Alkohol er ikke medisin

Fra foreningen
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Legeforeningen har i sitt prinsipp-program sluttet opp om WHOs målsetting fra 1993 om å arbeide for å redusere dettotale alkoholkonsum med 25% frem til år 2000. Utviklingen så langt kan tyde på at målet er oppnåelig. Men selv omdette er en idealistisk målsetting, vil ikke alle interesser trekke i samme retning. Noen vil også ha interesse av atalkoholkonsumet øker, eller i hvertfall at enkelte alkoholprodukter får økt omsetning.

    I den siste tiden har vi kunnet lese om en eksplosiv økning i bruk av alkoholholdige fruktdrikker. Det gjøres ingenhemmelighet av at målgruppen for markedsføringen særlig er yngre kvinner. Det gjøres et poeng av at kvinner, ilikestillingens navn, trenger et annet alkoholtilbud enn øl, som stort sett bare det annet kjønn synes godt om. IEngland, hvor de har et mer liberalt regelverk for markedsføring, har utviklingen vært bekymringsfull. Også i vårt landmed strenge reguleringer har imidlertid denne alkoholdrikkens popularitet vært raskt økende i ungdomsmiljøene.

    Det er bred enighet om at det å forsinke alkoholdebuten vil ha stor helsemessig gevinst. Vi må anta at de voksnesholdninger til alkohol i så måte er betydningsfullt.

    Alkohol kan hos enkelte grupper virke forebyggende på koronar hjertesykdom og reduserer mortaliteten. Vi er gjortkjent med den såkalte J-kurven, dvs. at totalmortaliteten er noe lavere for de med et visst forbruk enn for de mednærmest intet forbruk. Dokumentasjonen av disse forhold gjelder eldre aldersgrupper med høy risiko for koronarhjertesykdom. I denne sammenheng er det viktig å peke på at vi har en rekke andre aksepterte strategier for å reduserekoronar risiko.

    For yngre aldersgrupper er det et lineært forhold mellom alkoholinntak og mortalitet relatert til ulykker, selvmordog drap. Risiko for levercirrhose øker med alder og eksponensielt med alkoholkonsum.

    Selv om det kan være enighet om at alkohol har endel positive virkninger i enkelte sammenhenger, kan det ikke væretvil om at vi må betrakte alkohol som en gift. Et ekspertpanel sammenkalt av WHO i Oslo i oktober 1995, slår fast atalkoholens skadelige effekter er diffuse og kostbare og ikke begrenser seg til en liten gruppe storbrukere. Det erdessverre ikke grunn til å anta at man kan greie å titrere alkoholkonsumet hos den enkelte til et antatt helsemessiggunstig nivå. Tvert imot er det vist at med økt, eller redusert, totalt alkoholkomsum, skjer endringen over helespekteret av forbruksmønstre.

    Erfaringene har vist at strategier som tar sikte på å påvirke den enkelte, gjennom informasjon og rådgivning, tilendret forbruksmønster, ikke virker. Derimot kan man oppnå mye ved å endre de ytre betingelser: begrense tilgangen tilalkohol ved skjenkebestemmelser, aldersgrenser, avgifter etc. Man oppnår altså mer ved å forme omgivelsene slik at denenkelte lettere kan gjøre det riktige valg, enn ved å påvirke den enkelte til å velge mens man lar omgivelsene væreuendret.

    Ny kunnskap om alkohol må settes i sammenheng med det vi vet fra tidligere. Så langt har det ikke kommet frem noesom tilsier at vi skal gå fra vår målsetting om et redusert alkoholkonsum. En "rettferdiggjøring" av alkoholbruk somforebyggende medisin, eller et signal om at spesielle grupper kan være tjent med å ha en annen holdning til alkohol,vil være i strid med denne målsettingen. Satt på spissen: man må velge mellom en strategi hvor man kan vinne noen fåleveår hos den eldre del av befolkningen, eller en strategi hvor man kan unngå tap av mange leveår hos de unge. Ettermitt syn kan dette valget ikke være vanskelig. Vi må holde fast ved at alkohol ikke er medisin.

    Hans Petter Aarseth
    president

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media