Elektromagnetisk påvirkning av pacemakersystemer og år 2000-problemet

Redaksjonelt
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Noen apparater og situasjoner kan gi problemer

    Uønsket elektromagnetisk påvirkning av pacemakere og senere implanterbare kardioverter-defibrillatorer er kjentsiden systemene ble tatt i bruk.

    Innenfor sykehus gjelder dette særlig ved anvendelse av ekstern kardioverter/defibrillator (DC-konvertering),diatermi, magnetisk kjerneresonans, transkutan nervestimulering og terapeutisk ultralyd. Disse forhold er etter hvertblitt godt kjent av helsepersonell og har gjort det mulig å ta de nødvendige forholdsregler. DC-konvertering kanforetas hvis man unngår å plassere elektrodene direkte over pulsgeneratoren. Det er etter hvert mange pasienter medimplantater, særlig eldre, som gjerne trenger annen medisinsk behandling. Pasientene henvises ofte til kirurgiskeinngrep som nødvendiggjør bruk av diatermi. I slike tilfeller bør en pacemaker omprogrammeres til asynkron virkemåteunder operasjonen hos pasienter som er pacemakeravhengige. Kardioverter-defibrillator-enhetene bør deaktiveres, ogmuligheter for ekstern elektrokonvertering/defibrillering etableres før det operative inngrep starter. Ved bruk avdiatermi bør man ta spesielle forholdsregler hos disse pasientene. Hvis man ved anvendelse av unipolar diatermi ikkekan unngå at pacemakersystemet kommer inn i strømfeltet, bør man anvende bipolar diatermi for å unngå strømfelter ikroppen. Pasienter med pacemaker kan ikke gjennomgå undersøkelse med magnetisk kjerneresonans pga. sterke magnetfelter.Transkutan nervestimulering og behandling med ultralyd (f.eks. tendinitt og knusing av ureterstein) kan utføres hvispacemakersystemet ikke kommer i strålefeltet.

    Et større problem er å gi råd om elektromagnetisk støy som kan påvirke pacemakerfunksjonen i dagliglivet. Elektriskehusholdningsmaskiner og barbermaskiner har ved nærkontakt kunnet påvirke pacemakerfunksjonen. Imidlertid har det vistseg at apparatene må være innenfor få centimeters avstand for at pacemakerfunksjonen skal påvirkes. Mikrobølgeovner bleogså lenge oppfattet å være en viktig støykilde, men har i praksis vist seg å være ufarlige. Personer som harpacemaker, bør unngå å bøye seg over en bilmotor som er i gang. Undersøkelser har vist at høyspentstrøm må avgikraftige feltstyrker for å kunne hemme en pacemaker (1). Sterke radarfelter vil også kunne påvirke pacemakerfunksjonen.I praksis vil disse problemene være små, men kunne tenkes å ramme personer ansatt f.eks. i kraftverk,smelteverksindustrien og i forsvaret.

    Mest aktuelt er påvirkning som kan oppstå ved metalldetektorer som finnes på flyplasser og den etter hvert storeutbredelse av tyverialarmer som installeres i butikker og kjøpesentre. En dramatisk episode er nylig beskrevet hvor enperson falt bevisstløs om i en bokhandel (2). En tilstedeværende observerte episoden, oppdaget at personen oppholdt segved butikkens tyverialarm og fikk trukket ham vekk, hvoretter han raskt kom til bevissthet. Hos vedkommende, som haddefått implantert en tokammer pacemaker-kardioverter-defibrillator pga. hjerteblokk og ventrikkeltakykardi, vistetelemetriutskrift at pacemakerfunksjonen var blitt hemmet, slik at det oppstod asystoli. I tillegg aktiverte denelektriske støyen enheten til å gi gjentakne uønskede elektriske sjokk. Fenomenet kunne reproduseres ved en avstand på30 cm fra den aktuelle tyverialarmen.

    Senere har undersøkelser av mange tyverialarmer vist at det kun er hvis pasienten blir stående i et høyfrekventmagnetfelt i en avstand av 15-30 cm fra alarmens senderapparat at enheten påvirkes. Hvis pasienten passerergjennom alarmen i vanlig spasertempo, vil den ikke påvirke funksjonen (3).

    For at man skal unngå slike episoder, bør firmaer gjøre oppmerksom på at tyverialarm er installert, og disse børvidere plasseres på steder hvor det er naturlig at folk passerer uten å bli stående. Personer med pacemaker som foretarflyreiser, bør gjøre sikkerhetsvaktene oppmerksom på dette, og unngå omfattende kontroll med metalldetektor.

    Mobiltelefoner har etter hvert fått stor utbredelse, og det kommer stadig meldinger om at disse kan påvirkepacemakerfunksjonen. Omfattende undersøkelser med flere tusen tester og forskjellige typer mobiltelefoner viser atdette problemet kun er aktuelt hvis mobiltelefonen holdes få centimeter fra pacemakeren (4-6). Personer med implantertpacemaker-kardioverter-defibrillator kan derfor trygt bruke mobiltelefon, men rådes til å holde telefonen over øret,fortrinnsvis på motsatt side av implantasjonsstedet. Mobiltelefonen bør ikke bæres i lommer eller belte tett vedimplantasjonsstedet. Det anbefales en avstand på 15 cm fra mobiltelefonens antenne til pacemaker ellerdefibrillator for håndtelefoner. Større bærbare telefoner eller telefoner som installeres i biler sender med sterkerekraftfelt, og her anbefales en minimumsavstand på 30 cm.

    Det har vært oppslag i mediene om problemer som vil oppstå med implantertepacemaker-kardioverter-defibrillator-enheter i forbindelse med overgangen til år 2000. Disse meldingene skremmerpasienter, pårørende og helsepersonell. Kildene for slike opplysninger er usikre og ofte basert på rykter. Moderneimplanterbare pacemaker-kardioverter-defibrillator-enheter vil ikke påvirkes av overgangen til år 2000 fordi enhetensfunksjon ikke påvirkes av dato (7). Det samme gjelder for kommunikasjon mellom den implanterte pacemakeren ogprogrammeringsenhetene. Eldre modeller som er implantert for mer enn ti år siden er langt enklere enn dagens pacemakereog vil heller ikke påvirkes av overgangen til år 2000.

    Ole-Jørgen Ohm

    Svein Færestrand

    Ole-Jørgen Ohm (f. 1938) er professor ved Institutt for indremedisin, Universitetet iBergen, og overlege ved Hjerteavdelingen, Haukeland Sykehus.

    Svein Færestrand (f. 1946) er overlege ved Hjerteavdelingen, Haukeland Sykehus.

    Begge har hatt pacemakerbehandling som et av sine hovedinteressefelt i mangeår.

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media