Forhandlinger om normaltariffen i havn

Fra foreningen
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Forhandlingene om endringene i normaltariffen er gjennomført som forutsatt, slik at Regjeringen kunne legge frem detnødvendige beslutningsgrunnlag til Stortinget før sommerferien. I protokollen fastsettes rammen for årets oppgjør, slikat driftstilskudd og fond økes med 3,5% og takstene i normaltariffen økes med 4,1%, inkludert 15 millioner kroner tilkirurgiske takster.

    Forhandlingene tar utgangspunkt i at praktiserende leger skal ha en inntektsutvikling på høyde med sammenliknbaregrupper og dessuten få dekket inn økte kostnader slik det kan dokumenteres eller sannsynliggjøres. Ingen av elementenebaseres på matematikk. Det vil være skjønnsmessige vurderinger og vektlegging av forskjellige elementer på ulik måte,slik at avstanden kan være ganske stor mellom krav og tilbud i begynnelsen av forhandlingene. I prosessen krymperavstanden, og til slutt ender man opp med et tilbud som hvis det ikke aksepteres, må forkastes med de konsekvenserdette får. I år valgte Legeforeningen å akseptere statens tilbud selv om ikke alle våre krav er innfridd. Nårnormaltariffens satser øker med ca. 4%, vil det gi de praktiserende legene en inntektsvekst som sannsynligvis blir noebedre enn den sykehuslegene får.

    Kostnadsveksten er beregnet til ca. 4,5%. Først og fremst skyldes det lønnsøkning for legens hjelpepersonell. Det erogså gitt en viss kompensasjon for økte kostnader til regnskap/revisjon med bakgrunn i økte krav til regnskapsførsel.En undersøkelse Legeforeningen gjennomførte i forkant av forhandlingene, viser at de aller fleste praktiserende legernå bruker profesjonell hjelp til regnskap.

    Hvert femte år gjøres en såkalt inntekts- og kostnadsundersøkelse for praktiserende leger. Gjennom disse skal man seom de forutsetningene partene har lagt til grunn ved forhandlingene, har slått til. Den siste undersøkelsen ble gjort i1995, men på grunn av endringer i regnskapsskjemaene og relativt dårlig deltakelse fra våre medlemmers side, gav ikkeden siste undersøkelsen ønskede svar. Partene er derfor enige om å gjennomføre en ny undersøkelse på grunnlag avregnskapstallene for 1998. Overfor medlemmene er det nødvendig å peke på at Legeforeningen trenger den informasjonenman kan få gjennom slike undersøkelser for å gjennomføre gode forhandlinger.

    Ved siden av de ordinære forhandlingene reiste Legeforeningen tre problemer som vi ønsket å få belyst.Det er enalminnelig oppfatning at mange legekontorer er for dårlig bemannet med hjelpepersonell. Dette går blant annet ut overtelefontilgjengelighet for pasienter og samarbeidspartnere. Driftstilskuddsklassene setter noen normer forhjelpepersonellfaktoren. Disse har stått urørt siden 1984. Legens ansatte genererer i liten grad inntekter direkte.Økte personalkostnader kan heller ikke utliknes ved økte priser. Vi ønsket derfor å se på driftstilskuddsklassene foreventuelt å øke både kravet til personell og driftstilskuddet. Med begrunnelse i en eventuell snarlig omlegging avfinansieringen for allmennpraksis i forbindelse med en fastlegeordning, ville ikke motparten diskutere dettetemaet.

    Ansatte ved legekontorene ønsker å bli tilgodesett med pensjonsordninger på lik linje med det offentlige ansattehar. Dette er etter Legeforeningens syn et rimelig krav. En pensjonsordning er imidlertid ikke gratis, og heller ikkeslike utgifter kan legen ta inn ved å øke prisene. Vi mener derfor at legens oppdragsgiver må bidra til finansieringen.Heller ikke dette ville motparten ha som forhandlingstema.

    Det tredje elementet vi tok oppe var spørsmål om en alternativ finansiering av legevakt som kunne legge til rettefor en omorganisering av legevakten på linje med det man har gjennomført som et prosjekt i Namdalen i Nord-Trøndelag. Iutgangspunktet ble også dette kravet avvist fordi problemet er for komplisert. Det ble imidlertid enighet om å nedsetteet partssammensatt utvalg som med kort frist skal utrede de praktiske og økonomiske konsekvenser av en endretfinansieringsordning. Legeforeningen føler seg trygg på at en omlegging slik foreningens legevaktutvalg foreslo, vilføre til betydelige offentlige besparelser, riktigere bruk av helsevesenet og bedre kvalitet på legevaktarbeidet. Deter derfor vi med stor forventning går inn i et slikt utvalgsarbeid og regner med at det vil legge til rette for at vikan få en alternativ finansieringsmåte for nattevakt basert på timetakst istedenfor stykkpris. Vi er overbevist om aten slik omlegging er den enkeltsak som på kort sikt best kan bidra til å sikre rekruttering og stabilitet iallmennlegetjenesten.

    Når Legeforeningen valgte å akseptere statens tilbud, er det ikke minst på grunn av den sist omtalte protokollen. Viskulle gjerne hatt noe mer til å justere de forskjellige takstene som nå i flere etapper er blitt "mishandlet" gjennomStortingets vedtak om egenandelsøkninger. Årets forhandlinger førte til et skritt i riktig retning. Om skrittet varstort nok, kan man alltids diskutere.

    Hans Petter Aarseth
    president

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media