Telemedisin - kostnad og nytte

Redaksjonelt
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Telemedisin er et relativt gammelt konsept. Det første telemedisinske arbeid ble publisert av Einthoven (1) alleredei 1906, hvor han beskrev sine forsøk rundt fjernkonsultasjon med elektrokardiografi via datidens telenettverk. I Norgevar Haukeland Sykehus pionerer da de i 1922 åpnet for medisinske konsultasjoner mellom skip og sykehuset via Bergenradio. Internasjonalt refereres det ofte til etableringen av International Radiomedical Center i Roma i 1937 somstarten på medisinsk telematikk. Her hjemme har den telemedisinske satsingen i helseregion 5 hatt stor betydning, ogsom kjent startet den opp for mer enn ti år siden (1986). Vi har nå betydelige telemedisinske miljøer i allehelseregioner, og telemedisin er et eget satsingsområde i Nasjonal helseplan (2). Nye metoder og anvendelser innentelemedisin publiseres nå ukentlig i internasjonale medisinske tidsskrifter, og det er ingen tvil om at telemedisin forlenge siden tok spranget fra å være en teknologisk kuriositet til å bli en etablert og bredt anvendt metodikk.

    Hva er telemedisin?

    Telemedisin kan defineres som "undersøkelse, overvåking, behandling og administrasjon av pasienter og personale vedhjelp av systemer som gir umiddelbar tilgang til ekspertise og pasientinformasjon, uavhengig av hvor pasient ellerrelevant informasjon er geografisk lokalisert" (3). Applikasjonsområdene er etter hvert blitt tallrike, og i Norge harvi dokumentert erfaring innenfor disiplinene radiologi, patologi, dermatologi, kardiologi, øre-nese-halssykdommer,psykiatri, kirurgi (laparoskopi) og geriatri. Telemedisinsk utstyr benyttes innenfor disse og andre disipliner tilkonsultasjoner (primærdiagnostikk, ekspert-til-ekspert-konsultasjoner osv.), fjernundervisning og kliniske konferanser.Det primære mål for de fleste telemedisinske aktiviteter er å gi pasientene et bedre helsetilbud, direkte ellerindirekte, ved å sørge for:

    • Bedre tilgang til medisinske tjenester
    • Sikrere diagnostikk og derved bedre behandling
    • Bedre ressursutnyttelse
    • Spredning av kunnskap og erfaring.

    Telekommunikasjon og informasjonsteknologi (IT) tas i bruk innenfor alle områder av vårt samfunn, og det forventesblant annet at slike teknikker generelt skal kunne bidra til en mer effektiv utnyttelse av tilgjengelige ressurser. Påtilsvarende måte forventes telemedisin å kunne bidra til praktiske og økonomiske løsninger på en rekke problemer innenhelseomsorgen. Tilgangen til medisinske tjenester kan være begrenset av geografi, klima, kommunikasjon, transport,mangel på kvalifisert personell samt økonomi. Det er mangel på medisinske spesialister innen flere disipliner (blantannet patologi og radiologi), og en rekke andre medisinske tjenester kan av praktiske eller økonomiske hensyn ikketilbys ved mindre lokale medisinske enheter. Alternativt, og i stedet for å la spesialister eller pasienter ambulere,kan f.eks. "telediagnose" kanskje spare både tid og penger? Telemedisinske tjenester kan samtidig bidra til en mereffektiv og kontinuerlig videreutdanning av medisinsk personell, og avhjelpe den faglige isolasjon som oppleves avmange som praktiserer alene i mindre sentrale strøk av landet. Telemedisinsk utstyr gir utvidede og nye muligheter tilkonsultasjon mellom allmennpraktiker og spesialist og mellom spesialister. Man forventer derfor at slike tjenester vilgi bedre diagnostikk og kvalitetssikring, og dermed bedre pasientbehandling.

