Patogenesen ved Helicobacter pylori-infeksjon

Redaksjonelt
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Det har nå gått ca. 15 år siden Barry Marshall & Robin Warren publiserte sine funn av avlange, spiralformedebakterier på mageslimhinnen hos pasienter med gastritt (1). Bakterien ble først kalt Campylobacter pyloridis, mennavnet er senere forandret til Helicobacter pylori. Marshall og Warren postulerte at disse bakteriene er hovedårsak tilbetennelser og sårdannelser i ventrikkelen og duodenum. De møtte til å begynne med stor motstand, ikke minst iSkandinavia. Ulcusforskningen hadde lenge stått sterkt her, men hadde konsentrert seg om sekresjonsforhold ogendokrinologi. Bakterieteorien var en ny innfallsvinkel. På tross av all skepsis har det likevel vist seg at Marshall &Warren hadde rett da de lanserte Hpylori som en hovedårsak til benigne betennelser og ulcerasjoner i ventrikkel ogduodenum. Det er også solide holdepunkter for at bakterien er en årsaksfaktor ved magekreft (2).

    Infeksjon med Hpylori synes for en stor del å erverves i barndommen. Smitten skjer muligvis fekalt-oralt,oralt-oralt eller gjennom oppkast, og den har sammenheng med hygiene (3). I fordøyelseskanalen vilhelicobacterbakteriene slå seg ned i magesekken, eller i organer der epitelet f.eks. ved metaplasi er blitt endret tilå likne ventrikkelepitel. Bakteriene har adhesiner som gjør at de fester seg på Barrett-epitel i oesophagus, påduodenalslimhinne med gastrisk metaplasi, og på ektopisk ventrikkelslimhinne bl.a. i Meckels divertikkel. Bakterienefinnes på epitelet, i det overliggende slimlaget og i spalten mellom epitel og slim. Etablert i denne nisjen kanbakterien direkte og indirekte skade slimhinnen, slik som Audun Berstad og medarbeidere oversiktlig gjør rede for idette nummer av Tidsskriftet (4). Direkte skade skyldes bl.a. cytotoksiner som bakteriene skiller ut, ammoniakk somdannes ved bakterienes nedbrytning av karbamid (urea) og enzymer som fosfolipase A som vies spesiell oppmerksomhet idette nummer av Tidsskriftet. Indirekte skadelig virker bakteriene ved å utløse en betennelsesreaksjon. Det skjer enlokal B- og T-cellerespons og en systemisk reaksjon med produksjon av IgG-serumantistoffer. Kjemotaktiske stoffer frabakteriene og interleukin 8 ( IL-8 ) fra epitelcellene gjør at nøytrofile granulocytter tiltrekkes til stedet. Imikroskopet ser patologen da en akutt eller en kronisk aktiv betennelse. Granulocyttene vil bl.a. lekke utproteolytiske enzymer som kan skade slimhinnen og medvirke til at det oppstår en ulcerasjon. Graden av slimhinneskade iventrikkel og duodenum er relatert til antall nøytrofile granulocytter som helicobacterinfeksjonen tiltrekker tilstedet. I mikroskopet kan patologen se og kvantitere mengden av både bakterier og nøytrofile granulocytter. Stoffer somutskilles fra bakteriene kan skade kapillærendotel, og har bl.a. antielastaseaktivitet. Bakteriene synes altså å være istand til å motstå enzymer fra granulocyttene, og dette kan forklare hvorfor de er i stand til å opprettholde enbetydelig kolonisering av slimhinnen selv i nærvær av en massiv infiltrasjon med nøytrofile granulocytter (5).Slimhinnene skades dels via de nevnte mekanismene, dels ved at noen antistoffer som dannes mot bakteriene kryssreagerermed kjertelepitel, bl.a. med sekretoriske canaliculi i parietalcellene (6). Resultatet kan i slike tilfeller bli tap avkjertelceller og altså atrofisk gastritt.

    Enzymet fosfolipase A i helicobacterbakteriene er av flere forskere blitt ansett som viktig i patogenesen ved ulcus(7, 8). Enzymet nedbryter fosfolipider i epitelmembranen og i slimhinnens mucuslag, og ved nedbrytingen dannesulcerogene stoffer. Vår kunnskap om patogenetiske mekanismer øker nå raskt (8). Berstad og medarbeidere har gittvesentlige bidrag til dette forskningsfeltet (4). I dette nummer av Tidsskriftet redegjør de for egne og andres funnsom tyder på at fosfolipasen er viktig i patogenesen ved ulcus. Teorien om at peptisk ulcus særlig lett oppstår iområder med vekslende luminal pH, er interessant. Forfatterne tenker seg at i slike områder vil fosfolipase ved nøytralpH destruere fosfolipider, og at dette bereder grunnen for pepsin og andre proteaser som aktiveres ved lav pH-verdi.Det synes godt mulig at denne mekanismen kan være av stor betydning. Likevel er det grunn til å minne om at både ulcuspepticum, gastritt og duodenitt fortsatt synes å ha en kompleks genese. Selv om Hpylori er viktig i patogenesen, er detsnakk om et samspill mellom bakteriene og flere eksogene og endogene forhold for at sykdom skal utvikles. Også Hpylorisynes å virke gjennom ulike mekanismer (8), og det er forskjeller mellom ulike stammer av bakteriene når det gjelderevne til å fremkalle sykdom (8). Derfor går også de fleste helicobacterbærere omkring uten symptomer på magesykdom.

    Steinar Aase

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media