16.11.2006: De fleste kreftformer kan bare kureres i lokalt stadium, og det er derfor et sterkt behov for nye behandlingsformer med systemisk rekkevidde. Kirurgisk behandling og stråleterapi er av natur kun rettet mot lokalisert sykdom, mens cellegiftbehandling har begrenset spesifisitet. Immunterapi er prinsipielt attraktivt fordi behandlingsformen kan kombinere spesifisitet og systemisk rekkevidde. Det har i over 30 år vært antatt at immunsystemet beskytter mot utvikling av kreft (1). Ifølge teorien om immunovervåking blir tumorceller eliminert i tidlig fase, slik at mange krefttilløp aldri blir klinisk...

16.11.2006: Carrera og medarbeidere viste i 1995 at det var mulig å få forsøksdyr til å danne antistoffer mot kokain ved å gi kokainvaksine (1). De fant videre at slike immuniserte dyr hadde mindre uttalte sentralnervøse virkninger sammenliknet med kontrolldyr, når de ble tilført kokain. Deres studier var starten på en periode der man med økende interesse studerer hva vaksiner kan bety innen rusmiddelfeltet. Det er nå vist at injeksjon av en rekke rusmidler, inkludert nikotin, som gir tilnærmet de samme akutte og kroniske effektene i hjernens mesolimbiske-striokortikale system som andre rusmidler, koblet...

16.11.2006: I Tidsskriftet nr. 19 – 22/2006 publiseres flere artikler om vaksinasjon. Artiklene er redigert av Preben Aavitsland og Petter Gjersvik. Bildet illustrerer sentrale celler ved slimhinneimmunitet: Dendrittiske celler med sine utløpere i tarmlumen «snorkler» etter vaksineantigener eller patogene tarmbakterier og tar med seg antigener til nærmeste lymfeknute, der immunresponsen igangsettes. Nr. 22/2006

16.11.2006: Det er sagt at intet annet helsefremmende tiltak har reddet flere menneskeliv enn innføringen av vaksiner for å forebygge sykdom. Helt siden Edward Jenner inokulerte James Phipps med kukopper i 1796, har vaksiner vært basert på bruken av svekkede eller inaktiverte mikrober eller ulike bestanddeler av disse. Tradisjonelle vaksiner har vært svært effektive mot en rekke sykdomsfremkallende bakterier og virus som poliomyelitt, kopper, kikhoste og stivkrampe, men har vært mindre vellykket i bekjempelse av infeksjonssykdommer der effektive cellulære immunresponser står sentralt, slik som hiv...

02.11.2006: De som opplevde 1950-årene og tiden før det, husker med gru angsten for å få poliomyelitt. Alle kjente noen som var rammet, og flere av disse ble merket for livet. Håpet kom i 1956 med den første poliovaksinen, en inaktivert vaksine som måtte gis ved injeksjon. Men det var først da den såkalte levende vaksinen kom på markedet ti år senere – den som ble gitt som dråper rett i munnen – at det ble mulig å vaksinere store deler av verdens befolkning. I dag er poliomyelitt sjelden og regnes som utryddet i Europa og på det amerikanske kontinentet (1). Hensikten med å gi poliovaksinen oralt, direkte...

02.11.2006: I Tidsskriftet nr. 19 – 22/2006 publiseres flere artikler om vaksinasjon. Artiklene er redigert av Preben Aavitsland og Petter Gjersvik. Bildet illustrerer sentrale celler ved slimhinneimmunitet: Dendrittiske celler med sine utløpere i tarmlumen «snorkler» etter vaksineantigener eller patogene tarmbakterier og tar med seg antigener til nærmeste lymfeknute, der immunresponsen igangsettes. Nr. 21/2006

02.11.2006: Reisevaksinasjon kan betraktes som en forsikring for den enkelte og bidrar i tillegg til redusert spredning av smittsomme sykdommer fra land til land. Det er neppe mulig å beregne risikoen for å få en gitt infeksjonssykdom for en uvaksinert person som reiser til et gitt område (1), og sykdomsrisikoen i lokalbefolkningen kan ikke uten videre overføres til besøkende. Det kan være betydelige sesongvariasjoner, og lokalbefolkningen kan gjennom sine barnevaksinasjonsprogrammer være beskyttet mot sykdommer som gulfeber, japansk encefalitt eller skogflåttencefalitt. Vanligvis har turister lavere...

02.11.2006: Hvert år blir 5 – 10 % av alle nordmenn syke av influensa, og kanskje like mange smittes uten å vite om det. Influensa er en av hovedårsakene til luftveisinfeksjoner og en viktig årsak til sykehusinnleggelse og død, spesielt blant eldre mennesker. Vaksine er et viktig redskap i å forebygge sykdommen. Mange land, deriblant Norge, har anbefalinger for bruk av vaksine, men det distribueres langt færre doser enn det anbefalingene skulle tilsi. Influensavirus forandres stadig, det er derfor nødvendig å endre vaksinen hvert år. Neste gang et dramatisk forandret virus oppstår og utløser en ny...

