Tamoxifen - virkninger og bivirkninger

Redaksjonelt
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Det er 100 år siden Beatson fjernet ovariene hos en 33 år gammel pasient med avansert brystkreft. Hun respondertepåbehandlingen i 42 måneder noe som forårsaket et generelt aksept for denne behandlingen (1). En serie av endokrineterapiformer ble introdusert etter dette. De fleste er ikke i bruk lenger. Eksempler på endokrine behandlinger utenomkirurgisk eller stråleindusert kastrasjon, er bruk av høydose østrogen som nå er erstattet med tamoxifen, fjerning avbinyrer og androgene hormoner.

    Virkning og indikasjon

    Tamoxifen ble syntetisert i 1966 og tenkt brukt som et prevensjonsmiddel, men viste seg å indusere ovulasjon hosfertile kvinner. Preparatet er et antiøstrogen med delvis agonistiske effekter, som bindes kompetitivt tiløstrogenreseptor intracellulært. I tillegg har tamoxifen også effekter på vekstfaktorer som insulinliknende vekstfaktor1 (insulin-like growth factor-1 (IGF-1)) (2). De første kliniske data på effekt mot avansert brystkreft ble publisert i1971. Etter dette er tallrike studier publisert, og medikamentet har stort sett funnet sin rettmessige plass ibehandlingen av brystkreft både som adjuvant behandling og i behandlingen av avansert sykdom. Det pågår flereinternasjonale studier som søker å bringe klarhet i den ideelle behandlingstiden postoperativt. Hittil er det vist atto års behandling gir signifikant bedre resultater enn kortere behandling, mens det ikke foreligger data som viser atbehandling lenger enn to år er bedre. Flere arbeider har vist klar gevinst av adjuvant behandling (3). Ved avansertbrystkreft er tamoxifen 30 mg daglig anbefalt til pasienter med positiv eller ukjent hormonreseptorstatus somførstelinjebehandling. Behandlingsvarigheten vil her være avhengig av respons og gå frem til progrediering,gjennomsnittlig effekt er ca. ni måneder for de pasientene som responderer, men mange har langvarige effekter av dennebehandlingen.

    Bivirkninger

    Studier viser at tamoxifen tolereres godt av de fleste pasienter. Det er imidlertid flere svært plagsommebivirkninger. De viktigste er hetetokter, vektøkning opptil 10 kg, psykiske reaksjoner inkludert depresjon ogslimhinneproblemer. De senere årene er det imidlertid kommet data som kan tyde på at stoffet etter en viss tids brukkan indusere kreft i andre organer spesielt endometriet (4).

    I dette nummer av Tidsskriftet presenterer Anne Ørbo og medarbeidere en kasuistikk som omhandler tamoxifen ogendometriecancer med en gjennomgang av litteraturen (5). I denne artikkelen settes søkelyset på de nyttige effekter avmedikamentet, økt insidens av benigne lesjoner i endometriet og den sannsynlige økte insidens av endometriecancer. Denkumulative insidens av endometriecancer for alle kvinner behandlet med tamoxifen som adjuvant behandling, i de størsteamerikanske studiene er 0,9%, sammenliknet med 0,2% i kontrollgruppen (4). Dette betyr sju ekstra tilfeller avendometriecancer per 1000 tamoxifenbehandlede kvinner. Om dette er en sann økning eller skyldes en økt påvisning avlesjoner som ellers ville forblitt stumme, er fortsatt ikke klart. Det hevdes i tillegg at insidensen i de europeiskestudiene er lavere enn i de amerikanske. Imidlertid finnes det også slik Ørbo og medarbeidere skriver (5), flerestudier som ikke viser økt insidens av endometriecancer etter adjuvant behandling med tamoxifen. Denne alvorligeeffekten av tamoxifen er relevant først og fremst for pasienter som får adjuvant behandling og må selvfølgelig tasalvorlig. Om Ørbo og medarbeideres anbefalinger for kontrollopplegg for denne gruppen kvinner skal tas til følge, erdet for tidlig å si noe om (5). Samlet tyder data på at risikoen for å utvikle endometriecancer med tamoxifen 20 mgdaglig i to år, er minimal. Det er viktig også å ta i betraktning de svært gode tilleggseffektene av tamoxifen påhjerte- og karsykdommer og osteoporose, samtidig som effekten er veldokumentert på primær hormonreseptorpositivbrystkreft.

    Fremtidig adjuvant endokrin behandling

    Det pågår en kontinuerlig jakt etter nye endokrine medikamenter med økt effekt hva angår reduksjon itilbakefallsrisikoen etter primærbehandling for brystkreft. Samtidig ønskes toksisitetsprofilen bedret i lys av depubliserte observasjoner. Nye medikamenter bør også ha gunstige effekter på kvinners generelle helse så som hjerte- ogkarsykdommer og osteoporose. Varianter av tamoxifen med dokumentert mindre toksisitet er under utprøvning (toremifen,raloxifen og droloxifen), og rene antiøstrogener uten agonistiske effekter er syntetisert (2). Flere av de nyevariantene av tamoxifen synes å bibeholde flere av østrogenets positive effekter, har effekt på brystkreftsykdommensamtidig som bivirkningsprofilen er gunstig spesielt med tanke på karsinogenisitet (2). Dette er viktige momenter idettamoxifen nå er under utprøvning i store kjemoprevensjonsstudier hos kvinner med høy risiko for å utvikle brystkreft(2, 6). I tillegg kan moderne rene østrogen-aromatasehemmere være aktuelle alternativer for postmenopausale kvinner.Det er imidlertid viktig å understreke at tamoxifen er et av de største terapeutiske fremskritt i behandlingen avbrystkreft de siste 25 år, og at tamoxifen fortsatt vil være en av hjørnesteinene i behandlingen avhormonreseptorpositiv brystkreft både som adjuvant terapi og ved avansert sykdom.

    Bjørn K. Erikstein

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media