Hjertesvikt og hjertetransplantasjon - samarbeid over region- og spesialitetsgrenser

Redaksjonelt
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Medisinsk og kirurgisk hjertesviktbehandling har de siste 20 år vist goderesultater

    Hjertetransplantasjon er etablert som en god behandlingsmetode ved terminal akutt og kronisk hjertesvikt.Utviklingen av denne behandlingen inneholder mange spektakulære og kontroversielle milepæler fra både før og etter atChristiaan Barnard gjorde den første transplantasjonen i Sør-Afrika i desember 1967. I Norge ledet Tor Frøysaker denførste transplantasjonen i 1983, for øvrig den første i Norden. En oversikt over det norske totalmaterialet finnes idette nummer av Tidsskriftet (1). Resultatene i det norske materialet er gode.

    Til tross for økende erfaring og stadig forbedring av resultatene er hjertetransplantasjon ikke blitt noen mindrekrevende behandlingsform. Opp gjennom årene har det vært en kontinuerlig mangel på donororganer. Seleksjonskriterienemå derfor opprettholdes strengt, og pasientene må forberedes med best mulig behandling før transplantasjonen for åsikre god utnyttelse av donorhjertene. Kriteriene for transplantasjon kan virke enkle å følge når de plasseres i entabell (1). I realiteten vil valg av denne behandlingsformen alltid bygge på en nøye vurdering av pasienten, hvorskjønn og erfaring må spille en viktig rolle. Enkelt sagt skal en transplantasjonskandidat ha mindre enn 50% forventetettårslevetid, redusert ventrikkelfunksjon (ejeksjonsfraksjon under 20%) og redusert arbeidskapasitet (oksygenopptakunder 15 ml/kg/min) (2). I tillegg kommer to vanskelige tilleggskriterier som stiller store krav til kardiologerog kirurger, både ved henvisningssykehus og transplantasjonssenter: Det skal ikke være mulig å bedre situasjonen medmedisinsk behandling eller alternativ høyrisiko hjertekirurgi.

    Både medisinsk og kirurgisk hjertesviktbehandling har de siste 20 årene kunnet vise gode resultater med nyebehandlingsformer. Den norske og nordiske CONSENSUS-studien var den første som viste økt overlevelse ved alvorlighjertesvikt behandlet med angiotensinkonvertasehemmere (ACE-hemmere). Også lavdose ß-blokade ser ut til å beskyttehjertesviktpasientene mot tidlig død. Medikamentell hjertesviktbehandling er godt beskrevet av en arbeidsgruppe i NorskCardiologisk Selskap i dette nummer av Tidsskriftet (3).

    Opptil 50% av dødsfallene hos dem som står på venteliste til transplantasjon kan skyldes malign arytmi (2).Antiarytmika, f.eks. amiodaron (4), og ikke minst implanterbare defibrillatorer (5) kan beskytte disse pasientene. Enspennende ny metode for å bedre hjertefunksjonen er bruk av pacemakerbehandling for å bedre den hemodynamiskefunksjonen ved hjertesvikt (6).

    Kirurgiske metoder har også vist gode resultater ved redusert hjertefunksjon. Ved koronarsykdom kan pasienter medsvært redusert ventrikkelfunksjon revaskulariseres, med påfølgende bedring av funksjonen. Det er relativt lavdødelighet. Den ofte forekommende mitrallekkasjen i dilaterte ventrikler kan lukkes operativt selv ved svært redusertpumpefuksjon - det er gode tidlige og intermediære resultater (7). En kontroversiell behandlingsform under utvikling eroperativ reduksjon av venstre ventrikkels volum (Batista-prosedyre) med bedret pumpefunksjon som mål (8). Det gjøresogså forsøk med å legge elektrisk stimulert skjelettmuskel rundt hjertet for å bedre pumpefunksjonen (9).

    Det kanskje viktigste nye kirurgiske tilbudet til denne pasientgruppen er venstre ventrikkel-assistanse medmekaniske pumper (left ventricular assist devices, LVAD). Arbeidet med å utvikle et mekanisk hjerte har til nåresultert i to mekaniske pumper til ambulant hjertesviktbehandling som er godkjent av Food and Drug Administration iUSA. Pasienter har vært behandlet med slike pumper i sine hjem i over to år, og de rapporterer god livskvalitet.Indikasjonene for bruk av slike pumper er ennå under utvikling, men til nå har pumpene vært brukt som en "bro tiltransplantasjon" og til behandling av akutt svikt etter hjerteinfarkt, myokarditt eller hjertekirurgi der donorhjerterikke har vært tilgjengelig. Utviklingen på dette området har gått langsomt i Norge, og vi ligger klart etter f.eks.Sverige, hvor det til nå er satt inn 36 slike pumper, med gode resultater (10).

    Her hjemme utførte leger fra Rikshospitalet den første hjertetransplantasjonen utenfor Oslo ved Regionsykehuset iTromsø i mars 1998. God kommunikasjon, opplæring og fellesstrategier mellom behandlingsnivåene er avgjørende for enslik utnyttelse av transplantasjonstilbudet. Tall fra amerikanske undersøkelser indikerer at så mange som 1000 norskepasienter lider av avansert hjertesvikt, men transplantasjon kan og skal bare tilbys en liten del av disse pasientene.Alle kan dog ha fordel av et faglig og regionalt samarbeid om avansert sviktbehandling, og transplantasjon inngår somen integrert del av dette tilbudet. De første vi bør konsentrere innsatsen om, er den gruppen (ca. 20%) som dør etter åha kommet på transplantasjonslisten, før donorhjerte er tilgjengelig.

    Truls Myrmel

    Truls Myrmel (f. 1959) er avdelingsoverlege, spesialist i thoraxkirurgi og medlem avHelsetilsynets utvalg for utredning av mekaniske hjerter i Norge.

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media