Lekende, lenkende lege

Artikkel

Tips Nettredaksjonen om brukererfaringer og spennende Internett-adresser.
Telefon 23 10 90 00, telefaks 23 10 90 40, eller e-post:
grete.strand@legeforeningen.no eller kristin.green.nicolaysen@legeforeningen.no

Den store utfordringen ved hjemmesider – og Internett i sin alminnelighet – er å tenke i liggende A5-format, det vil si slik siden ser ut på skjermen. Hvordan skal man formulere seg på en interessant og konsis måte på en bunke av liggende A5-ark som er hektet sammen med lenker?

- Dette er på en måte sammenliknbart med konsultasjonen: Hvordan skal man diagnostisere f.eks. hypertensjon og samtidig informere pasienten om diagnose, behandling, prognose og oppfølging i løpet av ett kvarter - samtidig som pasientens forståelse og medvirkning ikke glipper i prosessen?

Spørsmålet stilles av Jan Sommerfelt Pettersen, lege, orlogskaptein og “webmaster” for to hjemmesider; sin private (http://www.uib.no/isf/people/jan/hjemmeside/index.htm) og for Norsk forening for sjøfartsmedisin (http://www.legeforeningen.no/yf/nfsm/nfsm.htm) hvor han er formann. - Da jeg kom med i styret for fire år siden, hadde vi ett betalende medlem. Nå har vi mer enn 100!

- Hvorfor egen hjemmeside?

Jeg har hatt stor glede av å lete på nettet og har funnet mye nyttig på andres hjemmesider. Dessuten har jeg et meddelelsesbehov. Kollegene mine synes nok mine interesser er sære. Jeg fant derfor ut at en hjemmeside kunne være en måte å komme i kontakt med andre med tilsvarende interesser. Jeg har ikke funnet mange likesinnede gjennom nettet, men noen nye er det blitt.

De sære interessene han refererer til er begeistringen for sjøfartsmedisin og sjøfartshistorie. På hjemmesiden til Norsk forening for sjøfartsmedisin har han designet klikkbare ankere og opprettet lenker til museer om sjøfart og andre maritime nettsteder.

Også hans private hjemmeside gjennomsyres av innslag som for eksempel om marinens sykehusinnretninger og skjørbukens historie. - Her finnes også en av de mange sakene jeg har arbeidet med, en fremstilling av den kunstige respirasjonens historie. Historie er en måte å erkjenne virkeligheten på. Kontrasten mot historien er ofte vår tendens til å være opptatt av vår egen tid og vår tids “nyvinninger”, proklamerer Pettersen.

Et annet felt er interessen for slektsforskning. - Historie uten personalhistorie er en fattig historie. Det er tross alt de handlende personer som skaper historie. Sommerfelt Pettersens private hjemmeside har en slektsdatabase med navn på 13000 personer.

To timer - uten bruksanvisning

- Hvordan har du lært deg kunsten å lage hjemmesider?

- Noe inspirasjon har jeg fått ved å låne ideer fra andres sider og et par små morsomheter har jeg tatt fra andre. Min første hjemmeside laget jeg i WordPerfect. Nylig laget jeg en ny hjemmeside med programmet FrontPage 98. Dette programmet synes jeg er godt. Min test på ethvert program er at jeg skal kunne laste det inn, orientere meg og skape noe innen en time eller to, uten å lese bruksanvisningen. Dersom dette lykkes, er det et godt program! Konklusjonen blir “learning by doing”.

- Er det tidkrevende?

- Egentlig ikke. Det tar noen timer, ja noen kvelder, men man må utsette seg for nye utfordringer hvis man ikke skal bli “gammel” i hodet.

- Er du “hektet” på nettet?

- Psykisk avhengighet kan man få til det meste. I en verden hvor mange synes å se mørkt på fremtiden er data et sted hvor optimismen, innsatsviljen og troen på fremtiden hersker. I en verden som har gått fra totalitær dominans til stadig større frihet, er det etter min oppfatning klart at teknologien er et “våpen” som planleggerne vanskelig kan kontrollere. Skal man ha frihet må man finne på noe nytt og være “on the cutting edge”. Friedrich von Hayek har utviklet en idé som han gav navnet spontan orden. Det er et menneskeskapt system, skapt av enkeltmennesker, men hvor et enkelt individ ikke kan skape helheten. Andre som har tenkt på dette problemet bruker begreper som den usynlige hånd, markedet og Karl Popper kalte det den tredje verden – ideenes verden. Ja, på en måte er jeg hektet!

- Kristin Green Nicolaysen, Nettredaksjonen

Julekort på nett

Er du av dem som har dårlig tid og som aldri har frimerker i lommeboken? Da kan du sende venner og kjente julehilsen på Internett. Nettredaksjonen har testet noen eksemplarer av fenomenet.

De norske adressene for julekortaktivitet er ikke særlig spennende, men motivene var raske å få frem på maskinen. På adressen (http://www.cliche.no/jul/julekort/) er valgene mange blant enkle, tradisjonelle julekort.

En annen adresse å bruke er (http://www.julekort.com). Der finnes fem ulike motiver å velge mellom, og bruksanvisningen er enkel å følge. For de filminteresserte kan denne adressen være et alternativ: (http://cinema.paradiso.no/jul/julekort.html). Der er det lagt ut gamle filmplakater som kan sendes som julekort på Internett.

For de litt mer avanserte kortene anbefales adressene: (http://bluemountain.com/eng3/christmas/index.html) og (http://www.care-mail.com/send/catxmas1.html). Her finnes julebilder i bevegelse, og julemusikk til kortet. Sidene er på engelsk, men teksten til mottaker fylles inn på det språket som måtte passe. Et annet valg er The Government of Prince Edwards Islands egen julekortside: (http://www.gov.pe.ca/christmas/card/). Kortene er ikke animerte, men valgene er mange. God nettjul!

- Grete Strand, Nettredaksjonen

Anbefalte artikler