Legeforeningens særavtaler

Fra foreningen
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    For leger er arbeidets art ofte slik at det ikke kan organiseres og reguleres på den måte hovedtariffavtalene leggertil grunn. Derfor har vi utviklet særavtalene hvor arbeidstid og arbeidstidsordninger reguleres på en hensiktsmessigmåte både sett fra legenes side og fra arbeidsgiversiden. Uten særavtalene ville arbeidsmiljølovens bestemmelser omarbeidstid (maksimum 38-40 timer per uke), arbeidstidsordninger (fordeling av arbeidstid per dag og uke) ogovertidsgrenser også omfatte leger.

    En betydelig del av legenes lønn reguleres av særavtalene. I prinsippet skulle Legeforeningen gjerne ønsket etsystem hvor mer av totallønnen var knyttet til et normalt årsverk som grunnlønn. Når dette ikke er situasjonen, blirdet viktig for Legeforeningen at særavtalenes økonomi ikke utvikler seg dårligere enn den generellelønnsutviklingen.

    Særavtalenes formelle plass er noe forskjellig i de tre hovedtariffområdene. I staten forhandles særavtalene etterat hovedtariffavtale er inngått og med fredsplikt. Tilsvarende ønsker man seg det i Kommunenes Sentralforbund, mens iOslo er særavtalen en del av hovedtariffavtalen. Erfaringsmessig kan vi imidlertid trekke den konklusjon at avtaler sominngås uten mulighet for bruk av konflikt, ofte får en utilfredsstillende utvikling.

    Så langt i år er det bare særavtalene for kommunelegene i KS-området som er i havn. Den sviktende rekrutteringen tilallmennmedisin og den mulige flukten av leger fra småkommunene gjorde det mulig for Legeforeningen å få gjennomslag forkravet om et stabiliseringstillegg for fastlønte kommuneleger. For den enkelte lege vil dette over en fireårsperiodebygges opp til 300 T-trinn, det samme som det maksimale rekrutteringstillegget for enkelte sykehusspesialiteter.Dessverre fikk vi ikke gjennomslag for vårt ønske om at tillegget også skulle ytes til leger i deltidsstilling medsamfunnsmedisinske oppgaver. I en eventuell fremtidig fastlegeordning vil kombilegen, for eksempel 50% kommunelege I og50% fastlege med kurative oppgaver, bli en nødvendighet hvis de samfunnsmedisinske arbeidsoppgavene skal ivaretas på entilfredsstillende måte. Stabiliseringstillegget må derfor videreutvikles. Det er god økonomi for kommunene å ha stabillegedekning. Det gir innbyggerne en kvalitativt sett vesentlig bedre legetjeneste og det gagner legene.

    Legeforeningen hadde også ønsket en vesentlig heving av beredskapsgodtgjørelsen for legevakt i småkommunene. Vi fikk10% og det betyr ca. 10000 kroner per år per lege i en firedelt vaktordning. Legevaktarbeid har i økende grad blitt enbetydelig belastning for medlemmene. Den manglende rekrutteringen til allmennmedisin må sees i lys av dette. Dyrereberedskapsgodtgjørelse vil tvinge kommunene til å tenke nytt med større vaktdistrikter og eventuelt bemannedelegevaktsentraler der befolkningsgrunnlaget ligger til rette for det. Legeforeningen ønsker en slik utvikling.

    Foreningen fikk også gjennomslag for en prinsipielt viktig, men ikke særlig kostbar reform. Det innføres et såkalttrygghetstillegg slik at det kan etableres beredskap for å gi turnusleger støtte under legevaktarbeid. Vi håper dettekan bidra til at turnuslegene føler seg trygge i arbeidssituasjonen. Dette vil bedre mulighetene for at de fortsettersom allmennpraktikere.

    Selv om mye kunne vært bedre, aksepterte sentralstyret denne særavtalen for kommunelegene. For sykehuslegene varforhandlingsresultatet uakseptabelt. Et flertall i sentralstyret valgte likevel ikke å bringe Legeforeningen ut ikonflikt, men akseptere en frivillig nemndavgjørelse. Denne vil tidligst finne sted i september.

    For sykehuslegene hadde vi tre viktige prinsipielle krav: Ny ordning for tilstedevakt i sykehus med betaling forhver time, 35,5 timers arbeidsuke for alle overleger i vakt og mulighet for fritak av vakt ved lavere alder enn dagensregler. Selv om enkelte kronebeløp og T-trinn ble tilbudt justert, var den samlede økonomien i det siste tilbudet fraKommunenes Sentralforbund for dårlig.

    I Oslo kommune har sommerstillheten senket seg uten at Legeforeningen har forhandlet om nye avtaler. Legeforeningensforhold til kommunen må kunne karakteriseres som anstrengt. Vi har en rekke uløste saker hvor kommunen mangler evneeller vilje til å møte oss ved forhandlingsbordet. Vi har ingen hovedavtale, vi har en utløpt hovedtariffavtale og enutløpt særavtale. Oslo kommunes håndtering av Odelstingsproposisjon nr. 47 (1996-97), Om lov om folketrygd, ogkonvertering av avtaleløs spesialistpraksis får strykkarakter.

    Legeforeningen har ikke sluttet seg til hovedtariffavtalen i staten. Sentralstyret har likevel funnet dethensiktsmessig å prolongere særavtalene. I protokollen er det slått fast at dersom det skjer endringer på andretariffområder, vil dette kunne medføre justeringer også av særavtalen i staten i perioden. Det vil ennå ta noen månederfør vi har oversikt over de andre områdene slik at særavtalen i staten eventuelt kan revurderes.

    Hans Petter Aarseth
    president

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media