Humorologi - den nye spesialitet?

Redaksjonelt
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Medieoppslag i den senere tid har fortalt oss at den moderne - og dyktige - lege er en vittig og humørfylt fyr. Menville du latt deg behandle av en lege med rød pappnese, store sko og stripete ballongbukser under den hvite frakken?Blir folk fortere friske hvis vi lystig sprøyter vann på dem fra stetoskopet?

    Legen som klovn er knapt gangbar selv i barneavdelingen, men morsomme leger og humor i medisinen er siste mote.Initiativet ser ut til å komme fra egne rekker: Tidsskriftet har fått humorspalte, det doseres om humorenshelsebringende effekt (1), og vi har fått Nordisk selskap for medisinsk humor (2). Hvorfor denne trang til å fremståsom &Aelig;sculap i klovnedrakt? Ønsker den bekymrede pasient å møte en lattermild vitsemaker? Bedømt ut fra detstore antall vitser og karikaturer som latterliggjør legene, har nok pasientene et behov for å le av legen. Folks trangtil å karikere maktmennesket, den oppblåste, selvhevdende, griske besserwisser, har alltid vært der (3). Leger deler iså måte skjebne med politikere, advokater, generaler og lærere. Det er også lite spesielt med "doktorhistorier" av dentypen vi ser i Tidsskriftets humorspalte. Antakelig har rørleggere og postmenn tilsvarende historier om seg selv i sinemedlemsblad.

    Folk har til alle tider kjent til at humor er helsebringende og at latter forlenger livet. Den medisinskehumorbevegelse angir at den er i opposisjon til den moderne reduksjonistiske medisin (2). Likevel har deCochrane-frelste for lengst startet med kartleggingen av latterens betydning for økningen i tallet (eller var detreduksjonen?) av all verdens T-celler og lukningen (eller åpningen?) av Ca-kanalene. Med spørreskjemaer (4), gradertevitser og blodprøver kan medisinsk humor bli sin egen parodi.

    Parodi og ironi er for øvrig ansett for å være den intellektuelles humor. Våre strengt formalistiske vitenskapeligefremstillinger i fagtidsskriftene skriker etter parodier og latterliggjøring. Mange kjente internasjonale tidsskrifterhar regelmessig slike innslag (5), men min oppfatning er at Tidsskriftet i for liten grad eksponerer denne form forspesifikk medisinsk humor (6, 7).

    Det nystiftede nordiske humorselskap angir at det arbeider for humor som overlevelsesstrategi for leger (2). Herligger muligens svaret på at humor er blitt så aktuelt. Alle som har opplevd pressede situasjoner - politiskforfølgelse, okkupasjon og krigshandlinger - vet hvor viktig humor blir i selve overlevelseskampen. Ufarliggjøringensom latteren representerer, letter presset, angsten og følelsen av ikke å mestre situasjonen. Kan det tenkes at desiste års økte press på legene - klager, økonomiske krav, bokholdernes styring av helsevesenet og vår minskedeinnflytelse på egen arbeidssituasjon - har fått galgenhumoren til å blomstre? Kanskje latter er den beste behandling avforargelse og følelse av hjelpeløshet. I så fall er det forståelig at doktorhistorier, vitenskapelige studier overhumorens virkning på immunapparatet, parodier og ironier og hele den medisinske humorologi har eksplodert. Somegenmedisin vil dette sikkert ha gunstig effekt. Dosert som riktig type og i riktige mengder vil den helt sikkert ogsåha effekt på våre pasienters situasjon. Men pass på: Man kan også le seg i hjel.

    Ragnar Stien

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media