Artikkel
Sammendrag
Å være besatt av Djevelen, demoner eller "onde ånder" er av de eldste forklaringsmodeller for så vel somatiske sompsykiske sykdommer. Artikkelen omtaler studier av besettelse fra forskjellige fagomåder, med særlig vekt påpsykiatriens behandling av fenomenet opp gjennom historien. I middelalderen var besettelse én blant flere, oftesamtidige, forklaringer på sinnslidelser. Astrologiske teorier florerte også, i tillegg til medisinens "humoralteorier"(ubalanse mellom de fire kroppsvæsker som sykdomsforklaring). Man skjelnet dessuten mellom eksentrisitet, psykose ogreligiøse åpenbaringer (visjoner). Heksebrenningene, særlig mellom 1450 og 1650, omfattet både påståtte hekser ogbesatte, ofte med åpenbare psykiske lidelser. Dagens psykiatri henfører ikke demonbesettelse til noen egen nosologiskkategori, men rubriserer dette i alt vesentlig som forskjellige typer psykotiske tankeforstyrrelser. Hysterisk(dissosiativ) patologi forekommer i denne sammenheng sjelden i den industrialiserte verden. Besettelse finnes hyppigbeskrevet i evangeliene. Innenfor Jesu kulturkrets og samtid var besettelse eneste betegnelse på det som synes å hadreid seg om psykoser, dissosiative tilstander og epilepsi. Evangelienes språkbruk og "diagnoseprinsipper" er i dagovertatt av enkelte fundamentalistisk kristne grupper, som praktiserer eksorsisme på personer med (oftest) milderepsykiske lidelser.