Legeforeningen har de siste to årene engasjert seg sterkt for å fremme medisinsk forskning. Arbeidet har bådeomfattet prioritering av forskningsstillinger i sentrale forhandlinger og bedring av forskningens økonomiskerammevilkår. Det siste elementet ivaretas i et nært samarbeid med fakultetene, forskningsrådet og andre organisasjonersom er engasjert i medisinsk forskning. I 1998 la Legeforeningen frem en rapport som viste status for medisinskforskning og foreslo en rekke tiltak for å bedre rekruttering og fremme forskning. Tiltaksforslagene har senere værtfulgt opp i en rekke fremstøt mot departementer og sykehuseiere.
Det politiske miljø har ved flere anledninger gitt uttrykk for at det skal satses mer på medisinsk forskning. Dethar vært uttrykt flere ganger fra Stortingets talerstol, og det kommer særlig til uttrykk i forskningsmeldingen,Stortingsmelding nr. 39 (1998-99) Forskning ved et tidsskille, som regjeringen la frem i sommer. Dennemeldingen har visjoner. Det varsles at Norge i løpet av fem år skal være på et gjennomsnittlig OECD-nivå når detgjelder forskningsinnsats, og medisin og helse utpekes som ett av fire satsningsområder. Forskningsmeldingen ble godtmottatt i forskningsmiljøene, slik det nylig kom til uttrykk i en kronikk i Aftenposten fra de fire medisinskedekaner.
Regjeringen har også gjort noen grep som kan bidra til å fremme forskning i sykehus. I den nye lov omspesialisthelsetjenesten er det i formålsparagrafen sagt i klartekst at forskning er en av fire hovedoppgaver forsykehus. Dette krever at medisinsk forskning synliggjøres, organiseres og budsjetteres i sykehusenes drift. Det vilogså stille krav til forskningskompetanse, noe som vil tvinge sykehuseierne til å tillegge vitenskapeligekvalifikasjoner betydning ved ansettelser.
Regionsykehustilskuddet er også reorganisert. Et utvalg nedsatt av sentralstyret konkluderte i 1995 med attilskuddene som universitetssykehusene fikk for å være universitetssykehus, forsvant i den ordinære drift. Senere harRiksrevisjonen krevd endringer som krever tydeliggjøring av hvordan disse pengene brukes i sykehusene. For inneværendeår er det derfor gjennomført en endring hvor det i budsjettet er oppført et konkret beløp avsatt til forskning. Det vilbli stilt krav om at sykehusene i samarbeid med fakultetene skal gjøre rede for hvordan pengene er brukt. Selv om dettetiltaket ikke medførte økte bevilgninger til forskning, ble det oppfattet som et positivt tiltak. Fortsatt venter manimidlertid på Sosial- og helsedepartementets retningslinjer for hvordan dette arbeid skal gjennomføres. Det er derforfor tidlig å si hvilke praktiske konsekvenser denne form for budsjettering får.
Stortinget har også besluttet å opprette et forskningsfond hvor det klart fremgår at avkastning herfra skal komme itillegg til annen bevilgning og ikke til erstatning. Foreløpig er forskningsfondet på 3 milliarder kroner. Det børmangedobles.
Det er altså om og om igjen uttrykt sterk vilje til å satse på medisinsk forskning. Hva er så virkeligheten i åretsstatsbudsjett? Universitetenes bevilgninger preges av reduserte overføringer på grunn av færre studenter. Den økningensom er lagt inn for økt medisinopptak, kan derfor fort lide den skjebne at den kommer andre enn medisinen til gode.Dessuten er sannsynligvis bevilgningene til økt studentopptak for snaue, slik at fakultetene må subsidiere tilvekstenmed midler som tidligere kunne brukes til forskning. Det er derfor ikke mulig å se en satsning på medisinsk forskning iuniversitetsbudsjettene. Området medisin og helse i Norges forskningsråd disponerer 13% av Forskningsrådets budsjett. Iandre land er denne andelen 30-40%. Det er således en klar diskrepans mellom politikernes og befolkningens ønske om åprioritere medisin og helse. I budsjettet for neste år tilføres medisin og helse en økning på 1% uten prisjustering.Det er derfor en nedskjæring. Skuffelse er et svakt ord i denne sammenheng.
Regionsykehustilskuddet holdes på status quo med 2,6% økning i tilskudd til forskning. Det etterlyses også en klarbesluttsomhet fra departementets side i å gjennomføre intensjonene med omleggingen fra fjorårets budsjett.
Igjen er vi vitne til forskjellen på festtaler og det praktiske liv. Regjeringen påstår å økeforskningsbevilgningene med 650 millioner kroner i 2000. Det er mer enn eiendommelig at ett av de fire satsingsområderStortinget faktisk har vedtatt, ikke tilgodesees med noe av dette. Hvordan Regjeringen tror dette skal virkerekrutterende, er og blir en gåte. Det er faktisk verre å love noe og så ikke holde det enn å la være å love noe i dethele tatt. Da vet man i hvert fall hva man skal forholde seg til.
Vi må nå forvente at Stortinget griper fatt i budsjettet og sørger for at det de i klartekst har uttrykt, blir enrealitet. Og da trengs flere titalls millioner kroner for neste år og en forpliktende opptrappingsplan for årene somkommer. Da vil kanskje unge leger tro at det kan være en fremtid i forskning.
Hans Petter Aarseth
president