Bredt engasjement i organisasjonen

Fra foreningen
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Spesialforeninger, fylkesavdelinger og yrkesforeninger har avviklet årsmøtene sine de siste ukene. Det bredeengasjementet som gir seg uttrykk gjennom forberedelsene til landsstyresakene avspeiler seg også i årsmeldingene fraorganisasjonsleddene og i engasjerte debatter på årsmøter jeg har vært til stede ved.

    Organisasjonsarbeid krever langsiktighet, tålmodighet og utholdenhet. Det kan være karakteristisk at saker somopptok Legeforeningen ved inngangen til denne toårsperioden, fortsatt er aktuelle ved periodens avslutning. Menskansene er flyttet og noen delmål er nådd i prosessen.

    De sakene som i særlig grad har krevd stor arbeidsinnsats er Aksjon riktig takstbruk, fastlegeordningen,Odelstingsproposisjon nr. 47 (1996-97) om konvertering av avtaleløs spesialistpraksis, de fire helselovene ogsituasjonen for medisinsk forskning.

    Aksjon riktig takstbruk lærte oss at den tidligere kollektivavtalen om direkte oppgjør ikke i tilstrekkelig gradivaretok våre medlemmers rettssikkerhet i forbindelse med kontroll og eventuelle krav om tilbakebetaling. Dette errettet opp i den nye kollektivavtalen. Fortsatt vil det imidlertid kreves aktiv innsats fra Legeforeningen når detgjelder arbeidet med faglige standarder, informasjon om riktig takstbruk og overvåking av at kollektivavtalen følges.En arbeidsgruppe har kommet med forslag til hvordan praksisutvalget for allmennmedisin kan få et bedre fagligbeslutningsgrunnlag. Via kursvirksomhet og samarbeid med trygdeetaten i fylkene bør vi nå kunne legge til rette for atden enkelte lege kan være trygg på egen bruk av normaltariffen.

    Fastlegeordningen har vært heftig debattert i Legeforeningens fora. Noen er prinsipielt motstandere av enfastlegeordning, andre er prinsipielt tilhengere mens mange er usikre på hva en fastlegeordning vil bety for faget ogfor deres egen praksis. Denne usikkerheten er forståelig. Mange vesentlige spørsmål har ikke funnet sin løsning, blantannet spørsmålet om hvordan man kan sikre rekrutteringen av leger. Den fremlagte odelstingsproposisjonen om ordningenog forskriftsforslag legger til rette for at legene kan få den medinnflytelse de må ha for at ordningen kan fålegitimitet.

    Vi er kommet et skritt nærmere en løsning for organisering av legevakt i en fastlegeordning og vil be omforhandlinger om dette umiddelbart. Neste fase er å bidra med tiltak for å rekruttere allmennleger, sikre turnuslegenesplass i ordningen og forberede de forhandlinger som skal føres når Stortinget har behandlet lovforslaget.

    Konverteringen av avtaleløs spesialistpraksis har fungert godt i de fleste fylker. Rammeavtalen mellomLegeforeningen og Kommunenes Sentralforbund har i mange tilfeller vist seg å være et godt redskap for å få fornuftigeindividuelle avtaler. I enkelte fylker pågår det rettstvister for leger som ikke har fått driftstilskudd.Legeforeningens mål har vært å få en samordnet spesialisthelsetjeneste innen hver spesialitet i fylkene. Detteforutsetter et nært samarbeid mellom spesialistene i og utenfor sykehus. I noen fylker gjenstår det en del arbeid førvi kan si oss fornøyd.

    De fire helselovene ble i store trekk vedtatt av Stortinget i den form Regjeringen foreslo. Legensbeslutningsmyndighet ved behandling av den enkelte pasient er stadfestet i helsepersonelloven, mens det overordnedemedisinske ansvar glimrer med sitt fravær i lov om spesialisthelsetjeneste. Her har Legeforeningen ikke maktet å nåfrem med sitt syn. Lovene skal suppleres med flere titall forskrifter, og vil derfor ikke tre i kraft før ved sluttenav 2000. Vår oppgave vil nå først og fremst være å synliggjøre det medisinske ansvaret med tilhørendebeslutningsmyndighet ved å formulere klare stillingsinstrukser.

    Satsing på medisinsk forskning er ennå ikke blitt mer enn festtaler. Det er innført en ny stipendkode som kan gigrunnlag for bedre avlønning, og lønnsspennet for forskningsstillinger er utvidet. Slike tiltak har imidlertid ingeneffekt uten økonomiske midler. I statsbudsjettet for 2000 hevder Regjeringen at den satser på forskning, men satsingengjenfinnes ikke innen fagområdet medisin. Regionsykehusenes tilskudd er ikke prisregulert, og Norges forskningsrådsmidler til medisinsk forskning står på stedet hvil.

    Tillitsvalgte som nå trer ut av styrer, utvalg og komiteer fortjener takk for sin innsats. Jeg ønsker også å retteen takk til alle de lojale medarbeiderne i sekretariatet. De har også vært med på å flytte skansene.

    Hans Petter Aarseth
    president

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media