Mulige helseskader av et uheldig inneklima har fått mye offentlig oppmerksomhet de senere år. I massemediene skrivesdet om skolebygg med dårlig ventilasjon og renhold, om moderne boliger som er for tette og om bruk av nyebyggematerialer som fører til ulike helseplager. Massemediene tenderer til å overdrive helseskadene, kanskje fordidårlige nyheter synes å selge bedre enn gode. Forskere, konsulenter og andre rådgivere kan dessuten komme meduttalelser som enten blir mistolket eller som det ikke er tilstrekkelig vitenskapelig belegg for. Motivene for slikeuttalelser kan variere, men en forklaring kan være at jo mer oppmerksomhet, desto mer midler stilles til rådighet.
Det er viktig å identifisere og kvalifisere type og omfang av våre dagers innemiljøproblemer for å kunne vurderebetydningen i relasjon til andre problemområder i samfunnet. Vi tilbringer inntil 80-90% av vår tid innendørs, barn ogeldre enda mer. Derfor har inneklimaet potensielt stor betydning for folkehelsen.
Inneklima kan grupperes etter sted: boliger, barnehager, skoler, sykehus, sykehjem, transportmidler, kontorer ogindustriarbeidsplasser. De aller fleste vil gjennom livet oppholde seg på mange av disse stedene. Innemiljøet affisereross hovedsakelig gjennom luftens kvalitet. Samlet vil alle de steder vi oppholder oss representere et vell avinneklimafaktorer som påvirker oss løpende og over lang tid, men i ulike doser. Noen av faktorene kan ha samvirkendehelseeffekter. Derfor blir både forskning og problemløsning ofte komplisert.
Det er i dag gode holdepunkter for at noen innendørsfaktorer øker risikoen for enkelte plager og sykdommer eller atde kan forverre symptomer (1). Samlet vil disse plager medføre bruk av helsetjenester og medisiner og føre til lavereproduktivitet i arbeidslivet. Dårlig inneklima har derfor nasjonaløkonomisk betydning ved at sykefraværet påvirkes oghelsevesenet belastes.
Noen av plagene knyttet til inneklima er godt dokumenterte, og det er nok kunnskap til å iverksette forebyggendetiltak. For eksempel øker eksponering for radon risikoen for lungekreft, også ved eksponeringsnivåer som forekommernaturlig i enkelte geografiske områder i vårt land (2). Ved oppføring av bygninger, spesielt i utsatte områder, må manta hensyn til radonrisikoen, og i enkelte hus med høyt radonnivå er det behov for omfattende renovasjon.
Passiv røyking gir irritasjon av øyne og slimhinner og kan forverre symptomene hos astmatikere (3) og brystsmerterhos hjertepasienter (4). Eksponering av barn for passiv røyking øker risikoen for både øvre og nedreluftveisinfeksjoner, som bronkitt, lungebetennelse, forkjølelse og ørebetennelse, og det kan redusere barnaslungefunksjon (3). Det er også vist at passiv røyking øker risikoen for lungekreft (3). Også på dette området erkunnskapen tilstrekkelig for å sette i gang forebyggende tiltak som reduserer røyking, selv om kunnskapen om hvordandet effektivt skal gjøres, er mangelfull.
De fleste fagfolk er i dag enige om at allergisykdommer og andre overfølsomhetstilstander synes å øke i hyppighet.Om økningen er stor eller liten, kan ingen på en autoritativ måte uttale seg om. Man kan heller ikke angi fullt utplausible forklaringer på en slik økning. Hvor stor del som eventuelt skyldes endringer i innemiljø, er ogsåuklart.
Nyere undersøkelser har likevel vist at symptomer fra luftveiene kan relateres til opphold i bygninger med fuktighetog mugg (5). Fuktige bygninger er et kjent fenomen under andre og varmere himmelstrøk, men det ser også ut til å væremer utbredt i de nordiske land enn tidligere antatt. I vårt kalde klima er årsaken oftest vannskader fra tak,pipelekkasjer eller kondens i tette bygninger med dårlig ventilasjon. Fuktighet, særlig hvis den er kombinert medvarme, skaper grobunn for både sopp og midd som kan gi allergiske symptomer fra luftveiene. Også ikke-allergikere kanfå liknende symptomer. Mekanismene for disse effektene er foreløpig ikke fullt ut forklart, noe som understrekerbehovet for mer forskning. Men alt i dag er risikoen tilstrekkelig dokumentert til at forebyggende tiltak børiverksettes ved å forebygge fuktighet og vekst av sopp og midd.
Andre faktorer som har fått betydelig interesse og som tillegges økende betydning, er støv, partikler og ulikeflyktige organiske forbindelser (6, 7). Risikoen knyttet til slike forhold er fremdeles uklar, og de symptomer ogklager som relateres til slik eksponering, er som oftest uspesifikke eller vanlig forekommende i befolkningen. Det erderfor et stort behov for videre avklaring også her.
Inneklimaets rolle for spredning av luftveissmitte kan være en annen vesentlig mekanisme av betydning forfolkehelsen - vesentlig fordi luftveisinfeksjoner er så vanlige. Det er velkjent at risiko for infeksjoner øker blantbarn i barnehager (8). For barn skjer spredningen både ved direkte kontakt og som luftbåren smitte. Det er nylig vistat å dele kontor øker risikoen for forkjølelse (9). Å få avklart om ventilasjonsforholdene eller andreinneklimafaktorer øker infeksjonsspredningen, blir da viktig. Kunne vi forebygge infeksjoner ved å bedre inneklimaet,for eksempel ved bedre luftskifte, ville selv en liten reduksjon av risiko være regningssvarende.
For å prioritere innsats for å bedre innemiljøet som helhet, trenger vi å kjenne til de ulike eksponeringer ibefolkningen, helseeffektene av slike eksponeringer og hensiktsmessighet og kostnad ved forebyggende tiltak.Forskningsfeltet er bredt, og kan deles inn i tre hovedområder: forskning rettet mot befolkningen, mot miljøet og motteknologien. Slik forskning må være tverrfaglig. Medisinsk forskning er en nødvendig del for å identifisere type ogomfang av helseplagene. De nye spesialområdene kalles gjerne miljømedisin og miljøepidemiologi. De bygger bro mellommedisin og det mer tradisjonelle fagområdet omgivelseshygiene. Dette forskningsområdet er basert på naturvitenskapeligedisipliner og er utviklet for å studere omgivelsesfaktorer både innendørs og utendørs. Inn i dette bildet kommerteknologiske fag, så som arkitektur, bygningsfag, oppvarming, ventilasjon og luftavkjøling.
Menneskelig helse og velvære bør være rettesnor i arbeidet med inneklima. Man bør ikke bare konsentrere seg omforhold som er knyttet til risiko for sykdom. Det er viktig også å vektlegge de sider av omgivelseshygienen som skaperkomfort og et psykososialt og fysisk trivelig miljø. Det påhviler byggherrer og andre aktører å ta i bruk denkompetanse som finnes, velge gode miljøløsninger og fremfor alt være sitt ansvar bevisst med kvalitetssikring avbyggeprosessene. Gjør man det, kommer man langt i å skape et godt innemiljø.
Bodolf Hareide