Faste bokmerker – lite surfing

Artikkel

Tips Nettredaksjonen om brukererfaringer og spennende Internett-adresser.
Telefon 23 10 90 00, telefaks 23 10 90 40, eller e-post:
grete.strand@legeforeningen.no eller kristin.green.nicolaysen@legeforeningen.no

Asgeir Kvam, overlege ved Anestesiavdelingen, Bærum sykehus, er initiativtakeren tiletableringen av hjemmesidene for Norsk anestesiologisk forening (http://www.anestesi.org).

– Det er nå etablert en egen redaksjon hvor styret har redaktøransvaret. Vi har prøvd oss frem med forskjellige utgaver, og mindre endringer kommer hele tiden. Ideene er mange, men vi har valgt å gå litt sakte fremover, påpeker Kvam: – Å etablere egne sider krever mye tid. Det er viktig å ha klare målsettinger, hva skal sidene brukes til? Kun “prospektkort” eller større ambisjoner? Enda mer krevende blir det dersom man ønsker dynamiske sider med redaksjonelt innhold. Dette krever minimum ukentlige oppdateringer. Ildsjeler med så mye tid er vanskelig å finne. Alternativet er å bruke profesjonelle leverandører.

Internett fra arbeidsplassen

Han forteller at Bærum sykehus nå er på full fart inn i Internett-teknologien. Alle avdelingene ved sykehuset har fått hver sin PC med høyhastighetstilgang. Ved å kjøpe maskiner som utelukkende brukes til Internett, e-post samt interaktive opplæringsprogrammer, unngår man konflikt med byråkratiet som ikke tillater at Internett integreres som en del av sykehusnettverket.

– Det har vist seg svært praktisk å ha en Internett-PC i avdelingen når man står overfor klinisk vanskelige situasjoner i det daglige, sier Kvam og antyder at vel halvparten av legene er mer eller mindre aktive på nettet. Han er selv engasjert i sykehusets prosjekt for etablering av kvalitetshåndbøker og systemdokumentasjon på institusjonens interne nett.

– Hva finner du på nettet?

– Innen anestesiologien finnes det i dag allmulig informasjon. Fra enkle og dels foreldede hjemmesider, til profesjonelle, interaktive nettsteder. De fleste store tidsskriftene i anestesiologi er representert på nettet (f.eks. http://www.anesthesiology.org/). Flere tidsskrifter, deriblant nordiske Acta, gir dessuten valget mellom abonnement i elektronisk- og/eller papirversjon.

– Er det noe som er særlig nyttig eller spennende?

– Karolinska Institutets Bibliotek (http://www.kib.ki.se)! De var tidlig ute med å tilby brukerorienterte løsninger. De beste tilbudene må man betale for, og det har jeg gjort siden 1993. Her kan man bl.a. lagre sine egne Medline-søk og faste søkeprofiler. Man kan også etablere egne “agenter” som søker kontinuerlig og gir melding på e-post når noe nytt dukker opp.

Medisinsk informasjon på nettet er i utgangspunktet usortert. Jeg bruker derfor kvalitetssikret informasjon så langt som mulig. Denne får man fortsatt best gjennom fagtidsskriftene og gjennom søkesidene til de medisinske bibliotekene, forteller han.

– En annen god hjemmeside er en medisinsk faktadatabase – et forbilledlig stykke arbeid fra den svenske Socialstyrelsen (http://www.sos.se/mars).

Offentlig informasjonsdatabaser som Odin (http://odin.dep.no/) og Helsetilsynet (www.helsetilsynet.no) reduserer faktisk behovet for papirarkiver, mener Kvam.

Leger bør på nettet!

Asgeir Kvam mener det er helt nødvendig at leger skaffer seg tilgang til Internett.

– Et av de viktigste argumentene for at leger bør bruke nettet aktivt, er at mengden av medisinsk informasjon øker dramatisk. Å holde orden på artikler og referanser i et papirbasert system er nesten umulig. Dernest kommer informasjonen faktisk raskere på nettet enn i trykte tidsskrifter. Sist, men ikke minst; pasientene er i økende grad informert gjennom Internett og fordrer at legen er fortrolig med mediet.

Mange kolleger blir skremt av nettets anarkistiske oppbygging hvor alle kan skrive og mene noe om alt. Det kan også være tidkrevende å søke etter informasjon. Jeg vil derfor gi det rådet at man velger å gå inn påmer lukkede informasjonstjenester, sier Kvam og medgir at han fortsatt har tro på bibliotekarenes rolle.

Asgeir Kvam har faste bokmerker, og surfer bare nå og da for å finne nye tjenester. Han har liten erfaring med diskusjonsgrupper. – De fleste mangler redaktør, og blir fort rotete. Kvam mener fremtiden ligger i intranettløsninger for de ulike fagområdene, der man kan finne relevant informasjon og hvor man kan drive faglige diskusjoner uten “støy” og innsyn fra uvedkommende.

– Kristin Green Nicolaysen, Nettredaksjonen

Anbefalte artikler