Måling av helserelatert livskvalitet ved kreftsykdommer

Wisløff F Om forfatteren
Artikkel

Sammendrag


De tradisjonelle endepunkter for kliniske studier av kreftpasienter er respons, sykdomsfri overlevelse og total overlevelse. Fordi både sykdommen og behandlingen påvirker pasientenes livskvalitet, og mye av kreftbehandlingen har palliativt siktemål, bør helserelatert livskvalitet være et primært endepunkt i slike studier. Spørreskjemaer utarbeidet for kreftpasienter og testet for reliabilitet, validitet og sensitivitet er nå tilgjengelige. Måling av livskvalitet kan føre til viktige konklusjoner. Data fra en nordisk myelomatosestudie viste f.eks. at oppnåelse av objektiv respons ikke er noen forutsetning for å få en bedret livskvalitet under behandlingen. Resultatene tydet også på at den 5-6 måneders forlengelsen av platåfasen man oppnådde ved å gi interferon alfa-2b i tillegg til melfalan/prednison fra start av behandlingen, ikke var ledsaget av noen livskvalitetsgevinst. Artikkelen gir videre et eksempel på at prospektiv innsamling av livskvalitetsdata i behandlingsstudier kan brukes i nytte-kostnad-analyser: prisen per livskvalitetsjustert leveår (QALY) ved å addere interferon ble beregnet til 700000 kroner.

Anbefalte artikler