Er fast lege fast fisk?

Fra foreningen
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Ingen av de foreslåtte reformer i helsevesenet er blitt så grundig diskutert blant leger som fastlegereformen. Deter helt naturlig når man ser på de vidtrekkende konsekvensene en slik reform får, også personlig for våre vel 3000allmennpraktikere. Både Legeforeningens landsstyremøte og generalforsamlingen i Alment praktiserende lægers foreninghar debattert Regjeringens høringsutkast om organiseringen av ordningen.

    Samtidig som begge disse organer gir sin tilslutning til at et fastlegesystem kan være svært tjenlig for pasientene,uttrykkes det uro over et manglende helhetssyn på allmennmedisinens fremtid.

    Det konstateres at vi alt i dag mangler 500 leger i allmennmedisinen. Dels skyldes dette at opprettede stillinger oghjemler står ubenyttet, men noe av grunnen kan også finnes i en manglende vilje eller evne hos de kommunale myndighetertil å legge forholdene til rette for at det skal bli attraktivt for leger å velge allmennmedisin. I de siste årene harkommunene i svært begrenset omfang søkt Utvalg for legestillinger og stillingsstruktur (ULS) om nye hjemler. Den sterkeskjevheten i stillingsvekst mellom sykehusmedisin og primærmedisin kan nok for en stor del forklares med illojalitetfra sykehuseiernes side, men en del av skylden må også tilskrives kommunenes manglende vilje til satsing. De har fåttde hjemlene de har søkt om.

    I et langsiktig perspektiv legger myndighetene opp til en betydelig vekst i antall årsverk for alt personell ikommunehelsetjenesten, med unntak av legestillinger. Samtidig er det åpenbart at allmennlegens arbeidsfelt vil bliutvidet i årene som kommer. Som eksempler kan nevnes desentraliseringen av omsorgen for psykisk utviklingshemmede ogpsykiatrireformen som vil gi kommunehelsetjenesten nye store oppgaver.

    I lys av dette er det ikke rart at allmennlegene uttrykker bekymring selv om de i prinsippet støtterfastlegereformen. Reformen er ikke bare en annen måte å organisere allmennlegetjenesten på. Det er også en reform somgir pasientene nye rettigheter og kommunen nye plikter. Legene frykter at kommunene har som mål å oppfylle sineforpliktelser ved å legge pliktene på den enkelte lege uten hensyn til legenes totalsituasjon. Dessverre er dennefrykten ikke ubegrunnet.

    Engstelsen knytter seg ikke bare til kommunens foreslåtte rett til å pålegge den enkelte lege lange lister uten atlegen får innflytelse over listens sammensetting. Det er også bekymring for hvordan kommunene vil bruke sinstyringsrett for etablering av vanlig legevakt og den foreslåtte daglegevakt. Hvordan vil dette slå ut i kommuner somtredobler sitt befolkningstall i feriemånedene? Hva med kommuner med et høyt antall studenter? Skal kommunen ensidigkunne fastsette den enkelte leges belastning med kvelds- og nattevakter?

    Legeforeningens medlemmer gir uttrykk for at de er villig til å påta seg økt ansvar og økte forpliktelser ved enfastlegeordning. De krever imidlertid å få reell innflytelse i spørsmål som vedrører arbeidsbelastningen og fordelingav denne mellom legene. Dette kravet er ikke urimelig.

    Fastlegereformen vil gjøre det mulig for kommunene å gi innbyggerne en bedre legetjeneste enn de har i dag. En legefår personlig ansvar for tjenestene til navngitte innbyggere 52 uker i året. I tillegg kan legene avkreves å påta segalle andre legetjenester som kommunen er pålagt gjennom lov. Dette kan ikke kommunen få til hvis legene erarbeidstakere i kommunen. Derfor skal legene være selvstendige næringsdrivende, knyttet til kommunene gjennom avtaler.Gjennomføringen av ordningen må avspeile dette forholdet.

    Fastlegen vil ikke som arbeidstakerne ha sine rettigheter og plikter nedfelt i arbeidsmiljølov, ferielov ogtariffavtale. Fastlegen skal basere sin virksomhet på en kontrakt med kommunen. Skal en slik kontrakt ha verdi, må denopprettes mellom likeverdige parter, og det må fremgå hvilke "volum" kontrakten omfatter. Hvis den ene parten gjennomlov og forskrift får store rettigheter overfor den andre parten, vil dette skape en ubalanse som umuliggjør reelleavtaler.

    Hans Petter Aarseth
    president

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media