Artikkel
Sammendrag
I utredning av spesielle nevromuskulære sykdommer kan undersøkelse av nervebiopsi gi viktig og i noen tilfellergrunnleggende informasjon for valg av terapi. Biopsi av nervus suralis (som er mest vanlig) innebærer imidlertid etinngrep hvor det ofte kan bli en følgetilstand med til dels plagsomme sensoriske symptomer den første tiden etterpå.Det er derfor viktig at materialet undersøkes på en slik måte at man får mest mulig nytte av dette i utredning ogbehandling av pasienten.
I artikkelen redegjøres for praktiske aspekter omkring selve biopsitakingen, preparering av nervevevet og deundersøkelsesmetoder som er aktuelle. Preparering av isolerte nervefibrer med kvantifisering av antall fibrer i ulikepatologiske stadier er særdeles nyttig for tolking av biopsien, men krever betydelig prepareringserfaring og er ogsåtidkrevende.
Ved undersøkelse av enkeltpasienter bør vedkommende innlegges i sykehus som har bygd opp ressurser for adekvatundersøkelse av perifert nervemateriale.
Vi har også erfaring med å sende bioingeniør til det aktuelle sykehus, hvor det tas biopsi for umiddelbarpreparering av materiale og transport tilbake til laboratoriet. Det har da vært planlagt biopsitaking hos flerepasienter på samme dag. I noen tilfeller kan stansebiopsi fra hud med visualisering av tynne hudnervefibrer væreinformativt i utredning av nevropati.
Det demonstreres perifer nervevaskulitt med karakteristiske forandringer i preparerte enkeltfibrer i form av tidligog sen aksonal degenerasjon som resultat av betennelsesforandringer i det perifere nervevev.
Suralisbiopsi har fortsatt en plass hos selekterte pasienter, spesielt når det er mistanke om perifernervevaskulitt. I en del tilfeller kan nervebiopsi erstattes av stansebiopsi fra hud med immunhistokjemisk påvisning avtynne hudnervefibrer. Spesielt gjelder dette i tilfeller med utredning av pasienter med smertefulle nevropatier.