Er det farlig å bli vaksinert?

Redaksjonelt
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    For hundre år siden var svaret opplagt: Ja, men det er mye farligere å være uvaksinert! Koppevaksinen var langt fraufarlig. Til langt ut på 1800-tallet valgte man å overføre koppevaksine fra menneske til menneske i redsel for åinokulere "dyrestoffer". Samtidig ble syfilis, hepatitt og andre sykdommer overført. Selv etter at man gikk over tilmer kontrollert produksjon, gav vaksinen komplikasjoner. Mest alvorlig var encefalitt, i noen tilfeller med varig skadeeller død til følge. Folk valgte likevel vaksinasjon, fordi kopper var en reell trussel. Rabiesvaksine var heller ikkeufarlig. Inaktivering av virus var vanskelig å kontrollere, og det ble overført betydelige mengder protein fra andrearters nervesystem. Men smitte fra rabide dyr er 100% dødelig, og da var valget likevel lett.

    Når det i dag stilles spørsmål ved vaksinenes sikkerhet, skyldes det nok delvis ryktet fra gamle dager. Samtidig hareffekten av vaksinene vært så god at vi nesten har glemt de sykdommene vi vaksinerer mot (1). Det er derfor rimelig åstille spørsmål ved vaksinasjonsprogrammet: Er det fortsatt berettiget? Er dagens vaksiner sikre nok? Bør nye vaksinerinn i programmet?

    Er dagens vaksinasjonprogram fortsatt berettiget?

    Difteri og poliomyelitt har ikke vært noen trussel i Norge på mange år, men i løpet av 1990-årene har beggesykdommene dukket opp i land som ikke ligger langt unna oss. Hovedårsaken til difteriepidemien i Russland var fallendevaksinasjonsdekning. Nederland opplevde et poliomyelittutbrudd i 1992-93, med 68 paralytiske tilfeller (2). Nederlandhar høyere vaksinasjonsdekning enn Norge (over 95%), men virus spredte seg likevel innenfor en uvaksinert gruppe. IAlbania hadde man heller ikke sett polio siden 1983 da et utbrudd i 1996 resulterte i 138 paralytiske tilfeller(3).

    Er meslinger, kikhoste og røde hunder så alvorlig at allmenn vaksinasjon er indisert? Røde hunder hos gravide har vifortsatt ingen mulighet til å behandle. Vaksinasjon av tenåringsjenter og fertile kvinner er ikke nok til å beskyttealle gravide. De gravide beskyttes bedre gjennom redusert virussirkulasjon i befolkningen, noe som bare kan oppnåsgjennom et barnevaksinasjonsprogram.

    I Sverige har man rikelig erfaring med kikhoste etter vel 15 år uten vaksinasjonsprogram. I denne perioden hadde deca. 650 sykhusinnleggelser og i gjennomsnitt ett dødsfall per år. Svenske barneleger var sterke pådrivere forgjeninnføring av kikhostevaksine.

    USA opplevde et utbrudd av meslinger med ca. 45000 meldte tilfeller i 1989-90. Over 20% av pasientene haddekomplikasjoner, og det var omtrent tre dødsfall per 1000 meldte tilfeller (4). Meslinger er en sykdom med alvorligekonsekvenser også i dag og også i vår del av verden.

    Er dagens vaksiner sikre nok?

    En ny vaksine vil i dag oftest ha vært prøvd ut på 50000-100000 personer før den kommer på markedet. Tidligere varkravene mindre strenge, men for programvaksinene finnes erfaring fra årlig bruk av millioner av doser. Noen vaksinergir utvilsomt plagsomme bivirkninger. Helcellekikhostevaksine gir feber, smerter, skriking og lokalreaksjoner hosopptil halvparten av barna. Likeledes kan de levende, svekkede virusene i MMR-vaksinen gi bilder som likner meslinger,kusma og røde hunder, men i langt lettere grad. Siden hensikten med vaksinasjonsprogrammene er å beskytte motkomplikasjoner og død, blir dette å regne som bagateller.

    Problemet kan være å avgjøre om alvorlige hendelser som er assosiert med vaksinasjon i tid, også er forårsaket avvaksinasjonen. Bare store epidemiologiske undersøkelser kan gi svar. Epidemiologiske undersøkelser har vist atDTP-vaksine (difteri-stivkrampe-kikhoste) ikke er årsak til plutselig uventet spedbarnsdød (5) og at hepatitt B-vaksineikke gir overhyppighet av debut eller forverring av multippel sklerose (6). Men når sykdomsbildet er sjeldent, kan detvære umulig å oppnå store nok materialer til å trekke helt sikre konklusjoner.

    En forutsetning for å kunne lete etter årsakssammenheng er at mistanke blir reist. De fleste land har derformeldingssystemer for vaksinekomplikasjoner. Graden av underrapportering kan være betydelig, men sannsynligheten for atalvorlige hendelser blir rapportert et eller annet sted og kan danne grunnlag for nærmere undersøkelser, må ansees somstor. Vaksineprodusentene er særlig på vakt overfor ukjente reaksjoner og samarbeider med vaksinatører oghelsemyndigheter.

    Nye vaksiner i vaksinasjonsprogrammet?

    Det er ingen tegn til at de vaksinene vi nå benytter har negative langtidsvirkninger, men det er umulig å utelukkeat slikt kan skje. Vaksiner bør derfor bare tilbys når behovet for beskyttelse er åpenbart. Hepatitt B-vaksine er ikkeen del av vaksinasjonsprogrammet i Norge - smitterisikoen er for liten. Vaksine mot vannkopper planlegges ikke innførti programmet - komplikasjoner til sykdommen forekommer uhyre sjelden. I noen land legger man mer vekt på kostnaderknyttet til sykdommen. Men her i landet vil sykdommens alvorlighetsgrad og smitterisikoen bli lagt til grunn når vi iløpet av de neste 10-15 år får tilgang til vaksiner mot en rekke vanlige sykdommer (rota-, RS-, adeno- ogparainfluensavirus mfl.). Bare når nytten er åpenbar og registrerte negative effekter er bagatellmessige, bør tilbud omnye vaksiner omfatte hele befolkningen.

    Hanne Nøkleby

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media