Artikkel
Sammendrag
De tradisjonelle endepunkter for kliniske studier av kreftpasienter er respons, sykdomsfri overlevelse og totaloverlevelse. Fordi både sykdommen og behandlingen påvirker pasientenes livskvalitet, og mye av kreftbehandlingen harpalliativt siktemål, bør helserelatert livskvalitet være et primært endepunkt i slike studier. Spørreskjemaerutarbeidet for kreftpasienter og testet for reliabilitet, validitet og sensitivitet er nå tilgjengelige. Måling avlivskvalitet kan føre til viktige konklusjoner. Data fra en nordisk myelomatosestudie viste f.eks. at oppnåelse avobjektiv respons ikke er noen forutsetning for å få en bedret livskvalitet under behandlingen. Resultatene tydet ogsåpå at den 5-6 måneders forlengelsen av platåfasen man oppnådde ved å gi interferon alfa-2b i tillegg tilmelfalan/prednison fra start av behandlingen, ikke var ledsaget av noen livskvalitetsgevinst. Artikkelen gir videre eteksempel på at prospektiv innsamling av livskvalitetsdata i behandlingsstudier kan brukes i nytte-kostnad-analyser:prisen per livskvalitetsjustert leveår (QALY) ved å addere interferon ble beregnet til 700000 kroner.