Jakten på «kvinneligheten»

Forsmo S Om forfatteren
Artikkel


Sammendrag


Kjønn og kjønnsforskjeller blir i dag regnet som en sosial konstruksjon. Kvinnens «natur», «kvinneligheten» og forskjellen mellom kjønnene har i historiens løp vært tema for hypoteser og forskning. Også medisinen har «vitenskapeliggjort» kvinnens sosiale kjønn ved å lokalisere og kroppsliggjøre «kvinneligheten». Synet på de kroppslige kjønnsforskjellene har variert fra at kvinnekroppen ble sett på som en avart av mannskroppen til en antagonistisk organisme i forhold til mannens kropp. Uterus ble svært lenge sett på som det sentrale og kontrollerende organ for «kvinneligheten», og forstyrrelser i organet kunne forklare en mengde sykdommer. Nye oppdagelser, slik som ovulasjon og hormoner medførte at den biologiske kontrollen av «kvinneligheten» flere ganger måtte omdefineres. Bestrebelsene på å knytte kvinnens «natur» til enkeltorganers funksjon og fysiologi regnes av mange som starten på gynekologi som eget medisinsk fag. Artikkelen baserer seg på historisk materiale fra Vest­Europa og Nord­Amerika og viser eksempler på at også medisinsk­vitenskapelige «sannheter» oppstår innenfor kulturelle og sosiale rammer.

Anbefalte artikler