Diskusjon
Helseskadelig atferd blant sprøytenarkomane relaterer seg til hva og hvor mye som brukes av rusmidler, hvordan de inntar stoffene og hvordan de finansierer misbruket sitt. Overdødeligheten blant misbrukere er stor, og de vanligste dødsårsakene blant norske intravenøse stoffmisbrukere er narkotikadødsfall, selvmord og ulykke/drap (1, 2). Det synes naturlig å anta at narkotikadødsfall henger sammen med mengden heroin som er inntatt og kombinasjonen av heroin og andre rusmidler. Tabell 2 viser at kvinner oppgir å bruke mer heroin i gjennomsnitt enn menn. Dessuten oppgir flere å ha brukt piller i forrige måned, og gjennomsnittlig antall piller er høyere for kvinner enn for menn. Rohypnol er det medikamentet som oftest misbrukes blant denne gruppen, og økt kombinasjonsbruk av heroin og Rohypnol har vært ‘n hypotese til forklaring av den økningen i narkotikadødsfall man har vært vitne til det siste tiåret. Likevel dør kvinner i mindre grad enn menn av overdoser. Tall fra Statistisk sentralbyrå og Kripos viser at siden 1990 har den gjennomsnittlige kvinneandelen relatert til narkotikadødsfallene vært på 19,8 %. Med en antatt kvinneandel på ca. 30 % tilsier dette at kvinner i mindre grad enn menn er utsatt for narkotikadødsfall.
Hva kan forklare den lavere dødeligheten blant kvinnelige intravenøse stoffmisbrukere? Har kvinner andre strategier ved injisering enn menn? Sjansen for å overleve en overdose/forgiftning er for eksempel betraktelig større dersom man ikke injiserer alene. Vi har ikke tall for dette for norske forhold, men en studie blant injeksjonsmisbrukere fra Sydney, Australia, viser at mens bare 36 % av kvinnene oppgav at de injiserte alene, oppgav 49 % av mennene det samme (17). Analyser foretatt ved Statens rettstoksikologiske institutt viser dessuten at det er en økning i andelen narkotikadødsfall der man finner alkohol i blodet til de avdøde (16). Dette gjelder menn, og som tabell 3 viser, oppgir også langt flere menn enn kvinner bruk av alkohol i foregående måned. Menn oppgir også større forbruk av cannabis. Det kan med andre ord synes som kombinasjonen av heroin og alkohol/hasj er mer risikopreget enn det man tidligere har antatt. Dersom dødelighetsrisikoen øker med alder og misbrukslengde, kan imidlertid den relativt lave kvinneandelen blant eldre misbrukere, slik tabell 1 illustrerer, bidra til å forklare forskjellene.
Injeksjonsmisbruk øker risikoen for sykdommer som hepatitt A, B og C. Man skulle anta at risikoen for denne type sykdommer, som i hovedsak smitter via sprøytedeling, var mer utbredt blant kvinnelige enn mannlige sprøytenarkomane, med tanke på at kvinner injiserer oftere. Opplysninger fra Statens institutt for folkehelse tyder på at dette ikke er tilfellet. Det er registrert en ny oppblomstring av både hepatitt A og B de siste årene (hepatitt C blir ikke innrapportert på tilsvarende måte, men også her antar man at det har vært en økning i 1990-årene). Men av de 695 sprøytemisbrukerne som ble smittet med hepatitt A i perioden 1996 – 98 var 155 kvinner (22 %). Blant dem som i perioden 1.1. 1992 – 1.4. 1999 ble smittet med hepatitt B, var kvinneandelen på 25 % (tilsvarer 183 av 729 personer). Tallene tyder med andre ord på at kvinner har en lavere risiko for hepatittsmitte, til tross for høyere frekvens av sprøytebruk. Årsaken til fenomenet er ikke kjent, men tallene indikerer at kvinner kan ha andre strategier for sprøytedeling enn menn.
Når det gjelder en helseindikator som HIV-smitte, viser tall fra Folkehelsa at kvinnelige misbrukere er mer utsatt enn mannlige. Frem til og med 1998 var 400 sprøytenarkomane HIV-smittet, og blant disse var det 165 kvinner. Det tilsvarer en andel på 41 %. Ved samleie har kvinner generelt større risiko for smitte enn menn, og mange av de nysmittede kvinnene oppgav at de lever i parforhold med en person som er HIV-smittet (Ø. Nilsen, Folkehelsa, personlig meddelelse). Sprøytedeling er i tillegg en mulig smittekilde for HIV.
Kvinners og menns ulike måter å finansiere misbruket på vil også kunne medføre ulikheter i sykdomsrisiko. Sosialhjelp/trygd er den inntektskilden som er hyppigst rapportert, men dette utgjør likevel bare en mindre andel av den totale inntekten for misbrukerne. En tidligere gjennomgang av deler av materialet (10) viste at sosialhjelp/trygd bare stod for rundt 7 % av samlet inntekt. Stoffsalg var klart det som bidrog mest (42 %), fulgt av vinningskriminalitet og prostitusjon med henholdsvis 23 % og 21 %. Respondentene oppgav at arbeid bidrog med i overkant av 3 % og ”annet”, som kunne være arv, gaver, tigging o.l., også var i samme størrelsesorden.
Tabell 4 viser at mer enn halvparten av kvinnene som er intervjuet, oppgav at de helt eller delvis finansierte misbruket med prostitusjon i måneden forut for intervjuet. Seksuelt overførbare sykdommer er generelt et stort helseproblem blant disse. Vi har fått tilgang til data fra Sprøytebussens egne brukerundersøkelser utført i 1994 og i 1997. Disse dataene viser at 65 % av de prostituerte rapporterte å ha hatt kjønnssykdom (n = 145), mens tilsvarende andel var 48 % blant dem som oppgav at de ikke prostituerte seg. 19 % var blitt behandlet for kjønnssykdommer i løpet av de siste tre årene. Chlamydia var det som hyppigst ble rapportert blant de prostituerte (54 %), fulgt av gonor‘ (17 %).
Også andre sykdommer kan knyttes til injeksjonsmisbruket. Depresjon, angst og andre psykiske lidelser er hyppig rapportert blant misbrukerne (3). For enkelte kan slike lidelser være medvirkende til at de begynner med stoff, men de kan også være et resultat av et omfattende stoffmisbruk. Kvinnelige stoffmisbrukere rapporterer noe oftere depresjon, angst og selvmordsforsøk (3, 4) enn mannlige misbrukere. I studien til Lauritzen og medarbeidere (3) rapporterer menn signifikant større problemer med voldelig atferd.