Legeforeningens internasjonale engasjement

Aarseth HP Om forfatteren
Artikkel

Leger over hele verden står overfor er en rekke sykdommer og epidemier som kjenner verken landegrenser eller andre stengsler og vi har et felles ansvar for å finne løsninger på problemene som AIDS-epidemien skaper. Likeledes har leger yrkesetiske og profesjonelle utfordringer som er grenseoverskridende og hvor leger fra U-land og leger fra I-land kan høste av hverandres erfaringer. Selv om Legeforeningen ikke har prioritert sitt internasjonale engasjement på topp, har vi nå i en rekke år gradvis økt engasjementet.

Legeforeningen er stolt av det engasjementet som enkeltleger viser gjennom sin legegjerning og gjennom sitt arbeid i organisasjoner som Leger uten grenser, WHO, internasjonale bistands- og nødhjelpsorganisasjoner og menneskerettighetsarbeid, for å nevne noen.

I arbeidet som Legeforeningen er direkte engasjert i, er World Medical Association (WMA) den største. WMA samler legeforeninger fra vel 60 land. Foreløpig har USA og Vest-Europa vært dominerende, men det er økende tilslutning fra Asia, Afrika og Sør-Amerika.

Organisasjonen er særlig opptatt av legeetikk og menneskerettigheter, men også av kvaliteten på de medisinske tjenester. På årets generalforsamling var hovedtema ressurs- og personellmangelen. Det ble meget klart fremhevet at et stort problem for land i den tredje verden er drenasje av leger til de rike land. Generalforsamlingen samlet seg også om uttalelser og reolusjoner. En viktig uttalelse vedrører antibiotikaresistens som er et økende internasjonalt problem. Det ble fattet en resolusjon om familievold, som tar opp hvordan leger skal kvalifisere seg for å oppdage, behandle og forebygge familievold.

Av saker som ble fremmet, og som nå skal behandles av de nasjonale legeforeninger, kan nevnes et resolusjonsforslag fra den finske legeforening om “the rights of the unborn” og et forslag fra den amerikanske legeforening om å ta inn avsnitt om pasientens ansvar i en eksisterende erklæring om pasientrettigheter.

Legeforeningen engasjerer seg også i noen organisasjoner som har tilknytning til det europeiske fellesskap og EØS. EU-systemet kan fatte vedtak som automatisk får gjennomslag også i Norge. Det er til dels store forskjeller i de medisinske tradisjoner når man sammenlikner nordeuropeiske land med søreuropeiske. For oss er det derfor viktig å påvirke til ordninger som passer vår medisinske tradisjon. Ikke minst gjelder dette spesialistutdanningen. Her foregår arbeidet innen UEMS (Union Européenne des Medicins Spécialistes), en paraplyorganisasjon for de forskjellige spesialiteters samarbeid. Legeforeningen var nylig vertskap for denne organisasjonens årsmøte. Legeforeningens innflytelse vises ved at visegeneralsekretær Hans Asbjørn Holm ble valgt som en av visepresidentene i organisasjonen.

Det er en tilsvarende organisasjon for primærmedisin, UEMO (Union Européene des Médicins Omnipracticiens). I Europa er det store sprik i vurderingen av primærmedisinens plass i helsevesenet. Den nordiske modellen er ingen selvfølge i mer sydlige land.

De underordnede sykehusleger har også sin europeiske organisasjon, PWG (Permanent Working Group of European junior hospital doctors). I de siste årene har de særlig arbeidet mot kommisjonen for å få inkludert underordnede leger i EUs arbeidstidsdirektiv. Også denne organisasjonen er opptatt av spesialistutdanningen og dens innhold.

Gjennom et tett samarbeid med de andre nordiske land, ofte også England, Irland og Nederland, danner vi en gruppering med felles ståsted i medisinsk tradisjon. Selv om vi er små hver for oss, utgjør vi samlet en ikke ubetydelig “maktstruktur” i det europeiske samarbeid.

For Legeforeningen er spesialistutdanningen og spesialitetenes innhold viktigste arbeidsfelt. Her har vi også innflytelse i kraft av vår kompetanse, selv om mange land har synspunkter som divergerer sterkt fra våre. Viktige tema er grensedragingen mellom første- og annenlinjetjenesten og spørsmålet om spesialisteksamen. CP (Comité Permanent des Medicins Europeens, eller Standing Committee of European Doctors) forsøker å påvirke EU-systemet i helsepolitiske og fagpolitiske spørsmål.

CP har ikke maktet å få en formell tilslutning til EU og blir derfor stående på sidelinjen. Organisasjonen er imidlertid opptatt av å finne en form og en arbeidsmåte som kan gi større innflytelse. Makter den det, vil vår deltakelse der bli viktig.

Legeforeningens internasjonale engasjement gir oss innsikt i andre lands problemer og mulighet for påvirkning i prosesser som kan lede frem til vedtak som automatisk blir gjeldende i vårt eget land. Derfor er det viktig å være med i de rette organer og gjøre en konsentrert innsats på de felter som er viktige for oss.

Hans Petter Aarseth
president

Anbefalte artikler