Er Legeforeningen en brems for medisinsk forskning?

Fra foreningen
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Det er konstatert at forskningens kår i Norge generelt er dårlige. Sammenliknet med våre naboland bruker vi enmindre andel av våre ressurser til forskning. Medisinsk forskning er i så måte intet unntak. Det er gjentatte gangerdokumentert at vi ligger på en jumboplass i klinisk forskning innen Norden. Det er også relativt få henvisninger tilnorsk forskning i de store internasjonale tidsskriftene. I de senere år er det dokumentert både en flukt fraforskningen til andre typer stillinger og en manglende rekruttering til akademisk medisin innen mange fagområder.Varsellampene er mange, og de blinker hele tiden.

    I flere avisinnlegg i den senere tid, blant annet fra leger, blir noe av skylden for tilstanden lagt påLegeforeningen. Det maner til ettertanke, vi må kanskje erkjenne at vi ikke har gjort nok for å få en positivutvikling. Når det derimot hevdes at Legeforeningen direkte har motarbeidet medisinsk forskning, må vi ta sterk avstandfra slike påstander.

    Fremme av medisinsk vitenskapelig virksomhet er nedfelt i Legeforeningens formålsparagraf. Foreningenshelsepolitiske manifest fra 1994 har tittelen Fra medisinsk kunnskap til bedre helse. Tittelen taler for seg selv,forskningsbasert kunnskap er grunnlaget for all vår virksomhet. Dette gjenspeiles også i Legeforeningens rullerendeprinsipprogram og i arbeidsprogrammet.

    Som et ledd i arbeidet med å bedre mulighetene for undervisning og forskning vedtok landsstyret i 1994, etterforslag fra Foreningen for Leger i Vitenskapelige Stillinger (LVS), å utrede driftssituasjonen ved regionsykehusene.Utvalget sannsynliggjorde at regionsykehustilskuddet ikke ble anvendt slik forutsetningene var. Dette materialet varblant annet grunnlag for vår høringsuttalelse vedrørende Hellandsvik-utvalgets innstilling Hvem skal eiesykehusene? I stortingsmelding nr. 24 (1996-97) Tilgjengelighet og faglighet, foreslår regjeringen attilskuddet til universitetsfunksjonen skal gå direkte til sykehuset og ha eget budsjett.

    I erkjennelse av forskningens betydning for faglig utvikling og fagenes anseelse tok Legeforeningen tidlig initiativtil å opprette akademiske miljøer innen allmennmedisin ved universitetene. Disse har på en fremragende måte bidratt tilå heve norsk allmennmedisin til et høyt internasjonalt nivå. De siste årene er det etablert tilsvarende akademiskemiljøer for sammfunnsmedisin. Også her har Legeforeningen vært pådriver.

    Legeforeningen har også foreslått endringer i spesialistreglene slik at vitenskapelig virksomhet kan gjørestellende, samtidig som det ble innført obligatorisk kurs innen forskningsmetodikk for alle spesialistkandidater.

    På grunn av dyp uro over de signaler Legeforeningen får, ikke bare om mangelfull rekruttering til forskning, menogså flukt fra akademiske stillinger, har sentralstyret vedtatt en handlingsplan med sikte på å bedre lønns- ogarbeidsvilkår for leger i vitenskapelige stillinger. Flere av disse tiltakene er gjennomført og de øvrige vil følge inær fremtid.

    Noe av kritikken mot Legeforeningen bygger tilsynelatende på misforståelsen om at foreningen fastsetter hvaarbeidsgiver skal vektlegge ved ansettelse. Vi hadde tidligere et sett merittregler som helsedirektørens rådgivendeutvalg la til grunn for innstillinger. Her gav vitenskapelig aktivitet til dels betydelig uttelling, særlig for søkeretil universitetssykehusene. Vi måtte imidlertid akseptere at arbeidsgiverne, også for legestillinger, ville ha rett tilå vektlegge de kvalifikasjoner de anså som mest hensiktsmessig. Dessverre får vi stadig inntrykk av, også frauniversitetssykehusene, at vitenskapelig virksomhet nedprioriteres i forhold til kravet om økt pasientbehandling, og atdenne prioritering gjenspeiles i personalpolitikken. Dette beklager jeg.

    For assistentlege II-stillinger er det fortsatt en sentral innstilling som foretas av sekretariatet i ULS (utvalgfor legestillinger og stillingsstruktur). Legeforeningen har krevd at vitenskapelig meritt også skal vektlegges med deninnstilling. Så langt har dette møtt motstand i Kommunenes Sentralforbund

    Når det reises tvil om Legeforeningens holdning til medisinsk forskning, kan det dels skyldes at vårt engasjementikke har vært synlig nok, dels kan det skyldes at det ikke har vært sterkt nok. Det bør imidlertid ikke herske tvil omvåre holdninger og målsettinger.

    Hans Petter Aarseth
    president

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media