02.06.2005: Så sent som sommeren 1948 bestemte den svenske regjeringen at man skulle begynne undervisning av medisinstudenter, fra høstsemesteret 1949. På den tiden fantes det ikke noe universitet i Göteborg. Dermed hadde man etablert en medisinsk høyskole i landets nest største by. Høyskolen skulle utgjøre et frittstående læresete, men man forutsatte et visst samarbeid med den allerede eksisterende Göteborgs högskola. Senere, i 1954, fikk denne høyskolen status som universitet (1). Vedtaket i 1948 var det foreløpige punktum på en diskusjon som hadde pågått i nesten 200 år. Den medisinske høyskolen skulle...

02.06.2005: De nordiske landene har et nært historisk og kulturelt fellesskap, et noenlunde likt utdanningssystem og for Norge, Sverige og Danmarks vedkommende et språklig fellesskap. Landene har i mange år hatt et felles arbeidsmarked og nært politisk samarbeid formalisert gjennom en rekke avtaler. Også de nordiske lands legeforeninger har tradisjonelt hatt et nært samarbeid, både gjennom sine sentralstyrer og mellom fagmiljøene og spesialforeninger og vitenskapelige selskaper. Det arrangeres flere felles nordiske kurs og regelmessige nordiske kongresser i flere spesialiteter. Sentralstyrene i de...

02.06.2005: Upplösningen av den svensk-norska unionen är ett exempel på en fredlig separation mellan två brödrafolk. Förhandlingarna som ledde fram till denna ägde rum i Karlstad sommaren 1905. De svenska och norska delegationerna förhandlade fram avtalet i ordenshuset vid stora torget i Karlstad (fig 1). 1955 reste innevånarna i Värmland ett fredsmonument på stora torget i Karlstad för att markera femtioårsminnet av unionsupplösningen. En del av inskriptionen lyder: Fred främjar folkförståelse (fig 2). Av geografiska och kulturella skäl har just förståelsen mellan värmlänningar och norrmän varit god...

02.06.2005: Som medisinstudenter i Norge i 1950-årene fikk vi gjentatte ganger høre om Armauer Hansen, nordmannen som var den første som knyttet en bestemt bakterie sammen med en bestemt sykdom – lepra. Men det er ofte farlig å leve på slike «minnen från fornstora da’r», de blir så lett en sovepute. Fra mikrobiologiens barndom i slutten av 1800-tallet og i hele det forrige århundret er det ikke mange norske bidrag som rager over gjennomsnittet, og det er ikke mange minneverdige vitenskapelige bidrag fra norske mikrobiologer. Jeg våger å trekke frem en begivenhet fordi den representerer en spire til det...

02.06.2005: Telefonen ringer kl 0030. Jeg har bakvakt. Tidlig mandag morgen. Medisinsk avdeling er fylt opp. Flere pasienter koster hundretusener av kroner i bøter for sykehuset. Vakthavende assistentlege ber om tillatelse til å sende et par pasienter til andre sykehus for å lette trykket. Kl 0030 mandag morgen må eldre «ferdigbehandlede» pasienter sendes noen mil i ambulanse. Dette er bakvaktens ansvar. Man kan omdirigere ambulansene til andre sykehus. Det er en omstendelig prosess som omfatter bakvaktene på de andre akuttsykehusene. Å skrive ut en pasient er enklere. På et overfylt universitetssykehus...

02.06.2005: En solskinnsdag i slutten av mai satt han plutselig der, i pauserommet på operasjonsavdelingen, på det lille sykehuset, langt ut mot havet på Vestlandet. Han var den nye svenske anestesilegevikaren. Jeg var assistentlege ved kirurgisk avdeling, fri og frank. I tiden etter vårt første møte tok jeg flere pauser enn jeg pleide å gjøre. Den svenske vikaren tok pauser han også. Han var både sjarmerende og trivelig. Vi ble etter hvert bedre kjent. Vi feiret 7. juni sammen, for han visste faktisk at den dagen ble markert for å minnes oppløsningen av den norsk-svenske unionen i 1905. Det imponerte meg...

02.06.2005: Jeg var 13 år og alene i Doktorgården med to småsøsken. Far, distriktslegen, og mor var tatt av tyskerne. Slekten trådte til, og vi havnet i Oslo. Jeg forstod fort hvorfor mor hadde sendt så mange pakker med mat dit. Fenomener som det å stå i kø for melk og ynkelig småsild var ukjente for meg, og sild stekt i tran var vanskelig å spise. Men noe av det nye var også godt: Mine søskenbarn fikk suppe på skolen og fortalte om god smak og kjøttbiter – «svenskesuppe». Jeg hørte ordet Svenska Norgehjälpen for første gang. Fra Sverige kom både penger og pakker. Det hjalp godt. Jeg husker en stor eske...

02.06.2005: Dagens Hurtigrute bruker 11 døgn på turen Bergen-Kirkenes-Bergen. I 1905 brukte D/S Hera samme antall døgn på turen Trondheim-Kirkenes-Trondheim. Rasmus Hansson (1859 – 1934) var primus motor bak Nordkap-Varangerfærden i 1905, og sammen med Isak Kobro (1867 – 1953) gav han ut en bok om reisen (1), som nå skal utgis på ny som faksimile (2). Hansson var en sentral skikkelse i Den norske lægeforening, der han var generalsekretær i en årrekke fra 1899. Reisen skjedde samme år som Norge fikk sin selvstendighet, noe som satte sitt preg på livet om bord og stedene legene besøkte. Det var politiske...

02.06.2005: Det er ofte nyttig å se oss selv og Norden utenfra. Briten David King er forskningsrådgiver for den britiske regjeringen og har ingen spesiell motivasjon for å skrive om Norden. I en artikkel i Nature i juli 2004, med tittelen «The scientific impact of nations», påpeker han fordelene ved et sterkere nordisk eller skandinavisk samarbeid innen forskning (1). Et slikt samarbeid ville gjøre forskningen i de nordiske landene mer synlig på den internasjonale arenaen og gi Norden en gjennomslagskraft på nivå med de største forskningsnasjonene i Europa, slik som Tyskland og Storbritannia. King...

02.06.2005: «[D]en norske læge, som giver oplysninger om vore forhold, bør gjøre udgiveren, hr. friherre v. Notthaft opmerksom paa, at der intet land er, som hede «Schweden und Norwegen», men to lande: Norwegen (paa sin plads under N) og Schweden (paa sin plads under S).» Slik lyder det i en bokomtale i første nummer av Tidsskrift for Den norske lægeforening (Tidsskriftet) i 1905 (1). Sitatet viser at den nasjonale bevissthet i Norge var velutviklet allerede før unionsoppløsningen. Gjennom 1905-årgangens 962 sider finnes det for øvrig få spor av den pågående og omfattende politiske prosess som ledet til...