()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Alle gjør det av og til. Mange gjør det hver natt, og plager dermed både seg selv og andre. Snorking er denvelkjente og karakteristiske lyden som oppstår ved vibrasjon av bløtdelene i pharynx under søvn. I løpet av de siste10-15 årene er det blitt klart at snorking er mer enn en sosialt uakseptabel vane som kan gjøres til gjenstand forhumoristisk omtale. Snorking er akseptert som en medisinsk tilstand, og antallet publikasjoner om snorking har økt årfor år. Den essensielle patofysiologiske forstyrrelse ved snorking og obstruktiv søvnapné er en større eller mindreobstruksjon i øvre luftveier under søvn. Tre norske doktoravhandlinger i øre-nese-halsfaget om snorking og obstruktivsøvnapné på like mange år gjenspeiler interessen for patofysiologiske forhold i øvre luftveier. Ukomplisert snorking eri den ene enden av et kontinuum som i den andre enden har alvorlig obstruktivt søvnapnésyndrom. For barn er snorking ogforstyrret nattesøvn i dag den dominerende indikasjon for adenotonsillektomi. To fundamentale spørsmål må besvares forbest mulig å kunne gi adekvat behandling til snorkende pasienter:- Hvor syk er pasienten, og hvor mye plages depårørende?- Hva er den beste måten å heve obstruksjonen på?Til rådighet har vi sykehistorien, gjerne medkomparentopplysninger fra sengepartner, den kliniske undersøkelse og ulike spesialundersøkelser.

    Symptomer

    Kardinalsymptomene er nattlig snorking og økt tretthet om dagen på grunn av unormal søvnrytme. Snorkingen i seg selver mest plagsom for omgivelsene, men kan også være et betydelig sosialt problem for pasienten. Trettheten på dagtid kanføre til alvorlige sosiale, yrkesmessige, intellektuelle og emosjonelle problemer. Frarøvelse av uforstyrret nattesøvner en torturmetode som er svært nedbrytende både for fysisk og psykisk helse. Større epidemiologiske undersøkelser hardokumentert reduserte leveutsikter hos pasienter med obstruktiv søvnapné, og både snorking og obstruktiv søvnapné girøkt morbiditet og mortalitet av kardiovaskulær og cerebrovaskulær sykdom (1-3). Det er viktig å dokumentere ompasienten har alvorlig apnétendens, og klinisk vurdering kombinert med én natts pulsoksymetri synes å væretilstrekkelig for dette formål, slik Grebstad og medarbeidere gjør rede for i dette nummer av Tidsskriftet (4, 5).Polygrafisk registrering av flere fysiologiske variabler under søvn, såkalt polysomnografi, har lenge vært sett på somgullstandard ved utredning av pasienter med obstruktivt søvnapnésyndrom. Sykdommens alvorlighetsgrad beskrivestilfredsstillende, men metoden er til liten hjelp i terapivalg, og det er neppe riktig bruk av ressurser å anbefalepolysomnografi rutinemessig og som eneste metode i utredning av denne pasientgruppen. Flerpunkts trykkmåling av øvreluftveier under søvn er en ny metode som samtidig karakteriserer obstruksjonsgrad og obstruksjonsnivå. Flere norskemiljøer har vært i frontlinjen under utviklingen av denne metoden, og den er beskrevet i detalj av Tvinnereim ogmedarbeidere og av Skatvedt (6, 7).

    Behandling

    I behandlingen av søvninduserte respirasjonsforstyrrelser er det viktig å ha en bred tilnærming. Livsstilsfaktorerkan ha avgjørende betydning. Reduksjon av overvekt kan bedre tilstanden betydelig. Selv små mengder alkohol påkveldstid kan ha avgjørende negativ effekt, og bør unngås. Ethvert medikament som påvirker muskeltonus må vurderesseponert, og hypnotika er direkte kontraindisert ved denne form for søvnforstyrrelser. Ryggleie er uheldig, og kanunngås ved å legge en tennisball eller liknende i en påsydd lomme i ryggen på nattskjorten. Ved alvorlig obstruktivtsøvnapnésyndrom er førstevalgsbehandlingen nasalt luftveisovertrykk (nCPAP). For dem som ikke tolererer dennebehandlingen, eller har andre alvorlige sykdommer som forverres av luftveisobstruksjonen, kan temporært eller permanenttrakeostoma være aktuelt som en omkjøring av obstruksjonen. Dette er bare aktuelt hos et fåtall pasienter. Øvreluftveiskirurgi i form av såkalt uvulo-palato-faryngoplastikk hadde en entusiastisk periode fra midten av 1980-årene,først i utlandet, deretter i Norge. Langtidsresultatene har ikke vært entydig positive, og kombinert med en ikkeuvesentlig morbiditet og mortalitet etter slike inngrep er entusiasmen dempet. Behovet for metoder som bedre kan velgeut passende kandidater for slik kirurgi har ført til utvikling av kommersielle løsninger for hjemmebasert trykkmålingsom påviser det obstruktive segment (6). Det hevdes at laserkirurgi gir tilsvarende resultater med mindre ubehag forpasienten. Et stort antall slike inngrep utføres, både i det offentlige og i det private helsevesenet. Vi må ha lov tilå forvente at rapporter om langtidsresultater vil foreligge om ikke lenge. Snorking med eller uten obstruktiv søvnapnégir utvilsomt reduksjon i livskvalitet, og kan på lang sikt føre til alvorlige medisinske komplikasjoner. Undersøkelseog behandling er derfor en klar oppgave for det offentlige helsevesenet. Utfordringen går både til det medisinske miljøog våre helsemyndigheter. Bør ikke den store, voksne pasientgruppen tilgodesees med mer operasjonsressurser, og er ikkeden også verdig til å få ventelistegaranti?

    Harald Miljeteig

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media