19.10.2006: I Tidsskriftet nr. 19 – 22/2006 publiseres flere artikler om vaksinasjon. Artiklene er redigert av Preben Aavitsland og Petter Gjersvik. Bildet illustrerer sentrale celler ved slimhinneimmunitet: Dendrittiske celler med sine utløpere i tarmlumen «snorkler» etter vaksineantigener eller patogene tarmbakterier og tar med seg antigener til nærmeste lymfeknute, der immunresponsen igangsettes. Nr. 20/2006

19.10.2006: Hensikten med denne artikkelen er å peke på de spesielle utfordringer som reiser seg i forbindelse med evaluering av vaksinasjonsprogrammer. I artikkelen vil vi først beskrive hovedprinsippene i økonomisk evaluering, vise to eksempler der metoden er blitt anvendt på vaksiner og deretter drøfte noen av de metodeproblemer man står overfor i økonomisk evaluering av vaksiner. Et gjennomgående element vil være en norsk økonomisk evaluering av pneumokokkvaksine (1). Økonomisk evaluering Det sentrale ved økonomisk evaluering er å kvantifisere kostnader og helseeffekter ved ulike behandlinger...

19.10.2006: Vår egen historie har vist at økonomisk utvikling, mindre fattigdom og en jevnere fordeling av godene bidrar vesentlig til bedret folkehelse. Sengene som vikingtidens og middelalderens folk sov i, var korte – ikke fordi de sovende «halvsatt med sverdet i hånd, klare til kamp», men fordi folk flest var kortvokste, et resultat av den onde sirkelen av gjentatte infeksjoner og dårlig ernæring. Man antar at bedret folkehelse i vår del av verden først og fremst var en konsekvens av den sosioøkonomiske utviklingen. Holdningen til helse og utvikling i fattige land i 1960- og 70-årene var i stor grad...

19.10.2006: Mycobacterium tuberculosiser en av de mest utbredte sykdomsfremkallende mikrobene vi kjenner. Omtrent en tredel av verdens befolkning er smittet. Mellom to og tre millioner mennesker dør av tuberkulose hvert år, mens det er ca. 9 – 10 millioner nye tilfeller av aktiv sykdom (1). HIV-smittede med latent tuberkulose utvikler aktiv sykdom på et tidlig stadium av immunsvekkelsen, og dette er en viktig årsak til at tuberkuloseproblemet øker. I tillegg er det enorme utfordringer i behandlingen, som involverer bruk av 3 – 4 legemidler samtidig over lang tid. Dette krever mye av både pasient og...

05.10.2006: I Tidsskriftet nr. 19 – 22/2006 publiseres flere artikler om vaksinasjon. Artiklene er redigert av Preben Aavitsland og Petter Gjersvik. Bildet illustrerer sentrale celler ved slimhinneimmunitet: Dendrittiske celler med sine utløpere i tarmlumen «snorkler» etter vaksineantigener eller patogene tarmbakterier og tar med seg antigener til nærmeste lymfeknute, der immunresponsen igangsettes. I dette nummeret

05.10.2006: Edward Jenner (1749 – 1823) beskrev vaksineringsprinsippet i 1796 (1). Koppeepidemier var et stort problem i Jenners samtid, kopper var en infeksjon som forårsaket stor barnedødelighet og i tillegg vansiret en betydelig del av verdens befolkning. Letaliteten var over 30 % (2). Ved sitt forsøk der han vaksinerte gutten James Phipps (fig 1), viste Jenner at kroppen kunne utvikle en motstand mot koppeinfeksjon dersom man tidligere hadde gjennomgått en immunrespons mot det nær beslektede kukoppeviruset. Uten å vite det, hadde Jenner oppdaget ervervet immunitet og immunologisk hukommelse, og tatt...

05.10.2006: Moderne vaksinehistorie begynner med koppevaksinen i 1796. Starten bygger på kombinasjonen av en skarp observasjon og flaks (1). Først omkring 100 år senere, da verden fikk forståelse for bakterienes rolle i infeksjonssammenheng, kom grunnlaget for et systematisk arbeid. En rekke bakterier ble dyrket, drept og forsøkt som vaksiner. Vellykket behandling av difteri og tetanus med antitoksin fra hest ga grunnlag for utvikling av toksoidvaksiner. Med virologien kom virusvaksinene. Genteknologiens fremvekst ga store forhåpninger om nye vaksinemuligheter, men de er til nå bare i beskjeden grad...

05.10.2006: Vaksiner er et klassisk eksempel på det såkalte forebyggingsparadokset. Vellykket forebygging gjør den forebyggede tilstanden usynlig. Vi glemmer at den eksisterer. Dermed blir eventuelle negative effekter av det midlet som benyttes, dominerende i folks oppfatning av problemstillingen. Samtidig må vi innse at de første vaksinene langt fra var ufarlige. Da koppevaksinen ble tatt i bruke i 1796, foregikk det ingen systematisert produksjon og slett ikke noen kvalitetskontroll. Vaksinen ble bokstavelig talt overført fra arm til arm – og kunne medføre overføring av andre sykdommer, som hepatitt B...