Antibiotikaresistens - utfordring for det sykehushygienske arbeidet

Redaksjonelt
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Bjørg Marit Andersen og medarbeidere (1) og Elisebet Haarr og medarbeidere (2) beskriver i dette nummer avTidsskriftet infeksjoner med antibiotikaresistente bakterier som vekker særlig bekymring i norske sykehus i dag. Detdreier seg om vankomycinresistente (glykopeptidresistente) enterokokker (VRE eller GRE) og meticillinresistente gulestafylokokker (MRSA).Vi har valgt å følge det som er mest brukt i litteraturen ved å benytte forkortelsen VRE og ikkeGRE, da GRE henspiller på at enterokokkene kan være resistente ikke bare mot vankomycin, men også mot andreglykopeptider. Vi bruker fortsatt begrepet MRSA selv om stafylokokkene er resistente mot alle penicillinaseresistentepenicilliner, og meticillin for lengst er avregistrert. Infeksjoner med disse bakteriene er så urovekkende at de sammenmed en tredje bakterie, penicillinresistente pneumokokker, er blitt meldingspliktige til Meldingssystem for smittsommesykdommer (MSIS).

    Andersen og medarbeidere beskriver 17 pasienter med MRSA-infeksjon og fem bærere ved Ullevål sykehus fra 1993 tiljanuar 1997. Denne infeksjonen er et meget stort problem i sykehus over hele verden, bortsett fra i Skandinavia og etpar andre land. Forklaringen på at Norge hittil er forskånet for problemet i høyere grad, kan være en kombinasjon avgod hygiene, restriktiv antibiotikapolitikk og intensiv overvåking med henblikk på utvikling av antibiotikaresistens.På landsbasis har vi siden infeksjoner forårsaket av MRSA ble meldingspliktige i 1995, fått meldinger om 58 tilfeller.Det er ikke sett noen økning i antall tilfeller per år de siste tre årene. Størstedelen har vært sårinfeksjoner (3).Det kan være vanskelig å skjelne mellom sårinfeksjon og sårkolonisering, derfor blir tvilstilfeller inkludert sominfeksjoner. Kolonisering med MRSA er ikke meldingspliktig, men da det kan være vanskelig å forestille seg at MRSA inesen skulle være mindre smittefarlig enn i et sår, har Statens helsetilsyn et forslag ute på høring om å endreforskriften slik at også kolonisering med denne bakterien blir meldingspliktig. Det finnes retningslinjer forhåndtering av pasienter (4) og personell (5) mistenkt for å være kolonisert med MRSA, inkludert pasienter og personellsom har vært i sykehus utenfor Skandinavia. Videre finnes retningslinjer for isolering av pasienter med infeksjon ellermistanke om infeksjon forårsaket av MRSA eller andre resistente bakterier (6).

    Meldingsplikt for VRE-infeksjoner ble innført våren 1996, og til nå har vi registrert fem tilfeller, fire fraHaukeland Sykehus og ett fra Det Norske Radiumhospital. Haarr og medarbeidere peker på faren ved at vanA-genet, somkoder for resistens både mot vankomycin og teikoplanin, kan spre seg til andre grampositive bakterier som gulestafylokokker.

    Fra Japan (7) og USA (8) er det kommet foruroligende meldinger om gule stafylokokker med nedsatt følsomhet forvankomycin. Disse stammene inneholder heldigvis verken vanA eller andre resistensgener, og vi har heller ikke sett demi Norge. Sykehistorien beskrevet av Haarr og medarbeidere gir et eksempel på antibiotikabruk som ikke er å anbefale. Påmistanke om pneumoni ble pasienten behandlet med penicillin og tobramycin uten at det ble tatt dyrkingsprøve fraekspektorat. Et døgn senere skiftet man til cefuroksim. Etter fire døgn var pasienten feberfri, men likevel ble detskiftet til behandling med ciprofloksacin som varte i ytterligere 12 døgn. Det er sannsynlig at en slik behandling kanha vært medvirkende årsak til at pasienten fikk urinveisinfeksjon med VRE.

    I Norge er det stort sett enighet om de viktigste hygieniske midlene vi har til bekjempelse av sykehusinfeksjoner ialminnelighet, og infeksjoner med resistente bakterier i særdeleshet. Det er selvsagt ulike oppfatninger om detaljersom f.eks. i hvor stor utstrekning smittevask er nødvendig, og i hvor stor utstrekning det legges vekt på å undersøkekolonisering hos helsepersonell (1, 2). Ulike oppfatninger kan vi leve med så lenge alle står sammen om degrunnleggende hygieniske prinsippene. Det kan være på sin plass å minne om at det er 150 år siden Semmelweis publisertesitt arbeid hvor han viste at håndvask reduserte dødeligheten i barselavdelinger dramatisk (9). Håndvask før og etterpasientkontakt er fortsatt det viktigste hygieniske enkelttiltak mot spredning av infeksjoner i sykehus (10).

    Sosial- og helsedepartementet har bedt Statens institutt for folkehelse om å etablere et nasjonalt overvåkingssystemfor utvikling av antibiotikaresistens. Et slikt system vil gjøre overvåkingen av antibiotikaresistens mer effektiv. Deter imidlertid sikkert at et slikt system ikke vil kunne etableres uten tett samarbeid med landets mikrobiologiskelaboratorier. Det er viktig at laboratoriene fra første stund blir involvert i utformingen av et sliktsamarbeidsprosjekt, for å bli enig om hvilke mikroorganismer og hvilke antibiotika som skal inkluderes, og i hvilkengrad standardisering er nødvendig. Systemet må fungere på en slik måte at det ikke bare samles inn data sentralt, menat det blir en toveis kommunikasjon som gjør at alle parter kan dra nytte av programmet.

    Olaf Scheel

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media