A-vitamin som antidot mot hudkreft?

Redaksjonelt
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Kan retinsyre før soling forebygge rynker og hudkreft?

    Kutant plateepitelkarsinom og basalcellekarsinom oppstår hovedsakelig i kronisk solskadet hud (1). Slik hud betegnesnå gjerne som fotoaldret hud. Friluftsorientert livsstil og økende levealder tilsier at forekomsten av fotoaldret hudog hudkreft vil øke i årene fremover. Solskader i hud antar epidemisk forekomst når man inkluderer hele spekteret avhudforandringer fra pigmentforandringer og solar elastose til solare keratoser og plateepitelkarsinomer. Det har derforlenge vært lett etter substanser som kan forebygge, bremse og reparere både fotoaldring og hudkreft.

    Innen klinisk onkologi har A-vitamin og beslektede substanser (retinoider) med den viktigste biologiske formretinsyre lenge vært sett på som lovende antionkogene kandidater i behandlingen av ulike krefttyper. Men det har værtvanskelig å bekrefte eksperimentelle funn i større kliniske studier, med unntak for behandling av akutt promyelocyttleukemi (2). Innen dermatologien har retinoider per os en veletablert plass i behandling av alvorlige aknetilstander(isotretinoin) og keratiniseringsforstyrrelser som psoriasis og iktyoser (acitretin).

    Retinsyre (tretinoin) lokalt blir brukt mot vanlig akne og i de senere år også mot fotoaldring. Det foreliggerveldokumentert effekt på de fleste kliniske manifestasjoner av fotoaldring, inklusive flekkvis hyperpigmentering ogfine rynker (1). Det som startet for 30 år siden med Albert Kligmans kliniske observasjon av eldre aknepasienter sombrukte retinsyre - "de ser så mye yngre ut" - og enkle forsøk på mus, har utviklet seg til en fotobiologiskforskningsindustri med stor medisinsk og kommersiell interesse (3). Skritt for skritt har man kartlagt hvordanretinoidenes kliniske effekter medieres via reseptorbinding intracellulært og via transskripsjonell aktivering avenkeltgener i mange celletyper (2).

    Særlig har gruppen rundt John Voorhees i Michigan arbeidet med å avdekke effekten av retinsyre både på klinisk ogmolekylært nivå. Wang og medarbeidere (4) har nylig vist at bestråling med kortbølget ultrafiolett lys (UV-B) av humanhud in vivo fører til en funksjonell A-vitaminmangel, og at forbehandling av huden med retinsyre til en viss gradgjenoppretter vitaminfunksjonene. De har vist hvordan UV-B-bestråling reduserer antall funksjonelle retinoidreseptorerog slik hindrer genekspresjon av to viktige vitaminavhengige gener. De postulerer i sin artikkel i NatureMedicine (4), støttet av en lederartikkel i samme nummer (5), at funksjonell retinsyremangel kan være en ny ogviktig faktor i UV-karsinogenese generelt, og at UV-skade av huden kan forebygges ved bruk av retinsyre. Dennefunksjonelle vitaminmangel oppstår ved UV-B-doser som ikke engang gir synlig erytem i huden.

    Disse funnene supplerer tidligere erkjennelser av A-vitaminets mangfoldige og viktige betydning for normal vekst ogmodning av epitelceller, syn og reproduksjon (6). Det nye er at den cellulære A-vitaminmangel kan være en selvstendigfaktor i UV-karsinogenesen. Til tross for de spennende funn fra Wang og medarbeidere er det nok likevel for tidlig åbegynne å smøre seg med retinsyre for deretter å løpe ut i solen uten frykt for å miste sin evigunge hud. Det er ikkevist at cellulær A-vitaminmangel spiller en hovedrolle for utvikling av fotoaldring og hudkreft.

    UV-stråling har en svært viktig etiologisk rolle i utviklingen av epidermale hudkreftformer via to hovedmekanismer:DNA-skade og immunsuppresjon (7). Begge disse mekanismer induserer et stor antall biologiske hendelser, som i etkomplekst samspill med genetiske faktorer fører til fotoaldring og karsinogenese over flere tiår. Hvilken betydningcellulær A-vitaminmangel har i dette samspillet, vil kunne bli bedre klarlagt gjennom ytterligere forskningsinnsats. Idet foreliggende hav av retinoidforskning finnes det påfallende mange paradoksale og forvirrende funn, som antyderhvilke komplekse biologiske forhold man her står overfor. Både krefthemmende og kreftfremmende effekter er sett i ulikeeksperimentelle og kliniske studier. Faktorer knyttet til konsentrasjonsvariasjoner, metabolisme, cellulærautoregulering og interaksjoner innebærer at alle funn må tolkes med varsomhet (2, 3). Vi står fremdeles overfor en"svart boks-situasjon", hvor retinsyrens biologiske slutteffekter i stor grad er ukjent. Huden er stor og retinoidenehar biologisk effekt i svært lave konsentrasjoner (2, 8). Effekten av retinsyre på større hudområder over lengre tid erdårlig kartlagt (2). Retinsyre er en hudirritant, og man skal ikke undervurdere effekten av å utsette huden for enstadig regenerasjonsstimulering (8) med betydelig innvirkning på cellulær funksjon, morfologi, barriereegenskaper ogkosmetisk utseende (2, 3, 8).

    Det er i senere år vist at både retinol og retinaldehyd har kutane effekter til felles med retinsyre, men de ermindre virksomme og mindre irritative (9, 10). Substansene er ikke underlagt samme restriksjoner i omsetning som detreseptpliktige legemidlet retinsyre, og er derfor populære som tilsetningsstoffer i en rekke kosmetiske produkter ogantirynkekremer.

    Nyheten om retinsyrens mulige antikarsinogene effekt er medisinsk meget interessant. Likevel bør dette funnet ikkeforenkles dit hen at A-vitaminprodukter generelt kan forhindre hudkreft. Det finnes det ikke bevis for. Det kan være imanges (markeds)interesse å medikalisere begrepet hudaldring maksimalt. De omtalte funn kan føre til helt nyestrategier for å forhindre fotoaldring og hudkreft i fremtiden. Men fremdeles er primær prevensjon mot fotoaldring oghudkreft det viktigste: Sol deg med fornuft, unngå overdreven soling og bruk klær på solutsatte steder i tillegg tilsolbeskyttelseskrem med høy faktor som beskytter både mot UV-A- og UV-B-stråling.

    Claus Lützow-Holm

    Claus Lützow-Holm (f. 1956) er spesialist i hud- og veneriske sykdommer og har forsket påvitamineffekter på huden.

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media