Artikkel
Sammendrag
Betainterferon brukt mot den relapserende remitterende form av multippel sklerose er en ny, men allerede etablertterapi. Preparatet virker immunregulerende, og den positive effekt skyldes trolig hemming av leukocyttproliferasjon ogantigenutvikling samt økning av interleukinaktivitet, men uten endring av interferon-g .
Det er i dag registrert ett preparat av typen interferon-b1b og to av typen interferon-b1a, alle tre måadministreres parenteralt. De synes likeverdige med hensyn til reduksjon av relapsfrekvens (ca. 30%), men har noeforskjellig påvirkningsevne på sykdomsutviklingen. Det kan synes som den gunstigste effekt oppnås hos pasienter somikke er blitt altfor invalidisert. Grunnet forskjell i molekylstruktur og administrasjonsform er det også forskjeller ibivirkningsprofil. Nøytraliserende antistoffer dannes ofte i løpet av behandlingen, og betydningen av dette er ennåikke avklart. Resultater fra internasjonale studier som danner grunnlaget for behandlingen refereres.
De første resultatene av studier over denne form for terapi også ved sekundær progredierende multippel sklerose ernå tilgjengelige. Det forventes at indikasjonen for betainterferonbehandling ved multippel sklerose vil bli utvidet iløpet av relativt kort tid.