Antistoffer mot røde blodceller kan påvises ved 4°C, i værelsestemperatur og ved 37°C i tester som gir positiveresultater ved unormalt høyt antall antistoffmolekyler på celleoverflaten. De viktigste kliniske bilder knyttet tilslike positive testresultater er hemolytiske tilstander og nedsatt blodsirkulasjon som følge av agglutinatdanning.
Kuldeantistoffer kan være av IgGklasse, men er som regel av IgMklasse (tab 1). Kuldeagglutininer er antistoffer avIgMklasse som gir spontan agglutinasjon av røde celler ved temperaturer lavere enn 37°C. Ett IgMantistoffmolekyl kanbinde inntil ti røde blodceller i et nettverk og danne et agglutinat. IgMmolekylets konstante regioner kan aktiverekomplement.
IgMkuldeantistoffer mot røde blodceller gir sjelden opphav til hemolyse. Flere kliniske tilstander er likevelforårsaket av slike antistoffer, bl.a. primært kuldeagglutinasjonssyndrom, der kuldeeksponerte kroppsdeler fremvisersymptomer på nedsatt blodsirkulasjon, og hemolytisk sykdom forårsaket av kuldeantistoffer i forbindelse medmykoplasmainfeksjoner eller ved mononukleose (sekundært kuldeagglutinasjonssyndrom) (1-4). Hemolysen er sjeldenalvorlig.
Varmereaktive antistoffer mot røde blodceller av IgMklasse kan gi alvorlig intravaskulær komplementmedierthemolyse. De naturlig forekommende blodtypeantistoffene antiA og antiB er eksempler på slike antistoffer, ogdramatisk hemolyse sees ved uforlikelige blodtransfusjoner.
IgGantistoffer kan ikke agglutinere celler spontant. IgGautoantistoffer mot røde blodceller kan påvises veddirekte Coombs test, der antiIgGreagens agglutinerer antistoffdekkede røde celler. Coombsreagens kan også inneholdeantiC3 og antilett kjede, som kan agglutinere celler dekket med komplementfaktor C3 eller immunglobulin, uavhengig avklasse. Frie auto eller alloantistoffer mot røde celler påvises i indirekte Coombs test, der plasma blandes medtestceller, inkuberes ved 37°C, tilsettes Coombs reagens og avleses med hensyn til agglutinatdanning (5). Ofte kanspesifisiteten til antistoffene bestemmes. Antistoffdekkede røde blodceller kan bli destruert via minst tomekanismer:
- Komplementaktivering med danning av aktive lytiske komplementkomplekser
- Antistoffbetinget cytotoksisitet ved hjelp av fagocytterende celler i milt og lever (6, 7)
Paroksysmal kuldehemoglobinuri er forårsaket av DonathLandsteiners kuldeantistoffer, som er av IgGklasse.Antistoffene aktiverer komplement, og selv om antistoffene selv slipper tak i de røde blodcellene ved 37°C, vil detlytiske komplementkompleks være aktivt og føre til hemolyse. Ved operasjoner i hypotermi er det beskrevet atkuldeantistoffer kan gi hemolyse (8).
Antistoffer mot røde blodceller av IgGklasse er som regel varmereaktive. Antistoffene kan være allo ellerautoreaktive. Ved autoimmun hemolytisk anemi destrueres antistoffdekkede røde blodceller av fagocytterende celler i detretikuloendoteliale system. Pasientene kan derfor ha forstørret milt. Pasientenes blodceller har markert nedsattlevetid, og til tross for økt erytropoese kan pasientene få symptomgivende anemi. Autoantistoff av IgGklasse mot rødeblodceller kan sees isolert eller som ledd i mer utbredte autoimmune sykdommer. Brudd på toleranse overforselvantigener og utvikling av autoantistoff har vært satt i forbindelse med enkelte infeksiøse agenser (9). Behandlingmed immunsuppressive medikamenter har effekt. Enkelte medikamenter kan gi opphav til autoantistoff mot røde blodceller,et eksempel er alfametyldopa. Seponering av medikamentet er riktig behandling. Det er oftest ikke mulig å finneforlikelige blodprodukter til pasienter med autoantistoff mot røde blodceller. Blodtransfusjoner gjennomføres på vitaleindikasjoner, langsomt og med overvåking av pasienten med tanke på akutt hemolyse av tilførte blodceller. Transfusjonenvil som regel ha et udramatisk forløp, og de tilførte blodceller vil hemolysere på samme måte som autologe rødeblodceller.
Sykehistorien som presenteres illustrerer IgGautoantistoffmediert hemolyse hos en mann med alvorlige symptomer fraflere organsystemer. Selv om antistoffreaksjoner kan påvises over et vidt temperaturspektrum, er det trolig devarmereaktive antistoffene som gir klinisk effekt. Hemolysen opphører ved behandling med immunsuppressiver. Det ervanskelig å se en autoimmun sammenheng mellom symptomene fra de ulike organsystemer, men det er selvsagt mulig atpasienten har autoantistoffer med spesifisiteter det ikke testes for, eller at symptomene fra lunge, blod og lever harulike patofysiologiske forklaringer.
Anne Husebekk