Ved livets slutt

Artikkel

De tre forfatterne av denne boken arbeider alle ved Norrlands universitetssykehus i Umeå i Sverige. Pär Salander er lege og psykolog, Roger Henriksson er professor i eksperimentell onkologi og Tommy Bergenheim er nevrokirurg. Denne boken er et samarbeidsprosjekt der de alle har skrevet ulike avsnitt, men der det ikke er spesifisert hvem som har skrevet hva.

Med utgangspunkt i til sammen 40 presenterte kasuistikker forsøker forfatterne å anskueliggjøre hvordan man i arbeidet med terminalt syke kreftpasienter må ta inn over seg hver enkelt pasients helt unike utgangspunkt hvis man skal greie å skape syntese mellom det de kaller «medisinens røst» og «livets røst». Sagt på en annen måte, forsøker de å vise at i arbeidet med slike pasienter må man arbeide både evidence based og narrative based.

Noen helt bestemt målgruppe for boken er ikke nevnt, men den vil utvilsomt ha relevans for alle som arbeider innenfor terminalomsorg. Selv om nettopp dødens nærvær er en slags fellesnevner for alle disse kasuistikkene, tror jeg refleksjonene peker mot allmenngyldige medisinske forhold, og jeg tror boken kan ha stor nytteverdi for en langt større gruppe. Imidlertid er det en fordel at leseren har noe klinisk erfaring og gjennom det har kjent spaltningen mellom livets og medisinens røst på kroppen selv.

Kasuistikkene er delt inn i fem tematiske hovedavsnitt. Etter hvert av disse hovedavsnittene følger mer teoretiske refleksjoner omkring de presenterte kasuistikkene. Undertegnede er generelt svært glad i pasientfortellingene som metode til å presentere medisinske problemstillinger.

Jeg synes forfatterne av denne boken i høy grad har lyktes med sitt prosjekt. Boken er lettlest, kasuistikkene er poengterte og refleksjonene er preget av den åpenhet, ydmykhet og respekt for pasientene som unike, integrerte individer som all medisinsk behandling bør baseres på. I alle festtaler påpeker vi jo dette, oftest i litt luftige ordelag. Forfatterne i denne boken viser hva slike verdier betyr for dem i rent praktisk handling, og sier mye om hvor komplisert det kan være. For medisinen, ikke minst den onkologiske, er like mangefasettert som selve livet. I denne boken finnes altså røsten fra et trehodet, reflektert medisinsk troll som tydeligvis har mye klinisk erfaring. Man vet ikke hvilket hode som snakker, og selv om det snakker svensk, gjenkjenner man både livets og medisinens røst hos dem alle.

Boken anbefales for alle som har ståsted innen klinisk medisin.

Harald Sundby

Slagenheten

Regionsykehuset i Trondheim

Anbefalte artikler