Ressursbruk ved intensivenheter

Redaksjonelt
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Hans Flaatten presenterer i dette nummer av Tidsskriftet resultatene fra en spørreundersøkelse om intensivmedisinskaktivitet ved 29 av landets sykehus (1). Ikke uventet finner han at registreringen av intensivvirksomhet er beskjeden,variabel og basert på ulik forståelse av basale begreper. Selv felles definisjon av begrepet intensivpasient mangler,og verken sykehus i samme kategori eller sykehus i ulike kategorier kan sammenliknes. Flaatten etterlyser sterkeresentral styring og koordinering i arbeidet med kartlegging og analyse av intensivmedisinsk virksomhet ved norskesykehus. Valid datagrunnlag for ressursforvaltning mangler.

    Ved intensivmedisinske enheter ytes kostbar og avansert behandling. Undersøkelser har dokumentert at slikespesialiserte intensivenheter legger beslag på store deler av sykehusenes totalbudsjetter (2, 3). Spesialutdannethelsepersonell i alle ledd, høy personalfaktor, komplisert og dyrt teknisk utstyr og dyre diagnostiske og terapeutiskeprosedyrer bidrar til høye utgifter. Det brukes store ressurser til pasienter med dårlig prognose og høy dødelighet (2,3), og det kan settes spørsmålstegn ved indikasjon og medisinsk nytteeffekt ved en del prosedyrer (2, 4). Stårressursbruken i forhold til resultatene målt i redusert sykelighet og dødelighet? Her har litteraturen hittil hatt liteå bidra med (2).

    Skåringssystemer

    De siste 20 årene har det vært gjort forsøk på å finne frem til objektive skåringssystemer forvirksomhetsdokumentasjon og skåringssystemer som kan kobles til prognose ved intensivmedisinske tilstander. Systemeneer i bruk ved et fåtall sykehus i Norge, men de fleste steder vegrer man seg for å bruke disse fordi de oppfattes somtidkrevende, kompliserte og subjektive. Systemene gir ikke bedre prognostisering enn rutinerte klinikere (3).

    Skal skåringssystemer brukes, må de være objektive og valide, enkle og lite tidkrevende, og de må kunne knyttes tilressursbruk og langtidsresultater så vel som til korttidsresultater. Nyere systemer (1, 5) ser ut til å fylle kravenetil objektiv virksomhetsregistrering bedre enn tidligere systemer, og kan være egnet som basis for evaluering ogplanlegging av ressursbruk i norske sykehus (1, 5).

    Planlegging av intensivvirksomhet i Norge

    Stortingsmelding nr. 24 (1996-97) Tilgjengelighet og faglighet omhandler fremtidig spesialisthelsetjeneste iNorge. Et forventet resultat er økt sentral styring, sterkere regional samordning av spesialisthelsetjenesten og størregrad av oppgavefordeling mellom sykehusene. Regionale helseplaner beskriver funksjonsdeling mellom sykehus, fagligsamarbeid og derved bedre ressursutnyttelse.

    Vi må også innen intensivmedisinen forvente at faktorer som pasientvolum versus resultater vil bli etterlyst nårnorske sykehus skal organiseres. Det er ønskelig å finne krysningspunktet mellom pasientvolum og akseptabel kvalitet.Liten eller variabel tilgang av intensivpasienter ved mindre sykehus nødvendiggjør en diskusjon om sentralisering avdenne gruppen pasienter. Hvorvidt ressursutnyttelsen og resultatene ved intensivmedisinsk behandling er bedre vedstore, spesialiserte avdelinger enn ved mindre avdelinger, gjenstår å se (3).

    Utfordringen de nærmeste årene blir å vurdere ressursbruk mot resultater. Felles, strenge begrepsdefinisjoner ogobjektive skåringssystemer vil kunne være nyttige redskaper i fremtidig planlegging av intensivmedisinsk virksomhet.Norsk anestesiologisk forening har startet denne prosessen ved å utarbeide et utkast til standard for intensivmedisinskbehandling i Norge.

    Kjellfrid Laugaland

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media