Færre nye spesialister i 1999

    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Abstract

    Siden 1996 har det vært en gradvis reduksjon i godkjenningen av spesialister etter norske spesialistregler. 892 ble godkjent i 1999. Dette er 99 færre enn året før.

    Artikkel

    I 1996 ble det godkjent 550 «norske» spesialister, mens tallet i 1999 er 436. Nedgangen i antall nye spesialister er sannsynligvis en konsekvens av reduksjonen i studentopptak på 1980-tallet og svak utvikling i antall assistentlegestillinger frem til omkring 1993. I 1980–82 var studentopptaket 370 per år. Dette sank til 300 per år i 1984–87, og det er dette vi nå ser konsekvensen av. Den økningen i opptaket som skjedde på 1990-tallet vil trolig ikke resultere i flere spesialister før fra rundt 2005.

    Nedgang på tredje året

    Nedgang på tredje året

    Det ble gitt 892 nye spesialistgodkjenninger i 1999 (831 personer) (tab 1). Dette er en nedgang på 99 godkjenninger i forhold til året før. Trekker man fra de konverterte spesialistgodkjenningene, er tallene henholdsvis 516 og 436 godkjenninger, noe som utgjør en nedgang på 15 %. En slik tendens så man også fra 1997 til 1998 (fig 1). Da var nedgangen i spesialistgodkjenninger etter norske regler på 4 % (1–3). Vi må helt tilbake til midten av 1980-tallet for å finne så lavt tall på nye godkjente spesialister. Det er grunn til å merke seg at det er en nedgang i spesialistgodkjenninger etter norske regler for tredje år på rad.

    Færre sykehusspesialister

    Færre sykehusspesialister

    Det ble godkjent 323 nye spesialister etter norske regler i sykehusfagene i 1999 mot 348 nye spesialister året før. I 1997 var tallet 362. Dette betyr en reduksjon på 7 % fra 1998 til 1999 og på 4 % fra 1997 til 1998.

    Færre spesialister i samfunns- og allmennmedisin

    Færre spesialister i samfunns- og allmennmedisin

    Antall godkjente spesialister etter norske spesialistregler i allmennmedisin i 1999 er 108 mot 137 i 1998. Nedgangen er på 21 %. Fra 1997 til 1998 var det imidlertid en økning i godkjenninger i allmennmedisin på 9 %. 291 allmennleger fikk fornyet spesialistgodkjenningen i 1999 mot 308 i 1998. Det er en nedgang på 5,5 %. Fra 1997 til 1998 var det en økning på 13 % i slike resertifiseringer.

    Antall godkjente spesialister etter norske spesialistregler i samfunnsmedisin gikk ned fra 31 i 1998 til 5 i 1999, noe som tilsvarer en nedgang på hele 83%. I 1997 var tallet 50.

