Normaltariffen i havn

Fra foreningen
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    De to siste årene har forhandlingene om normaltariffen vært preget av sykehuslegenes lønnsoppgjør i 1996. I år vardet duket for et mer normalt oppgjør, det vil si at man forhandlet om hvilken økonomisk ramme som skal til for å dekkeforventede økninger i praksisutgifter og dertil gi de praktiserende legene en inntektsvekst på linje med det"sammenliknbare grupper" har. Hvilke grupper som er sammenliknbare, kan også diskuteres.

    Forhandlingene resulterer i en avtale om hvilken prosentsats som skal legges til den totale ramme per 1. juli for ågi den ønskede effekt for året som helhet. I år ble resultatet 4,3%. Det har vært vanlig praksis at driftstilskudd ognormaltariff økes med samme prosentsats.

    Et hovedanliggende for Legeforeningen har vært at de store egenandelsøkningene i juli 1997 og januar 1998 etterLegeforeningens syn hadde nødvendiggjort uheldige kutt i en del prosedyretakster. Det medfører at det blir mindre"lønnsomt" for legen å gjøre mye selv, noe som igjen vil øke antall henvisninger til en fra før pressetannenlinjetjeneste. Legeforeningen ønsket derfor at hele økningen i år skulle legges på normaltariffen, slik at dennekunne rehabiliteres. Dessverre ville ikke våre motparter (staten og Kommunenes Sentralforbund) være med på det.Rehabiliteringen ble derfor bare delvis.

    I forhandlingene prioriterte Legeforeningen å rette delvis opp de kuttene som ble gjort på telefontakst og tidstaksti januar samt i noen av prosedyretakstene. Det ble også rom for noen nye takster som vi mente var faglig godtbegrunnet.

    Fra egne rekker er det kommet mye kritikk for at sykebesøktakstene ble kuttet relativt mer i forbindelse medegenandelsøkningen i januar. Dette har rammet Utkant-Norge urimelig, idet en relativt stor del av inntektene her kommerfra legevaktkjøring. Legeforeningen mener sykebesøk brukes i for stor grad og ønsker å bruke normaltariffen som ethelsepolitisk verktøy. Stor vaktbelastning med hyppige vakter må derfor kompenseres gjennom bedreberedskapsgodtgjøring, ikke ved å øke sykebesøktakstene. Når dette leses, vet vi om våre krav i særavtaleforhandlingeneer blitt innfridd på dette punktet.

    Avsetningen til fondene økes i år med 6,7 millioner kroner til 93 millioner kroner. Dette er likevel ikke nok til åopprettholde fondene på et tilfredsstillende nivå. Både utdanningsfond I og III vil ha en kapital som er lavere enn detvi anser som nødvendig ved årets utgang. Dessuten må aktivitetene i Kvalitetssikringsfond I og II reduseres betydelig iforhold til tidligere år.

    Fondenes økonomi gir derfor stadig grunn til bekymring. De innstrammingstiltak som ble gjort av fondsutvalgene forutdanningsfond II og III har hatt den beregnede effekt. Det er vanskelig å se at ytterligere innsparinger kan gjøreshvis fondenes formål skal oppfylles. For utdanningsfond I har sentralstyret gjennomført endringer i styringen avuttakene. I hvilken grad dette vil føre til besparelser vet vi ikke ennå, men det vil sette oss bedre i stand til åvite om midlene blir brukt på beste måte til de mest prioriterte områder. Det vil også medføre at vurderingen av nyetiltak blir strengere.

    Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger (SOP) er heldigvis i en annen stilling. Kapitalavkastningene mer enndekker forpliktelsene, slik at fondet foreløpig vokser selv uten tilførsel av nye midler. Ved en eventuellfastlegeordning vil imidlertid ordningen få forpliktelser for dem som inntil nå har vært dekket gjennom offentligpensjon i fastlønnsstillinger. Dette er en av de mange utfordringer vi vil stå overfor når detaljene i den planlagtefastlegeordning skal på plass til høsten.

    Hans Petter Aarseth
    president

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media