Ulikt kjønn - lik behandling?

Redaksjonelt
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Et regjeringsoppnevnt utvalg har levert en innstilling om kvinnehelse i Norge

    At det er et skrikende behov for tiltak for å bedre kvinners helse i et globalt perspektiv kan illustreres med ettenkelt tall: Over en halv million kvinner dør fortsatt årlig i tilslutning til graviditet og fødsler. Det er i defattigste landene og i land der kvinner har lav sosial status at dødeligheten er høyest. Selv om vi i Norge har enmaternell dødelig på nær null, er vi ikke på verdenstoppen når det gjelder f.eks. levetid. I Norge er forventetlevealder for kvinner 81 år, mens Japan ligger høyere med 84 år. I Europa er Frankrike på topp med 82 år.

    Utredningen om kvinners helse i Norge (1) gir et bredt bilde av hvorfor det er mange grunner for å gjøre kjønn oghelse til tema her i landet. Norges internasjonale forpliktelse til å følge handlingsplanen vedtatt ved FNs fjerdeinternasjonale kvinnekonferanse har også vært bakgrunn for at sentrale myndigheter nå ønsker å granske forholdene ivårt eget land.

    Utredningen henter kunnskap fra mange fagområder. Resultater fra kvinne- og kjønnsforskning innen sosiologi ogpsykologi er sentrale bidrag. I utredningen er dette utgangspunktet: "Kjønn er biologi, og som sådan opplagt relevantfor å forstå sykdom og helse. Men kjønn er også identitet (hvordan vi opplever oss selv som mann eller kvinne),kulturelle symboler (hvordan vi assosierer visse egenskaper og uttrykk til kvinnelighet og mannlighet) og struktur(hvordan fordeling av makt, ressurser, arbeidmed videre, er systematisk koblet til kjønn)" (1, s. 14).

    I utredningen rettes det et kritisk blikkpå tradisjonelle medisinske sannheter der kjønnsdimensjonen enten har værtoversett, eller vært basert på diskriminerende oppfatninger av kvinner. Internasjonalt har denne debatten pågått desiste tiårene. Det er blitt påpekt at store medisinske studier helt manglet kvinnelige deltakere (2). Dette gjaldtsærlig de store hjerte- og karundersøkelsene i USA. Et kontor for kvinnehelseforskning ble tidlig etablert ved NationalInstitutes of Health i USA, og prosjekter ble startet for å bøte på kunnskapsmangelen f.eks. når det gjaldt forebyggingav hjerte- og karsykdommer hos kvinner. Prestisjetunge medisinske tidsskrifter publiserte oversiktsartiker og temanumreom kvinnehelse utover i (3-8) 1990-årene. Det ble opprettet egne akademiske sentre og stillinger med dette somspesialområdet i mange deler av verden.

    Her i Norge førte debatten om likestilling og leger til at betydningen av legens kjønn ble tema forprofesjonsforskningen (f.eks. innenfor Legekårsundersøkelsen). Etter hvert som kvinnelige leger gjorde sitt inntok påflere felter, var de med på å ta opp nye problemstillinger blant sine kolleger. Debatten om hva som er sentralemedisinske problemstillinger, ble farget av deltakelsen av leger med samme kropp og liknende livserfaring som dekvinnelige pasientene. Utviklingen av en egen kvinneforskning innen medisin (9), utløste forskningsprogrammer (10) sombidrog til en utvidelse av kunnskapstilfanget også innen medisin (11, 12). Det er også etablert egne kjernemiljøerfinansiert av Norges forskningsråd og det er opprettet akademiske stillinger. Store frivillige organisasjoner somNorske Kvinners Sanitetsforening, har opprettet egne fond for kvinnemedisinsk forskning.

    Utredningens kapittel om kvinners helse og sykdom er skrevet av sentrale fagfolk. Hjerte- og karsykdommer,lungelidelser og allergi, infeksjonssykdommer, psykiske lidelser, og legemiddelbruk er noen av overskriftene. Det pekespå at vi mangler kunnskaper for å forebygge sykdommer hos kvinner som tradisjonelt har vært ansett som livsfarlige formenn. Hjerte- og karlidelser er den viktigste dødsårsak også blant kvinner. Viktige kreftformer som lungekreft erøkende blant kvinner. Også dødelighet av kronisk obstruktiv lungelidelser øker hos kvinner, mens den minker blantmenn.

    Kvinner rammes hyppigere av enkelte kroniske sykdommer. Utredningen peker på at det bør legges større vekt påsykdommer som osteoporose, muskel- og skjelettsykdommer og mentale lidelser. Felles for disse tilstandene er at de harhatt lav status og blitt gitt lav prioritering i helsevesenet. Utredningen peker på utfordringer når det gjelderkunnskapsutviklingen omkring slike tilstander. Det foreslås opprettelse av forskningsmiljøer ved alle medisinskefakulteter og midler til grunnleggende forskning om kjønnsforskjeller i forekomst, risiko og utvikling av sykdom.Helsetjenesten utfordres til i større grad å legge vekt på kontinuitet i behandlingen. I utredningen påpekes behovetfor særtiltak for enkelte grupper, som for eksempel kvinner som har vært utsatt for vold. Her blir det foreslått åopprette et eget kvinnevoldsutvalg for å forbedre ulike etaters innsats for å forebygge vold mot kvinner. Detetterlyses også en reell brukermedvirkning. F.eks. må kvinner selv med i beslutningene når nye modeller forsvangerskapsomsorg, føde- og barselinstitusjoner skal vurderes. Men også innen andre områder tas det til orde for atbrukerkunnskap må anerkjennes som en gyldig og viktig kunnskapskilde.

    Utredningen inneholder mange konkrete forslag med relevans for klinikk, forvaltning og forskning. Den har alleredevakt debatt i mediene og i Tidsskriftets spalter (13-15). Den presenterer viktig kunnskap. Jeg håper man her ikke nøyerseg med å lese medieoppslag, men går til selve kilden for å granske holdbarheten av konklusjonene. Man kan være enigeller uenig, uansett bør utredningen stimulere til selvrefleksjon og handling. Det trenger vi i bestrebelsene for åskape et likeverdig helsevesen for begge kjønn.

    Berit Schei

    Berit Schei (f. 1950) er spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer og professor ikvinnehelse ved NTNU

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media