    Tabell 1

    Godkjente spesialister 1999

    Spesialitet

    Antall

    Kvinner

    Menn

    fra EØS

    fra Norden

    Allmennmedisin

    214

    55

    159

    106

    Anestesiologi

    66

    15

    51

    11

    33

    Arbeidsmedisin

    6

    3

    3

    1

    0

    Barnekirurgi

    3

    1

    2

    0

    0

    Barne- og ungdomspsykiatri

    7

    6

    1

    1

    0

    Barnesykdommer

    36

    14

    22

    3

    13

    Blodsykdommer

    1

    0

    1

    0

    0

    Endokrinologi

    3

    1

    2

    0

    1

    Fordøyelsessykdommer

    10

    1

    9

    0

    2

    Fysikalsk medisin og rehabilitering

    5

    2

    3

    0

    1

    Fødselshjelp og kvinnesykdommer

    48

    17

    31

    6

    23

    Gastroenterologisk kirurgi

    9

    2

    7

    0

    0

    Generell kirurgi

    62

    9

    53

    15

    20

    Geriatri

    8

    2

    6

    0

    5

    Hjertesykdommer

    33

    3

    30

    2

    14

    Hud- og veneriske sykdommer

    8

    4

    4

    3

    3

    Immunologi og transfusjonsmedisin

    4

    3

    1

    0

    1

    Indremedisin

    87

    18

    69

    13

    32

    Infeksjonssykdommer

    5

    0

    5

    0

    1

    Karkirurgi

    5

    1

    4

    1

    1

    Kjevekirurgi og munnhulesykdommer

    4

    1

    3

    2

    0

    Klinisk farmakologi

    1

    0

    1

    0

    0

    Klinisk kjemi

    3

    0

    3

    0

    1

    Klinisk nevrofysiologi

    4

    0

    4

    0

    2

    Lungesykdommer

    7

    2

    5

    2

    2

    Medisinsk genetikk

    0

    Medisinsk mikrobiologi

    5

    3

    2

    0

    1

    Nevrokirurgi

    0

    Nevrologi

    11

    4

    7

    2

    2

    Nukleærmedisin

    1

    0

    1

    1

    0

    Nyresykdommer

    3

    1

    2

    0

    3

    Onkologi

    12

    4

    8

    0

    2

    Ortopedisk kirurgi

    41

    4

    37

    7

    24

    Patologi

    12

    2

    10

    5

    6

    Plastikkirurgi

    6

    1

    5

    0

    3

    Psykiatri

    62

    30

    32

    3

    16

    Radiologi

    36

    10

    26

    2

    20

    Revmatologi

    8

    2

    6

    0

    5

    Samfunnsmedisin

    5

    2

    3

    1

    1

    Thoraxkirurgi

    3

    0

    3

    0

    0

    Urologi

    8

    0

    8

    2

    5

    Øre-nese-halssykdommer

    22

    6

    16

    7

    12

    Øyesykdommer

    18

    10

    8

    0

    5

    Konverterte spesialistgodkjenninger

    Konverterte spesialistgodkjenninger

    Av de 456 som har fått konvertert sin spesialitet fra andre land, er 366 fra andre nordiske land, mens 90 er fra EØS-land utenfor Norden. Hele 284 er fra Sverige, mens 67 er fra Danmark, åtte er fra Finland og sju er fra Island. Av de 90 fra land utenfor Norden er 68 fra Tyskland, åtte fra Frankrike, fem fra Østerrike, tre fra Nederland, to fra Belgia, to fra Italia og to fra Spania. Over 80 % av dem som får konvertert sin spesialistgodkjenning til norsk er menn.

    Det store antall konverterte spesialistgodkjenninger i 1999 er ikke ensbetydende med nye leger til Norge. Importen av utenlandske leger er for tiden ca. 250 per år. Sammenliknet med 1998 har det totale antallet konverterte spesialistgodkjenninger sunket med 19.

    Fra andre nordiske land ble 423 konvertert i 1998 og 366 i 1999, mens det fra øvrige EØS-land ble konvertert 52 i 1998 og 90 i 1999. I forhold til 1998 er det en økning i konverteringer fra EØS-land utenom Norden men reduksjon i konverteringer fra Norden.

    Gjennomsnittsalder

    Gjennomsnittsalder

    De godkjente spesialistene i 1999, godkjent etter norske regler, første hovedspesialitet, har gjennomsnittsalder 40,8 år. Dette er omtrent som tidligere år. De som har konvertert spesialiteten til norsk, er i snitt 47,5 år.

    «Utdanningstid»

    «Utdanningstid»

    Spesialister godkjent i 1999 brukte gjennomsnittlig 8,7 år på spesialistutdanningen. Dette er omtrent det samme som tidligere år. Dette er beregnet ut fra tid fra norsk autorisasjon til tidspunkt for spesialistgodkjenning.Vi har ikke data som viser den reelle utdanningstiden den enkelte har på sin spesialistutdanning. Det vil blant annet være vanskelig å vurdere når den enkelte påbegynte spesialistutdanningen, og det er vanskelig å vurdere hvilke avbrekk det har vært underveis. De som har fått godkjenning ved konvertering av utenlandsk spesialitet, de som har brukt under fem år og de som har brukt over 15 år er utelatt. Tallene gjelder de som fikk godkjenning i første hovedspesialitet.

    Kjønnsfordeling

    Kjønnsfordeling

    Det er fortsatt lav kvinneandel i grenspesialitetene sett under ett. Som tidligere er det få kvinner i de kirurgiske fagene. I snitt er kvinneandelen 26 % for alle nye spesialister i 1999, noe som er på nivå med foregående år. Dette omfatter også konverterte spesialistgodkjenninger. I snitt er kvinneandelen 35 % for spesialister godkjent etter norske spesialistregler. Hvis man kun ser på dem som har fått sin første hovedspesialitet, er kvinneandelen på 39 %.

    Statistikk over spesialistgodkjenninger finnes også på Legeforeningens nettsider: www.legeforeningen.no.

    Kommentarer  ( 0 )
    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler