Betablokkerende øyedråper og bivirkninger

Redaksjonelt
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Lokalbehandling med ß-blokkere er den vanligst brukte medikamentelle behandling ved glaukom. I dette nummer avTidsskriftet diskuterer Harald Nygaard & Gunnar Høvding bivirkninger knyttet til denne behandlingen (1). To ß-blokkereer registrert i Norge på indikasjonen glaukom: den ikke-selektive timolol (blokkerer både ß1- ogß2-reseptorer) og den selektive betaxolol (blokkerer ß1-reseptorer). Både timolol og betaxololøyedråper foreligger i to konsentrasjoner (2,5 mg/ml og 5 mg/ml), og timolol finnes også som depotpreparat ogi kombinasjon med pilokarpin. Selektiviteten av betaxolol er relativ, og reduksjon av øyetrykket kan sannsynligvisforklares som en delvis blokade av ß2-reseptorene i øynene (2). Begge preparatene absorberes viatårekanalene fra neseslimhinnen, og systemisk effekt kan påvises med redusert pulsfrekvens og påvirkning avlungefunksjonen (reduksjon av FEV1). Serumkonsentrasjonen kan imidlertid variere fordi ulik mengde aktivtstoff havner utenfor øynene (12-88%), og fordi enkelte individer metaboliserer timolol dårlig (ca. 8% manglerleverisoenzymet CYP2D6 som metaboliserer timolol (3)). Hos slike individer vil serumkonsentrasjonen øke og densystemiske effekten forsterkes.

    Forfatterne refererer en rekke undersøkelser hvor bruk av ß-blokkere ved glaukom har medført til dels alvorligebivirkninger (kardiovaskulære, fra bronkier/lunge, sentralnervøse og andre). Dødsfall er også blitt satt i sammenhengmed behandling. Men i en større pasient-kontroll-studie som omfattet flere tusen eldre individer, fant man ingensammenheng mellom bruk av lokal ß-blokkerbehandling og kardiovaskulære bivirkninger (4). Ved kasuistiske meddelelserkan det ofte være vanskelig på påvise kausalitet, ikke minst fordi de fleste pasientene har vært svært gamle. Datimolol er det mest brukte preparat, er det også rimelig at dette preparatet har vært hyppigst forekommende ibivirkningsstatistikken. Kontrollerte undersøkelser har vist at betaxolol, i motsetning til timolol, ikke påvirkerlungefunksjonen. Er bivirkninger ved bruk av ß-blokkerende øyedråper hyppige? I forhold til forbruket synes dette ikkeå være tilfellet, selv om en generell underrapportering, som forfatterne antyder, sikkert er til stede. Fra 1990 til1995 økte forbruket av lokale ß-blokkere fra 8,7 til 10,9 DDD/1000 innbyggere/døgn (5, 6), dvs. at det dagligeforbruket i 1995 var ca. 46000 DDD. I tidsrommet 1986-96 ble det meldt til sammen 17 tilfeller av bivirkninger avß-blokkerende øyedråper til Bivirkningsnemnda, herav sju med mulig sammenheng. I tre tilfeller hvor forløpet varfatalt, forelå pulmonale komplikasjoner. Ikke uventet var alderen høy hos disse pasientene (medianverdi 79 år). Timololvar blitt brukt i 14 av de 17 tilfellene, men dette er i og for seg ikke merkelig da preparatet utgjorde 92% av salgetav ß-blokkerende øyedråper i 1995; i 1990 95% (5, 6). Sentralnervøse og psykiske effekter omtales også av forfatterne,og her synes betaxolol å gi minst bivirkninger. Bivirkninger knyttet til bruk av ß-blokkerende øyedråper representererikke noe større problem. Nygaard & Høvding har på en fortjenestfull måte påpekt at hos spesielle pasientgrupper sliksom pasienter med bronkospastisk, kronisk obstruktiv lungesykdom, sinusbradykardi, atrioventrikulært blokk,ukontrollert hjertesvikt, må man være oppmerksom på at alvorlige, til dels fatale bivirkninger kan oppstå. Både iFelleskatalogen og i Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell er disse forhold for øvrig klart beskrevet underavsnittene Bivirkninger, kontraindikasjoner og forsiktighetsregler.

    Knud Landmark

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media