Thyreoideakirurgi i Norge

Redaksjonelt
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    I dette nummer av Tidsskriftet presenteres et materiale som belyser mange sider ved thyreoideakirurgien (1).Forfatterne kommenterer også organisering og utdanning. En fersk rapport fra Norsk institutt for sykehusforskning (NIS)gir interessant bakgrunnsinformasjon i denne sammenheng (2).

    Norge 1990-94

    I NIS-rapporten analyseres pasientadministrative data for thyreoidea- og parathyreoideakirurgien i femårsperioden1990-94 og resultatene fra en spørreundersøkelse for året 1994 (2).

    I årene 1990-94 ble det utført i gjennomsnitt 1144 thyreoideaoperasjoner per år, derav ca. 200 for cancerthyreoideae og ca. 100 for toksisk struma.

    Avhengig av pasientenes hjemstedsfylke varierte frekvensen av thyreoideaoperasjoner fra 10 til 31 (landsgjennomsnitt19,6) per 100000 innbyggere per år.

    Benign ikke-toksisk struma ble operert ved 63 sykehus. Derav var det 22 sykehus med under tre operasjoner, 17sykehus med 3-10 og fem sykehus med mer enn 40 operasjoner av denne typen per år. Toksisk struma ble operert ved 38sykehus, derav var det 31 sykehus med under seks operasjoner og bare ett sykehus med mer enn 20 slike operasjoner perår. Seks sykehus utførte 53% av operasjonene for cancer thyreoideae, mens resten var fordelt på 37 sykehus.

    De fleste thyreoideaoperasjonene ble foretatt ved kirurgiske avdelinger, derav fire med endokrinkirurgisk seksjon.Ti øre-nese-halsavdelinger, de fleste ved sykehus der også kirurgisk avdeling opererte thyreoidea, utførte 10-14% avoperasjonene (J.C. Wexels, personlig meddelelse).

    Andre nordiske land

    I Sverige ble det 1985-94 utført i gjennomsnitt 40 thyreoideaoperasjoner per 100000 innbyggere per år. Omtrent 10%var operasjoner for cancer. (H. Johansson, B. Hamberger, personlig meddelelse.)

    I Danmark ble det i 1993 utført 28 thyreoideaoperasjoner per 100000 innbyggere per år, derav 8,4% for cancer (3).Aktiviteten var fordelt på 68 avdelinger, derav ti øre-nese-halsavdelinger. Ca. en tredel av avdelingene utførte færreenn fem thyreoideainngrep per år.

    Utfordringer

    Antall thyreoideaoperasjoner i forhold til innbyggertall var lavere i Norge enn i Danmark og Sverige, men andeloperasjoner for cancer var høyest (16,3%) i Norge. Ifølge offisielle statistikker er insidensen av thyreoideacancerhøyere i Norge enn i Sverige og Danmark, og det er muligens forskjeller i forekomsten av benign struma. Likevel ser detut til at utvelgelsen til thyreoideakirurgi er relativt "streng" i Norge.

    NIS-rapporten gir ikke svar på hvorfor det var betydelige forskjeller i fylkenes bruk av thyreoideakirurgi.Kvaliteten på den preoperative diagnostikk, særlig cytologien, har betydning for antallet thyreoideaoperasjoner (4, 5).NIS-rapporten gir nok grunn til å tro at det gjøres for mange diagnostiske operasjoner, men det er ikke grunnlag for åhevde at alle de 800 pasientene per år med benign ikke-toksisk struma ble "unødvendig" operert (2). Vi trengeropplysninger om dem som blir utredet uten påfølgende kirurgisk behandling, og hvor ofte symptomer ellerpasientpreferanser er hovedårsaken til kirurgi, for å kunne bedømme hvor rasjonelt ressursene brukes. Nyeundersøkelsesteknikker som avslører subkliniske forandringer, kan øke risikoen for overutredning og overbehandling(6).

    Selv etter nedgang i løpet av observasjonsperioden, var det i 1994 fortsatt 58 avdelinger i 46 sykehus som operertethyreoidea. Avdelinger med få thyreoideoperasjoner brukte en suboptimal operasjonstype (ensidig reseksjon) oftere (40%)enn avdelinger med mange operasjoner (3,8%) (2). Opplysningene i NIS-rapporten om kirurgiske komplikasjoner erufullstendige. Det er vist at erfaringsvolumet er viktig for å holde rekurrenspareser og hypoparatyreoidisme påminimalt nivå (7).

    Thyreoideakirurgien bør konsentreres til færre sykehus, for å skape tilstrekkelig erfaringsgrunnlag med hensyn tilutredning, behandling, kvalitetsvurdering, undervisning og forskning. Dette gjelder i særlig grad for cancerthyreoideae og tyreotoksikose. Innenfor ett sykehus bør én avdeling ha ansvaret for thyreoideakirurgien.

    Dansk Kirurgisk Selskab (rapport 1996) har anbefalt for Sundhedsstyrelsen å samle thyreoideakirurgien til 1-2avdelinger i hvert amt og kompliserte kasus til regionale spesialavdelinger. Fra svensk hold er 20thyreoideaoperasjoner per år per avdeling foreslått som et minimum (H. Johansson, B. Hamberger, personligmeddelelse).

    Thyreoideakirurgi er ett av få områder som ikke har et fordypningsprogram i spesialistutdanningen. Det er ikkekvantitativt grunnlag for å gjøre endokrinkirurgi til en egen grenspesialitet i vårt land. I tråd med et forslagdiskutert i Norsk kirurgisk forening i 1996, bør det etableres et programtilbud for endokrinkirurgisk "profilering",innenfor rammen av en av grenspesialitetene, f.eks. gastroenterologisk kirurgi. Etablert praksis gjør det naturlig medet samlet opplegg for endokrin- og brystkreftkirurgi. En del av utdanningen bør skje i sykehus med mer enn 50-100thyreoideaoperasjoner per år og med et flerdisiplinært endokrinologisk miljø.

    Thyreoideakirurgiens organisering og utdanning er ett av temaene for Nordisk kirurgisk forenings kongress i Tromsøsenere i år.

    Jan Erik Varhaug

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media