være et offentlig ansvar. Målet må være at det blir lettere for klinikerne å overvåke og forbedre sin praksis. Kvalitetsregisteret må ikke innrettes på å drive kontroll og overvåking av enkeltindivider. Registerarbeidet må drives i nær tilknytning til Legeforeningens spesialforeninger, slik at klinikerne føler medansvar for datakvalitet og registerutvikling. Spesialforeningene må ha vesentlig innflytelse på utforming og innretning av registrene, og det må avtales ordninger som avklarer hvilke rettigheter de som avgir data til registrene har, blant annet for publisering basert på registerdata.

    Styrking av utdanningsfondene

    Styrking av utdanningsfondene

    Det arbeides aktivt med å utvikle alternativer til kursutdanning basert på resultatene av utdanningskonferansen i januar. Pilotprosjekt med to spesialitetskomiteer etableres i nær fremtid. Utredning som grunnlag for omdanning av utdanningsfondene til stiftelser er iverksatt.

    Det utarbeides forslag til fondsutvalgene for Utdanningsfond II og III om å redusere refusjon av utgifter til kurs som er nødvendige for å oppnå eller beholde spesialistgodkjenningen.

    Kompetansesenter for prehospital akuttmedisin

    Kompetansesenter for prehospital akuttmedisin

    En gruppe har henvendt seg til Utvalg for prehospital akuttmedisin med ønske om å sette i gang et forsøksprosjekt med sikte på etablering av et kompetansesenter for prehospital akuttmedisin. Henvendelsen ble sendt på høring høsten 1999. Gruppen har nå reist private midler for senteret for tre års drift, og har søkt etter daglig leder og stipendiat. Sentralstyret var positiv til opprettelsen av senteret, men mente at det konseptet ikke ivaretar Legeforeningens interesser. Styret vedtok derfor å ikke gå inn i referansegruppen for et kompetansesenter i prehospital akuttmedisin.

    EU-direktiv om bioteknologiske oppfinnelser

    EU-direktiv om bioteknologiske oppfinnelser

    I 1999 sendte regjeringen på høring et dokument om Europaparlamentets og Rådets direktiv; 98/44/EF Om rettslig beskyttelse av bioteknologiske oppfinnelser. Legeforeningen var ikke høringsinstans. Etter høringsfristen ønsket pressen å vite Legeforeningens holdning til blant annet patent på gener. Omtrent samtidig ble Legeforeningen gjort oppmerksom på viktige problemstillinger knyttet til patent på gener som koder for brystkreft.

    På bakgrunn av dette har det vært kontakt med legeforeningene i England, Tyskland, Danmark og Sverige som alle uttrykker sterk bekymring for EU-direktivets åpning for å få patent på gener. Sekretariatet hadde utarbeidet et notat om problemstillinger og konsekvenser av EU-direktivets innhold som ble vedtatt lagt til grunn for Legeforeningens videre arbeid omkring EU-direktivet.

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media