    Nye muligheter

    Telekommunikasjon og IT gir en rekke nye muligheter og utfordringer for helsevesenet, og både interessen og behovetfor telemedisin er udiskutabelt til stede. Dette bekreftes også av mer enn 150 vitenskapelige publikasjoner bare detsiste året, sammen med en lang rekke internasjonale kongresser og møter. Alle våre helseregioner har utarbeidet egnestrategidokumenter for telemedisin, og det satses på telemedisin i alle ledd fra primærhelsetjenesten til regionale ognasjonale sykehus. Satsingen er imidlertid ikke enhetlig i de forskjellige miljøer, og man har forskjelligeprioriteringer både lokalt, regionalt og internasjonalt. Dette kan dels være et uttrykk for varierende behov, dels forvarierende vurderinger. Det siste indikerer selvfølgelig at man her, som i alle andre sammenhenger, har satset på godeog mindre gode prosjekter. På tross av at telemedisin som konsept snart feirer 100 år, har vi forholdsvis lite data åforholde oss til. Vi befinner oss fortsatt i en utprøvende fase hvor utvikling av nye metoder dominerer. Dette skyldesikke minst den rivende utviklingen innen IT og telekommunikasjon, som stadig gir nye muligheter og åpner for spennendeperspektiver. Fordelene er selvfølgelig at man kontinuerlig forbedrer kvaliteten på eksisterende applikasjoner, og atman får utviklet applikasjoner for nye områder. Et eksempel på dette er fjernstyrte mikroskoper med satellittbasertoverføring av digitale bilder med optimal kvalitet (bildekvaliteten er tilnærmet lik den man har i et ordinærtmikroskop). Dette har f.eks. gitt helt nye muligheter innen patologi. Patologer i forskjellige verdensdeler kan nåsitte "sammen" og studere et vanskelig kasus under et felles mikroskop. Et annet eksempel er telebasert laparoskopi,hvor en erfaren kirurg kan veilede en mindre erfaren under en pågående operasjon ved et annet sykehus.

    Ulempene med en slik kontinuerlig utvikling kan være manglende standardisering og kort levetid for utstyret, noe somigjen gir økte kostnader og begrensede muligheter til å få gjennomført større kliniske undersøkelser og eventuellekostnad-nytte-analyser.

    Kostnad-nytte-analyser

    Det er derfor ikke overraskende at man blant de mer enn 400 vitenskapelige arbeider som hittil er publisert omtelemedisin, kun finner 2-3 reelle forsøk på kostnad-nytte-analyser av telemedisinske applikasjoner. Slike studier er itillegg svært vanskelige å gjennomføre, da det alltid vil hefte usikkerhet omkring de vurderinger som legges til grunn,både for beregning av kostnader og ikke minst ved vurdering av nytteverdi. På den annen side er slike undersøkelserpåkrevd, spesielt dersom kostnadsbesparelser er et viktig motiv for etablering av en ny telemedisinsk applikasjon.

    Et vesentlig bidrag i denne sammenheng ble publisert i British Medical Journal i mai 1996 (4), og en artikkel sombygger på denne undersøkelsen presenteres i denne utgaven av Tidsskriftet (5). Her presenterer forfatterne enkostnadsanalyse av teleradiologi i primærhelsetjenesten. Undersøkelsen er basert på bruk av røntgenundersøkelser i Altakommune, og forfatterne konkluderer med at teleradiologi i primærhelsetjenesten ikke syntes å være enkostnadsbesparende teknologi. Undersøkelsen har vakt berettiget oppsikt i norske telemedisinske miljøer, og har værthyppig diskutert på telemedisinske kongresser og møter i Norge. Undersøkelsen er kontroversiell, noe som først ogfremst understreker de vanskeligheter som er forbundet med slike studier. Forfatterne har naturlig nok måttet gjøre enrekke forutsetninger for sine beregninger, og slike forutsetninger kan alltid diskuteres. Vi får håpe at studien villeha vært like kontroversiell om konklusjonen hadde vært at teleradiologi i primærhelsetjenesten varkostnadsbesparende!

    Forfatterne konkluderer også med at teleradiologi i primærhelsetjenesten kan bidra til utjevning av forskjeller itilgjengelighet og kvalitet, samt til rekruttering og stabilitet i primærhelsetjenesten (4). Hver og en må selv vurderehvorvidt disse fordelene kan forsvare en kostnadsøkning på mellom 6 og 35% (avhengig av sammenliknet alternativ).

    Kostnad-nytte-analyser av ethvert medisinsk tiltak er forbundet med betydelige problemer, men burde likevel ha værtutført i langt større omfang enn hva tilfellet er i dag. Det er å håpe at denne undersøkelsen følges opp av andre, bådei forhold til telemedisinske og andre medisinske problemstillinger.

    Håvard E. Danielsen

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media