Albumin utvinnes fra humant plasma. Forbruket er økende, og det er fare for at vi i fremtiden må importere albuminfra utlandet - til en pris av 25-30 kroner per gram. Ved Rikshospitalet ble det i 1994 gitt 6194 enheter 4% albumin à250 ml og 4526 enheter 20% albumin à 100 ml. Dette representerer 3,8 millioner kroner av et medikamentbudsjett på 45,5millioner kroner.
Albumin brukes som volumsubstitutt og til behandling av hypoalbuminemi. Da det ble endelig fastslått at det ikkelenger er indikasjon for å bruke humant plasma for å behandle ren hypovolemi (1), gikk flere sykehus ut og informerteom at 4% albuminløsning kunne erstatte plasma. Dette preparatet har et kolloidosmotisk trykk langt lavere enn plasmas,det er svært dyrt sammenliknet med kunstige kolloider som dekstraner og polygelin, og enkelte forfattere har antydet atalbumin gitt ved hypovolemi kan ha negative effekter. Vi skal vokte oss vel for å gå inn på debatten om krystalloiderversus kolloider generelt, men kan slå fast at en rekke større traumesentre synes å foretrekke krystalloider (2, 3),som også er langt billigere. Mange hjertekirurgiske sentre har for lengst gått over til å fylle hjerte-lunge-maskinenkun med Ringer-acetat. Her dreier det seg om volumer opptil 2000 ml, og elektrolyttløsninger synes effektive også somvolumsubstitutt under og etter åpen hjertekirurgi (4).
Norske sykehus har angitt ganske varierende praksis for valg av volumsubstitutt (5). Det samme gjelder sykehus innenEU. Sanguis-gruppen har på oppdrag av The European Commision sett på forbruk av blodprodukter, albumin og kunstigekolloider ved 158 kirurgiske avdelinger ved til sammen 43 undervisningssykehus i ti EU-land (6). Undersøkelsenbekrefter mangel på standardisering. Eksempelvis varierte bruken av plasma fra null til 100% ved operasjon forabdominalt aortaaneurisme. Det samme gjaldt bruken av albumin og kolloider. Selv ved kolecystektomi varierte bruken avalbumin fra null til 67% ved sykehusene. Det er verd å merke seg at hos de aller fleste pasientene som ble behandletmed blodprodukter, var det ikke angitt noen indikasjon i journalen. Hos bare 13% av pasientene som fikk albumin, vargrunnen angitt, de fleste begrunnelser ble for øvrig funnet i belgiske journaler. Bruken av albumin og kunstigekolloider var høyere i Nord-Europa enn i middelhavslandene. Undersøkelsen påviste at forskjellene ikke bare var storemellom landene, men også mellom de enkelte sykehus i samme land.
I dette nummer av Tidsskriftet tar Erik Fosse & Hans Erik Heier (7) opp bruken av albumin ved oslosykehusene. Fordidet ikke finnes noen dokumentasjon som viser at albumin 4% bør foretrekkes som volumsubstitutt, ble utleveringen avdette preparatet fra Blodbanken ved Ullevål sykehus stanset i mai 1994. Jeg er noe forundret over at det tok hele seksår fra albumin 4% ble introdusert ved Ullevål sykehus, til det ble trukket tilbake. Det er å håpe at preparatet endeliggår ut som volumsubstitutt også ved andre sykehus.
Når det gjelder bruken av 20% albuminkonsentrat til behandling av hypoalbuminemi er forholdene vanskeligere. Det erhevet over enhver tvil at lave serum-albuminverdier (, 25 g/l) hos intensivpasienter er et alvorlig funn som erassosiert med betydelig økt morbiditet og mortalitet (8, 9). Lave serum-albuminverdier sees ofte hos pasienter medflerorgansvikt. Det er derimot ingen studier som overbeviser om nytten av å gi albuminkonsentrat rutinemessig hos slikepasienter.
Selv hos pasienter med store albumintap som skyldes levercirrhose, synes det vanskelig å vise at albumintilskudd harfordeler fremfor andre kolloider (10). Det er lett å være enig med Fosse & Heier i at det ikke er grunnlag for å gialbumininfusjon rutinemessig til intensivpasienter uten at det foreligger klare indikasjoner, noe som bare synesdokumentert ved enkelte tilstander med store albumintap som peritonitt, septikemi og hemodialyse (11). I alle tilfellerbør i dag all bruk av blodpreparater begrunnes og dokumenteres i legejournalen. Uten tvil vil også forbruket avalbuminkonsentrat reduseres ved mange norske sykehus dersom alle som bestiller albumin, må angi indikasjon.
Jan-L. Svennevig