Barn og unge med Downs syndrom i Sør-Trøndelag 1978-97

Vik T, Borthne K, Johansen OJ Om forfatterne


Sammendrag


Rutinemessig bruk av ultralydundersøkelse tidlig i svangerskapet kan tenkes å påvirke forekomsten av Downs syndrom. Ved hjelp av arkiver og journaler ved Regionsykehuset i Trondheim har vi kartlagt forekomsten av Downs syndrom, og av medfødte misdannelser og sykdommer assosiert med dette syndromet, i Sør-Trøndelag i perioden 1978-97.

Av 68 barn og unge med Downs syndrom var 43 født i perioden 1987-98 (1,16 per 1000 fødsler), mot 25 i den forutgående tiårsperioden (0,80 per 1000 fødsler; p = 0,13). 33 barn (49%) hadde medfødt hjertefeil, hvorav seks (9%) hadde atrioventrikulær septumdefekt. Sju barn (10%) fikk diagnostisert gastrointestinal misdannelse ved fødselen. Fem barn døde i oppfølgingsperioden, fire med komplisert hjerte- eller karmisdannelse. Av 59 barn som fortsatt var bosatt i Sør-Trøndelag, fikk 11 (19%) behandling for hypotyreose, 20 (44%) hadde vært innlagt i sykehus på grunn av infeksjon og 14 (20%) hadde problemer med søvnobstruksjon. 23 barn (39%) hadde lett nedsatt hørsel og 30 (51%) refraksjonsanomalier. Ti barn (18%) hadde vekt i forhold til høyde som var over 97,5-percentilen for ordinære norske vekstkurver. 15 barn hadde sinkkonsentrasjon i serum under referanseområdet, og 18 fikk sinktilskudd i kosten.

Undersøkelsen tyder ikke på en nedgang i forekomsten av levendefødte barn med Downs syndrom i perioden 1988-97 sammenliknet med perioden 1978-87. Resultatene bekrefter at barn med Downs syndrom trenger god og systematisert medisinsk oppfølging.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler