Interferonbehandling ved multippel sklerose

Jensen D Om forfatteren


Sammendrag


Betainterferon brukt mot den relapserende remitterende form av multippel sklerose er en ny, men allerede etablert terapi. Preparatet virker immunregulerende, og den positive effekt skyldes trolig hemming av leukocyttproliferasjon og antigenutvikling samt økning av interleukinaktivitet, men uten endring av interferon-g.

Det er i dag registrert ett preparat av typen interferon-b1b og to av typen interferon-b1a, alle tre må administreres parenteralt. De synes likeverdige med hensyn til reduksjon av relapsfrekvens (ca. 30%), men har noe forskjellig påvirkningsevne på sykdomsutviklingen. Det kan synes som den gunstigste effekt oppnås hos pasienter som ikke er blitt altfor invalidisert. Grunnet forskjell i molekylstruktur og administrasjonsform er det også forskjeller i bivirkningsprofil. Nøytraliserende antistoffer dannes ofte i løpet av behandlingen, og betydningen av dette er ennå ikke avklart. Resultater fra internasjonale studier som danner grunnlaget for behandlingen refereres.

De første resultatene av studier over denne form for terapi også ved sekundær progredierende multippel sklerose er nå tilgjengelige. Det forventes at indikasjonen for betainterferonbehandling ved multippel sklerose vil bli utvidet i løpet av relativt kort tid.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler