Lokalsamfunn, kriser og mental helse

Redaksjonelt
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    I en artikkel i dette nummer av Tidsskriftet finner Olstad og medarbeidere bedring i mental helse hos befolkningen ifem kystkommuner i Finnmark fra 1987 til 1993 (1). Seleksjon og metodiske forhold kan tenkes å bidra til funnene, menforfatterne sannsynliggjør bedringen. Artikkelen presenterer ikke analyser som forklarer årsakene, men peker idiskusjonen på forhold ved samfunnsutviklingen. I overlappende tidsrom foregikk en serie samfunnspsykiatriskeprosjekter i et annet område i Nord-Norge, i Lofoten, som kan belyse funnene fra Finnmark og utdype hva som knyttersamfunnsmessige kriser og forhold ved lokalsamfunn til mental helse.

    Mental helse kan forstås som resultat av samspill mellom tre dimensjoner (2): nåværende belastninger og krav tilomstillinger, nåværende beskyttelse knyttet til sosial støtte og integrering i sosiale nettverk og personligepsykologiske, sosiale og materielle ressurser. Samfunnsmessige forhold danner rammer for slike samspill. Viktigekontekster er nærmeste familie og venner, lokalsamfunn, arbeidsplass og organisasjoner og storsamfunnets regler, kravog ressurser. Påvirkning fra samfunnsforhold, livssituasjon, sosiale nettverk og lokalsamfunn går gjennom opplevelse ogfortolkning før det gir belastning eller beskyttelse.

    En lang forskningstradisjon (3, 4) viser sammenheng mellom antall livshendelser/belastninger og mental helse. ILofoten har vi undersøkt befolkningens mentale helse med seks års mellomrom, i 1983/84 (5) og i 1989/90 (6, 7).Perioden preges av nedgang i både kvantum og økonomi i lofotfisket og økning av arbeidsløsheten. En sammenlikning av deto tverrsnittsundersøkelsene viser en liten, men signifikant forverring av mental helse (8) som vises i gruppenarbeidsløse og trygdede, spesielt hos dem som tidligere var fiskere eller gift med fiskere. Opplevelse av belastningknyttet til arbeidssituasjon kunne forklare fiskernes økte risiko for psykiske problemer. En krise får særlig betydningdersom den fører til tap av eller problemer i forhold til det nærmeste sosiale nettverk.

    Lokalsamfunnets betydning for mental helse ble først vist ved studier av Leighton og medarbeidere i Canada (9). Isamfunn som ble beskrevet som desintegrerte (10), fant man flere med psykiske problemer. Kjernen i "sosiokulturelldesintegrasjon" er fragmentering av sosial kommunikasjon og gjensidig ivaretakelse, mangel på ledere som fungerer ogfolk som følger opp deres ideer og initiativ. Lokalsamfunnets økonomiske levedyktighet er ofte svekket. I Norge er gradav desintegrasjon brukt som en viktig forklaringsvariabel i to større epidemiologiske studier (11, 12). Senere er andrebegreper, f.eks. sosial støtte (13), blitt brukt for å forstå personlig og samfunnsmessig desorganisering. Ibelastningssituasjoner fungerer opplevelse av å ha sosial støtte som en buffer mot utvikling av psykiske problemer. Toandre begreper gir liknende konnotasjoner, "sense of coherence" (følelse av meningog sammenheng) (14) og "empowerment"(myndiggjøring og mestring). Det siste har vært brukt i arbeidet med bedring av livskvalitet i lokalsamfunn (15). Ettredje begrep, "sense of community" (følelse av tilhørighet og identifisering med et samfunn), har dannet grunnlag forplanlegging av helsefremmende nabolag (16). Undersøkelser har ikke vist at det er generelt bedre å bo i byen enn pålandet eller omvendt. For mental helse er det viktige om lokalsamfunnet hemmer eller fremmer potensiellebelastningssituasjoner og hvordan det bidrar til utvikling av ivaretakende sosiale nettverk. Lokalsamfunn, både iFinnmark og Lofoten, kjennetegnes ved at folk har store deler av sitt sosiale nettverk innenfor disse og derfor ofteutsettes for de samme belastninger.

    Undersøkelsene fra Canada viste hvordan et lokalsamfunn aktivt kunne utvikles fra desintegrert til integrert,parallelt med en reduksjon av psykiatrisk sykelighet (17). Erfaringene fra denne undersøkelsen ble bekreftet i detforebyggende prosjektet Liv Laga i Lofoten (18). Ved hjelp av tiltak kom folk sammen, så de kunne definere og løse sinenære problemer, og gjennom dette utvikle ressurser, lederskap og samarbeid. Viktige dimensjoner for fremming av mentalhelse på lokalsamfunnsnivå var opplevelse av initiativ og samarbeid, lokalsamfunnsidentitet, økonomisk levedyktighet,godt oppvekstmiljø, kontakt og kommunikasjon og trygghet for hjelp ved sykdom og alderdom.

    Forandring i mental helse over tid i en populasjon kan tolkes i lys av den samfunnspsykiatriske modellen. Er detforandringer i risikosituasjoner, risikogrupper eller i beskyttelse knyttet til sosiale nettverk og lokalsamfunn?Lokalsamfunn må være noe vi personlig forholder oss til og identifiserer oss med. Region og ofte også kommune vil værefor store enheter. Betydelig fra- eller tilflytting til lokalsamfunn innebærer en risiko for den mentale helse dersomdette bidrar til fragmentering, desintegrasjon av det sosiale system. Fra en slik synsvinkel blir ikke det vesentligehvor mye penger man bruker på distriktspolitikk eller byutvikling, men om ressursene settes inn slik at det kan dannesvarige strukturer som styrker lokalsamfunnets helsefremmende dimensjoner.

    Tom Sørensen

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media